søndag 21. desember 2014

Behandling av kroniske muskelsmerter

Noe ny kunnskap har funnet veien til klinikken, men først og fremst har langt flere puslespillbiter fra bildet som heter "god helse" kommet på plass til en helhet. Der all kunnskap som vi har samlet siste 5 årene nå begynner å gi mening i nye sammenhenger.

Det har gitt klarhet og nye verktøy for systematisk å kunne hjelpe klientene våre til bedre helse, bedre funksjon og bevegelse, og ikke minst mindre opplevelse av smerte.

 Det kan være mange faktorer som spiller inn, og det eneste vi vet er at nervesystemet er i en form for "alarm" modus som gjør at smerter blir en konsekvens. Vi vet også at det aldri er noe "galt" med muskler og ledd som direkte gir kroniske smerter selv om det er lett å tro akkurat det.

Siden vi ikke eksakt kan vite hva som trigger smertene trenger vi en annen innfallsvinkel til det.

Den er som følger; D.R.E.S.S. deg opp for et bedre liv!

Diet = kosthold
Rest = hvile og søvn
Exercise = aktivitet
Stress = både åpenbare stressfaktorer og skjulte
Supplement = kosttilskudd etter behov



 
Kroppen din er ment å skulle være selvhelbredene, selvjusterende og i biokjemisk balanse gjennom ulike systemer som avstemmer seg i forhold til hverandre, inkludert nervesystemet. 

Så hvis den fungerer slik, hvorfor har du da plagene dine?


I teorien har vi et perfekt system som vedlikeholder seg selv, men det har noen forutsetninger vi trenger å ta vare på. Vi bør i  minst mulig grad ødelegge systemet gjennom livsstilen vår!

Det perfekte designproduktet kan bli hemmet av dårlig kosthold og lav tilgang til nødvendige næringsstoffer. Vi kan utvikle en dårlig bakterieflora i tarmsystemet, opparbeide oss lekk tarm, mangle nødvendige enzymer for full nedbryting av maten vi spiser, ha parasitter på besøk i tarmen, hormonubalanser, dårlig nattesøvn, kroniske stressfaktorer i det daglige, mangel på gode sosiale relasjoner, eller mangel på daglig aktivitet for å nevne noe.


Jeg følger tankegangen og systematiseringen til livsstilsmedisin i arbeidet mitt, uten å stille diagnoser, men med formål og avdekke potensiale for bedring på de ulike områdene som kan påvirke kroniske muskel og leddplager.



Som terapeut er jobben min å avdekke potensiale for bedring, - og ikke minst veilede deg gjennom prosessen!


Det inkluderer å se på alle disse faktorene, gjennom din egen historie, gjennom laboratorietesting, sjekk av muskelubalanser og struktur, bedre øvelser for bevegelsesmønster, bygge opp mindre belastning på vektbærende ledd, dele erfaring tilgjengelig via andre klienter og fagmiljø, og med det kunne skape bedre forutsetninger for deg i prosessen din.


Er det mulig å garantere noe som helst i en slik prosess? Nei.

Vi kan legge til rette for at bedring skal skje gjennom alt som er nevnt over her, og vi kan ha realistiske forventninger til det basert på det vi vet er mulig.


Men det vi ser er at når funksjon bedres og vi avdekker de skjulte stressfaktorene blir det alltid en bedring av et eller annet.


Dette er det vi brenner for og vil hjelpe deg med om du ønsker veiledning til bedre helse.

-------------------------------------------------------------------------


-------------------------------------------------------------------------





torsdag 13. november 2014

Smertebehandling - og hvorfor den ikke virker!

Kronisk smerte rammer rundt 30 prosent av den voksne befolkningen og er den viktigste årsaken til langtidssykefravær og uførhet. Kronisk definert som smerter du har over 3-6 måneder. Forekomsten øker med alderen, og kvinner er mer utsatt enn menn. 


Vi har i dag et fantastisk helsevesen som skaper mirakler innenfor akuttmedisin og kirurgi ved ulykker og en del sykdomsstilstander.

Når det gjelder kroniske livsstilsykdommer og kroniske smerter er tilstanden en helt annen, og vi har ingen virkelige gode behandlingsmetoder for denne pasientgruppen som går med langvarige uspesifikke plager.


Det finnes en enkel grunn til at dagens smertebehandling fungerer dårlig, nemlig at "smerter" ikke kan "behandles".

Smerter er symptom på underliggende årsaker, men kan bli et problem i seg selv og etterhvert oppstå uten noen tilsynelatende god grunn. Det gjør at jakten på smerten blir som å jakte spøkelser - du kan ikke se dem, men "vet" at de er der.

"Kunnskap anno 2017 tilsier at det er umulig å vite eksakt hvorfor du har kroniske smerter."

En rekke ulike hjernenettverk skaper i sum det vi opplever som smerter basert på en tolkning. Den gode nyheten er at den samme forskningen forteller oss en del om mekanismene bak kroniske smerter som kan være nyttige å vite om.

Om vi ikke kan behandle smerter så kan vi gjøre noe annet.
Nemlig behandle mennesker med kroniske smerter! Det betyr i praksis gjøre alt vi kan for at en person skal fungere så bra som mulig. Legge til rette for at kroppen får helbrede seg selv og oppnå homeostase - eller balanse på alle mekanismene som skal holde oss friske. Samt skape trygghet i hjernenettverkene for å slå av alarmsystemet. Der kan vi gjøre mye!


Smerter er hjernens respons på truende input, eller tolkning av de ytre og indre omgivelsene.

Ramachandran said that “pain is an opinion” — which sounds like a flaky New Age mind-over-matter theory.  

 Men Ramachandran er ingen mystiker eller guru: han er neurolog og forsker.


 En annen kunnskapsrik forsker er Lorimer Moseley, en av de fremste på smerteforståelse i dag.

100% of the time, pain is a construct of the brain.
Lorimer Moseley, from his surprisingly funny TED talk, Why Things Hurt

 Men hva betyr dette i praksis for behandlingen av mennesker med kroniske smerter?

Hvis det er slik at all input til hjernen bidrar til en status, som enten tolkes til å være ok eller til å være truende, der sistnevnte kan gi grunn til at "alarmklokkene" trigges og vi opplever smerte...

Så betyr det at alle aspekter av et menneskes liv må vurderes for å avdekke både "skjulte" stressfaktorer og de mer opplagte som vi kanskje vet om. 

Det betyr at følgende forhold bør sees på og være gjenstand for potensiell endring:

- sosiale forhold og relasjoner
- fysisk eller mentalt stress
- kosthold, intoleranser eller inflammasjonstriggere, mangel på næringsstoffer
- aktivitetsnivå
- søvnmønster
- struktur eller holdning, muskulære spenninger, nedsatt bevegelighet
- hormonubalanser, stoffskifte
- dysbiose (ubalanser i tarmfloraen inkludert sopp og parasitter)
- lekk tarm
- mental helse, overtenking, bekymring
- ?


Alle disse punktene er det mulig å påvirke for å få en endring av smertenivåeet. Kroppen vår tilpasser seg konstant til miljøet og inputen som kommer fra omgivelsene. Dette gjelder på både godt og vondt. Kunsten er å påvirke på en måte som gir de resultatene vi ønsker.

En annen konsekvens av dette er at vi som behandlere må tenke helhet i kontakt med klientene.

"Etter at lege har utelukket alvorlige sykdommer bak smertene gjenstår punktene over her."

Der alle må vurderes for å finne de mest sannsynlige årsakene til at akkurat "min" klient har sine problemer.

Laboratorietester på hormonbalanser, matintoleranser, lekk tarm, dysbiose og parasitter er blant verktøyene som brukes for å avdekke hva som egentlig skjer med helsen din.

Vi må avdekke eventuelle disposisjoner for kroniske plager, finne triggerne som utløste det som bare var en disposisjon, og avdekke hva som vedlikeholder tilstanden der kroppen ikke blir i stand til å resette seg tilbake til normalen.





søndag 9. november 2014

5 grunner til at ALLE kan få mindre smerter!

Hvordan jeg vet det? 

Fordi vi har alle de samme grunnforutsetningene som skal til for en bedring.


1. Du har en hjerne.
Når vi lærer hvordan hjernen vår fungerer gir det oss mulighet til å bruke den bedre til å navigere gjennom livet. Der det før var kronisk stress og drama ligger det åpning for mer ro og harmoni.

2. Du har en kropp som kan bevege seg.
Måten du gjør det på kan være nyttig og bra, på ulike måter begrenset, den kan være oppbyggende men også bidra til kroniske smerter. Men uansett har du mulighet for å endre på bruken, bevegelsesmønster og hva du velger å gjøre med kroppen din.

3. Du har et kosthold.
Det kan være til nytte for deg og holde deg frisk, eller det kan være nedbrytende og gjøre deg syk. Mat inneholder uansett ikke mer enn 3 faser: kjøpe maten, lage maten og spise maten. Uansett hva du velger å spise er det ikke mer komplisert enn det.

4. Du puster.
Den pusten kan være nærmest medisinsk helsebringende, eller den kan bygge opp under stress, dårlig blodsirkulasjon og syreoverskudd. Det å bli bevisst på pustemønsteret ditt kan være et av de aller viktigste helseparametrene du har sammen med maten.

5. Du har dine vaner (eller uvaner)
Helsetilstanden din i dag er summen av alt som har skjedd med deg og alt du har gjort opp gjennom livet. Akkurat nå er du summen av livet ditt på godt og vondt. Hvis du ønsker en endring de resterende årene av livet må noe endres på - om du ønsker å få et annet resultat.

Men hør her: du er god på vaner! 
Du har sannsynligvis vært trofast mot ulike vaner gjennom store deler av livet, noen har vært gunstige for deg, andre kanskje mindre gunstige. De har uansett blitt dannet gjennom hva du har ment å ha mest nytte av. Du har valgt ulike overlevelsesstrategier som har fungert på mange områder - men likevel ikke på andre viktige områder.


Men du er god på vaner, og det blir din styrke også videre 
-  med nye vaner!


Du har altså alle de tingene som skal til får å få et bedre liv fra nå av og videre!



Spørsmålet er kun: ønsker du det, og hvilke ressurser kan du ha nytte av videre? :)




tirsdag 4. november 2014

Tanker som skaper smerter

Livet

Vi skaper vår egen modell av verden som blir til livet vårt.

Vi skaper vår egen virkelighet gjennom tankene våre.
Vi liker å tro at årsaken til problemene våre skyldes fortiden.
Vi tror at løsningen som skal gjøre oss lykkelig og glade ligger et sted inn i framtiden.
Som vil fjerne alle frustrasjoner vi har i nuet…

Men i virkligheten skapes alt i nuet, og her har du alt du trenger for å ha det bra.
Vi finner ikke ro og harmoni når vi leter, for det ligger der allerede. Det er bakteppet til livet ditt, der det er ikke noe å finne når vi ser at vi alt har det. Det er intet å søke etter der ute som du ikke allerede har i deg.

Men vi tror at ro, lykke trygghet og harmoni kommer utenfra, - til vi får innsikten om at det er motsatt…som åpner alle muligheter for ro og harmoni nå.

Stress er en konsekvens av utsiden-inn tenking, der vi aldri finner veien til ro og harmoni akkurat nå, – for det er alltid noe der ute som stresser…noe som skaper utrygghet, det er noe som mangler..

Hva om dette er en feilaktig tolkning av livet, på hvordan vi skaper følelser via tanker? Der følelsene speiler tankene, og tankene bare er en illusjon som stadig skifter. Hva om alt ble skapt fra innsiden og ut? Fra sekund til sekund…hele tiden her og nå.

Det vil gi en vei til mental frihet…på alle områder av livet..

Why Aren't We Awesomer? Michael Neill at TEDxBend


 


 http://torstromsnes.wordpress.com/3p-coaching/

mandag 13. oktober 2014

Hvorfor blir vi kronisk syke?

Vi har i dag en helt fantastisk akuttmedisin som gjør mirakuløse behandlinger når vi blir utsatt for akutte ulykker eller infeksjoner. Men når det gjelder behandling av kroniske sykdommer er status en litt annen. Bakgrunnen til det er tema i Dr. Jeffrey S. Bland sin bok "The Disease Delusion".

Et av de største mistakene innenfor helsesektoren i tidlige dager har kanskje vært ideen om at kronisk sykdom er uflaks som kan ramme hvem som helst.

Det fikk legemiddelindustrien til å fokusere på disse uheldige og hvordan de kunne lage medisiner som kunne dempe symptomene. "Uflaks" i denne sammenhengen betyr selvsagt genene dine som du er født med, og som man før trodde var din skjebne.

Hvorfor blir vi mer utsatt for kronisk sykdom når vi blir eldre?
Boklink

Det finnes ingen dokumentasjon på at aldring i seg selv er skyld i kroniske sykdommer. I 1980 publiserte Dr. James Fries (professor of medicine at Stanford University) en artikkel som beskrev reservefunksjonen til kroppens organer, og hvordan den endrer seg gjennom livet.

I ungdommen har vi en kapasitet som overstiger et normalt behov for tilpasning. Vi har en "tilpasningskonto" som er helt fylt opp og som brukes når vi blir utsatt for ulykker, traumer eller sykdom.

Ved akutt stress kan f.eks hjerte og lunger øke kapasiteten 3-4 ganger i forhold til ved normal hvile, og det samme gjelder andre organer. Leverfunksjon gir oss mulighet for å tolerere miljøgifter, nakotika og alkohol. Nyrene gir mulighet å kontrollere blodtrykk, musklene gir mulighet for økt styrke og utholdenhet. Immunforsvaret med sin evne til å motstå og tilpasse seg infeksjoner, hjernen sin evne til økt hukommelse og kognitive funksjoner.  

Alle organsystemer har sin egen reserve som responderer på kravene som miljøet rundt oss stiller.

Når vi blir eldre mister vi gradvis reservekapasiteten, det er ganske enkelt mindre inne på "tilpasningskontoen" vår. Graden av hvor fort vi mister denne tilpasningen blir vår biologiske alder, som kan avvike mye fra vår kronologiske alder. Vår biologiske alder blir således en markør for hvor utsatt vi er for kronisk sykdom uavhengig av hvor gamle vi egentlig er.

Dr. Fries hevdet videre at livsstilsfaktorer avgjorde den biologiske alderen, og at det utgjør det meste av forskjellen. 

I motsetning til teorien om at genene var det som skapte sykdom blir det gradvis manglende tilpasningsevne til miljøet som er årsak.

Han fikk mye kritikk for sin hypotese, da det ikke fantes noen evidens for at den var korrekt. Men i 1998 fulgte han opp artikkelen med referat fra en studie som hadde pågått fra 1962 - 1986. Den besto av 1741 universitetsstudenter som ble fulgt på ulike parametre utfra biologisk alder og risikofaktorer de hadde i 1962 ved 43 års alder og neste sjekk i 1986. Resultatet var over 5 år i forskjell på når "alderssymptomer" inntraff i de ulike gruppene. Det gav et bevis på at miljø og livsstil spiller en betydelig rolle for utvikling av sykdom og når den inntreffer.

Den genetiske arven.
Vi har alle arvet et sett med gener som setter en ramme eller grense for hva som fysisk er mulig for oss. Men denne rammen er ikke en fast form der genene gir en uungåelig skjebne. Det anslås at i 98% av tilfellene bestemmes genuttrykket, altså hvilke gener som skal aktivere seg og hvilke som skal forbli deaktivert, av miljø og livsstil. Faktorer vi selv kan bestemme over.

Svært få gener koder for kroniske sykdommer, men grupper av gener kan kode for disponeringer som kan aktiveres avhengig av hvordan vi lever. Eller forbli deaktivert livet ut.


Moderne medisin startet utvikle seg på midten av 1800 tallet. Et av temaene da var genenes påvirkning på sykdomsprossessen eller risikoen for å bli syk. De trodde livets tilfeldigheter bestemte sykdomsprosessen, altså hvilke gener du var så heldig å bli født med.

Fra den tid handlet medisinen mye om å hjelpe disse "uheldige" som ikke hadde genene på sin side. Det ble prøvd å produsere medisiner som kunne kompensere eller dempe effekten av genuttrykket, slik at symptomene kunne bedres.

I dag vet vi at det var en helt feil tankegang der årsaker ble utelatt (siden det var tilfeldigheter!), og forståelsen for selve veien fram til kronisk sykdom ble neglisjert. Istedet kom fokuset på gode diagnoser (du har fått en sykdom) og kunnskap om hvilke legemidler kan dempe symptomene og gjøre livet litt bedre en periode.

Det vi i dag vet er også at sykdommer utvikler seg videre, symptomene blir sterkere, legemidlene blir flere, og etterhvert bivirkninger av medisiner som gir helt nye plager i tillegg til de gamle.

"Årsakene bak blir sjeldent adressert"

"The human genom project"

 I 2003 var et helt spesielt prosjekt fullført, nemlig kartleggingen av alle menneskers gener. Forventningene til prosjektet var enorme. Det ble forventet at når vi fikk identifisert alle genene ville vi også finne hvilke gener som kodet for spesifikke sykdommer.

Det ble forventet at prosjeket ville vise at menneskearten hadde mange flere gener enn andre arter. Vi er jo tross alt mye mer komplekse. Det ble forventet likheter mellom individene, så hvis en genetisk variant var tilstede ved en sykdom skulle den være gjenkjennelig også i andre individer. Noe som ville ført til et gjennombrudd innen medisinen der en pille kunne rettes direkte mot en "gendefekt".

Vel, slik gikk det ikke.
Antallet gener var lang lavere enn forventet (ca 25000), ja faktisk lavere enn i enkelte plantearter. I tillegg har vi over 23000 gener felles med enkelte andre pattedyr. (nei vi er ikke SÅ unike).

Men det vi derimot har er millioner av varianter på hvordan disse genene skal uttrykke seg for det enkelte individ. Gener som responderer på miljøet rundt, og som enten aktiverer seg eller forblir deaktivert. Summen av dette gir seg uttrykk i ulike kroniske diagnoser som "plutselig" begynner å komme med alderen. Men der ubalansene har pågått i lang lang tid før det første symptomet kom.

Boka tar videre for seg de 7 kjerneprosessene som kan være i ubalanse og forårsake kroniske sykdommer om de ikke blir rettet opp og korrigert i tide.

Boka anbefales for alle som er opptatt av god helse, og spesielt til alle om jobber med klienter eller pasienter som har kroniske sykdommer eller plager.


Mer om Dr. Jeffrey S. Bland her
Dr. Bland var også grunnlegger av functional medicin i 1991, se mer her 

  
 Om Verkstedet Hadeland:

Klinikk Verkstedet skal hjelpe klienter til å bevege seg smertefritt, skape bedre helse og bidra til økt livskvalitet.

Måten vi gjør det på er gjennom ulike verktøy innenfor bevegelsestrening, funksjonell trening, kostholdsrådgivning, smerteundervisning, coachingsamtaler for endring og stressmestring, samt pustetrening. 

I tillegg jobber vi strukturelt for å bedre leddbevegelser, skape smertedemping, muskelavspenning/ balanse, samt oppretting av skjevheter og holdning. Vi samarbeider med ledene aktører innenfor funksjonell medisin for å avdekkke årsakene bak plagene dine, blant annet gjennom utvidet laboratorietesting av mage/tarm, hormonubalanser og bakterieflora.

Vi har en visjon om å hjelpe flest mulig mennesker til bedre helse gjennom en transformativ prosess der klientene lærer å ta vare på seg selv gjennom innsikt, kunnskap og ferdigheter.

fredag 10. oktober 2014

Kroniske smerter og tarmhelse

Nyere studier har vist at tarmbakterier kan føre til leddsmerter, inkludert smerter forårsaket av revmatoid artritt.

Kroppen din er et habitat, et
komplekst økosystem, som huser et stort univers av små beboere.
 
Hver av oss er vertskap for en hundre milliarder ikke-menneskelige mikroorganismer. De er flere enn våre menneskelige celler i forholdet 10 til 1. Disse skapningene lever i kroppen vår og bor i samfunn med en rekke ulike miljøer. Noen arter lever på huden vår, noen lever i munnen, og den største befolkningen bor i tarmsystemet. De består av de gode bakteriene vi har nytte av, og de dårlige som kan skade oss om de blir for mange og kommer i overtall (dysbiose).
 
Den levende floraen av mikroorganismer er en koloni av bakterier, sopp og virus som lever i fordøyelseskanalen. De har vært tilstedet og utvikler seg sammen med oss ​​gjennom hele menneskets historie, men først nylig har vi begynt å forstå hvordan disse små, encellede organismer kan påvirke så mange aspekter av vår helse.

Samfunnet i tarmen er svært produktiv. Faktisk er bakteriene sin rolle i menneskelig funksjon så betydelig at mange forskere ser denne samlingen av små skapninger som et eget "organ," og erkjenner at uten deres eksistens, ville menneskelig overlevelse vært usannsynlig på lengre sikt.

De består av minst 1000 forskjellige arter.  

Det antas at om lag en tredjedel av mikrobene er vanlige i de fleste mennesker, mens de resterende to tredjedeler er unike for hvert individ. Lederne av denne mikrobielle metropolen kan kalles den "essensielle floraen." De holder fred ved å kontrollere uvennlige og uproduktive medlemmer av bakteriesamfunnet, samtidig som de utfører noen svært viktige funksjoner som er nødvendige for menneskers helse.

Hvorfor trenger vi bakteriene?

Næring: De gode bakteriene hjelper til med fordøyelsen og absorpsjon av mat ved å produsere enzymer som hjelpemiddel for nedbryting av proteiner, karbohydrater og fett. Visse typer av bakteriene er i stand til å produsere næringsstoffer som vitaminer K2, B1, B2, B3, B6, B12, folinsyre, pantotensyre, og forskjellige aminosyrer. Uten hardt arbeid av disse travle små organismene kunne vi lett bli underernært, intolerant for enkelte matvarer, og fått flere ernæringsmessige mangler som kan føre til dysfunksjon og sykdom i hele kroppen.

Immunforsvar: Det er beregnet at omtrent 80 prosent av immunsystemet ligger i tykktarmen. Hos friske individer vil de gode bakteriene fungere som et bakteriellt teppe som dekker hele tarmveggen beskytter mot parasitter, giftstoffer, virus, ufordøyde matpartikler m.m.




Dessverre har mange av oss et tradisjonelt høykarbokosthold med mye sukker og lite næringsstoffer, vi tar medisiner og antibiotika, lever et fartsfylt og stressfylt liv som skaper dårlige vilkår for vår vennlige flora og i stedet gir mat til "the bad boys" i bakterieverdenen.
 
Når tarmfloraen er balansert vil biokjemien fungere effektivt og være i balanse; men når den ikke er det, kan vi vagt begynne å føle ulike symptomer. Dette er det første tegn på at den viktige tarmfloraren er i trøbbel.

Ved langvarige kroniske plager eller smerter, kan det være umulig å få bedring om ikke tarmsystemet med bakteriekulturen sin får en bedre overvekt av gode bakterier. 

Riktig kosthold og minst mulig stress er viktige parametre for en god bakterieflora. Hvis man er i tvil om egen status finnes det også gode laboratorietester for å analyser tarmflora og tilstand på tarmsystemet.



-------------------------------------------------

Er lite energi noe du HAR?

 Jeg har sjelden hatt store problemer med energinivå til daglige oppgaver. Komme seg ut av senga, gå på jobb, holde ut dagen og lande på sof...

Søk i denne bloggen

Om Tor Strømsnes