På den annen side har vi de kroniske livsstilssykdommene som gradvis blir verre år for år. Medisiner kan lindre symptomer men stopper ikke den langsomme symptom forverringen i kroppen.
Eksempler på livsstilssykdommer er koronar hjertesykdom (hjerteinfarkt og angina), hjerneslag, høyt blodtrykk, visse typer kreft, type 2-diabetes, KOLS, benskjørhet, depresjon, medikamentmisbruk, overvekt og artrose ref. NHI.
Det blir videre anslått at rundt 75% vil dø av en livsstilsykdom istedenfor naturlig alderdom, ref. forskning.no. Utfordringen med dette er at mange får dramatisk nedsatt livskvalitet de siste årene av livet, og blir en fast kunde i et overbelastet helsevesen.
Forskning viser også at helsevesenet sliter med å oppnå målsettingen med behandling av de mest vanlige livsstilssykdommene, ref. Tidsskriftet for legeforeningen.
Satt på spissen kan vi si at løsningen er ikke et bedre helsevesen som skal behandle syke mennesker, men at vi blir friskere og ikke trenger helsevesenet sine tjenester.
Vi kan ha god økonomi som gamle, men om helsen svikter har vi liten glede av pengene.
Spørsmålet da er hvordan får vi en friskere alderdom om ikke det skal skje via et godt helsevesen? Svaret kan ligge på flere plan. Det ene er hva som gjør oss syke i utgangspunktet. Det andre i hva vi ser på som effektiv behandling av problemet.
Holdningen til mange pasientgrupper er at vi må få bedre behandlingsmetoder, eller finne noen nye. Dette gjelder kanskje spesielt for kronisk utmattelse som begynner å bli en stor andel mennesker. Her er det utfordrende med gode diagnoser eller effektive behandlingsmetoder. Samme med presise tester for å avdekke diagnosen.
La oss ta en metafor. Du har en plante, den ser vissen og slapp ut. Hva gjør du? Sjekker du stamtreet, genene og foreldrene til planten for å se hvor noe kan ha godt feil? Eller tenker du at det er noe med miljøet som skaper problemet, og at den vil komme seg med riktig næring, lys, vann og varme?
Hva om vi leter på feil plass? Hva om vi har hengt oss opp i den medisinske diagnosemodellen, og troen på at noe må måles og diagnostiseres for å kunne bedres?
Jeg håper at du tenker på det siste.
Utfordringen er at med planter eller dyr så skjønner vi dette konseptet. Alle levende organismer har sine spesifikke krav til miljøet rundt seg for å være friske og ha det bra.
Mennesker er ikke noe unntak! Tilpasningsevnen vår er begrenset. På et tidspunkt har vi brukt opp tilpasningkapasiteten og symptomene kommer. Løsningen ligger da i livsstil og miljø. Der finner vi faktorene som kan bedre eller reversere kronisk sykdom. Når vi leter på rett sted i tråd med fysiologien vår.
Det er mange kroniske sykdommer som ikke kan "behandles". De må endres og den prosessen må vi selv ta og være i førersetet. Vi må ta ansvar for egen helse, finne faktorene som påvirker hver enkelt av oss, og endre forutsetningene.
Vi kan ikke bestemme å være friske eller ha skyld i det som skjer oss. Men vi kan bestemme hvordan vi forholder oss til egen helse, og ta ansvar for gode prosesser videre.
Gir dette mening for deg?
Lik og del videre.
