lørdag 6. juni 2020

Kampen uten vinnere - ME-krigen

Diskusjoner rundt behandling av ME/CFS kan fortone seg som et minefelt man helst ikke bør gå gjennom. På den ene siden er det pasienter som ønsker å bli friske, og på den andre siden er det et helsevesen som ønsker å hjelpe dem. Hvor er så problemet eller stedet der slagmarken befinner seg?


Fra utsiden kan det virke surrealistisk med så mye krangel om gode intensjoner. Fra innsiden er det pasienter som ikke opplever å bli tatt på alvor, eller blir påtvunget behandling som kan gjøre dem verre.

Finnes det et rom for våpenhvile baser på kjent kunnskap med forståelse for fysiolog og biokjemi?

Vi har i dag nærmest en full kartlegging av kroppens biokjemi ned til minste detalj. Det skjer hvert sekund tusenvis av prosesser i hver enkelt celle, og vi har oversikt på de store linjene av funksjon. Vi vet hva som skjer og hvordan det skjer. Det vi mangler er forståelsen for hvorfor det skjer!

Kunnskap er således nyttig for å forklare eller løse kompliserte problemer. Ta et eksempel som å få et romskip til å lande på månen. God kunnskap om matematikk og fysikk er med på å løse problemstillingene som må til for å klare det. Den kunnskapen kan man lese seg fram til og lære.



Når det gjelder komplekse problemstillinger så er det annerledes, som i levende organismer. De har sitt eget "system" eller fasit på funksjon. De tilpasser seg miljø og livsstil i intrikate kombinasjoner av reaksjoner.

Der vi kan ha ulike

  • disponeringer for hvert enkelt individ
  • triggere som utløser en tilstand, og de kan ha forhold i miljø og livsstil som 
  • vedlikeholder tilstanden.


I komplekse problemstillinger holder det ikke med kunnskap. Vi må også ha forståelse for hvordan komplekse systemer som en levende organisme tilpasser seg, og sikrer overlevelse. 

Derfor kan diagnoser være lite nyttige ut fra en tradisjonell medisinsk tankegang. Vi har en diagnose, og det må være et legemiddel som kan bedre den. Innsatsen på å utvikle dette legemiddelet kan ta bort fokus på løsninger som er tilgjengelige i dag, men som vi ikke ser etter.

Vi kan dra nytte av forsking innenfor andre fagfelt som psykoneuroimmunologi (PNI), smerteforskning, mitokondriestudier, nevroplastisitet og epigenetikk.

I sum gir kunnskap herfra en god forståelse for kronisk utmattelsessyndrom og andre former for slitenhet. Samt hva som kan gjøres for en bedring.


Det er slik jeg ser det spesielt 6 områder som pasienter og helsevesen kan ha nytte av en felles forståelse, og enighet basert på kjent kunnskap om fysiologi og biokjemi.



Hvis vi kan anerkjenne at problemer med energinivå...


  • styres av autonome nervesystemet (ikke viljestyrt)
  • ikke har skiller på psykisk og fysisk (les forskning fra PNI)
  • har autonome ubalanser som årsak
  • trigges av overaktivitet i amygdala, og vedlikeholdes av stressresponsen
  • også inkluderer at autonome prosesser lar seg påvirke
  • alltid vil inkludere mitokondrier og nedsatt ATP nivå


Så har vi et fundamentet for gode diskusjoner og behandlings strategier.

Det inkluderer også mysteriet med PEM som vi kommer tilbake til i et annet innlegg.


Les også innlegget: Kronisk utmattelse eller bare utslitt?


Kilder:



Lik og del! :)

Er lite energi noe du HAR?

 Jeg har sjelden hatt store problemer med energinivå til daglige oppgaver. Komme seg ut av senga, gå på jobb, holde ut dagen og lande på sof...

Søk i denne bloggen

Om Tor Strømsnes