mandag 13. oktober 2014

Hvorfor blir vi kronisk syke?

Vi har i dag en helt fantastisk akuttmedisin som gjør mirakuløse behandlinger når vi blir utsatt for akutte ulykker eller infeksjoner. Men når det gjelder behandling av kroniske sykdommer er status en litt annen. Bakgrunnen til det er tema i Dr. Jeffrey S. Bland sin bok "The Disease Delusion".

Et av de største mistakene innenfor helsesektoren i tidlige dager har kanskje vært ideen om at kronisk sykdom er uflaks som kan ramme hvem som helst.

Det fikk legemiddelindustrien til å fokusere på disse uheldige og hvordan de kunne lage medisiner som kunne dempe symptomene. "Uflaks" i denne sammenhengen betyr selvsagt genene dine som du er født med, og som man før trodde var din skjebne.

Hvorfor blir vi mer utsatt for kronisk sykdom når vi blir eldre?
Boklink

Det finnes ingen dokumentasjon på at aldring i seg selv er skyld i kroniske sykdommer. I 1980 publiserte Dr. James Fries (professor of medicine at Stanford University) en artikkel som beskrev reservefunksjonen til kroppens organer, og hvordan den endrer seg gjennom livet.

I ungdommen har vi en kapasitet som overstiger et normalt behov for tilpasning. Vi har en "tilpasningskonto" som er helt fylt opp og som brukes når vi blir utsatt for ulykker, traumer eller sykdom.

Ved akutt stress kan f.eks hjerte og lunger øke kapasiteten 3-4 ganger i forhold til ved normal hvile, og det samme gjelder andre organer. Leverfunksjon gir oss mulighet for å tolerere miljøgifter, nakotika og alkohol. Nyrene gir mulighet å kontrollere blodtrykk, musklene gir mulighet for økt styrke og utholdenhet. Immunforsvaret med sin evne til å motstå og tilpasse seg infeksjoner, hjernen sin evne til økt hukommelse og kognitive funksjoner.  

Alle organsystemer har sin egen reserve som responderer på kravene som miljøet rundt oss stiller.

Når vi blir eldre mister vi gradvis reservekapasiteten, det er ganske enkelt mindre inne på "tilpasningskontoen" vår. Graden av hvor fort vi mister denne tilpasningen blir vår biologiske alder, som kan avvike mye fra vår kronologiske alder. Vår biologiske alder blir således en markør for hvor utsatt vi er for kronisk sykdom uavhengig av hvor gamle vi egentlig er.

Dr. Fries hevdet videre at livsstilsfaktorer avgjorde den biologiske alderen, og at det utgjør det meste av forskjellen. 

I motsetning til teorien om at genene var det som skapte sykdom blir det gradvis manglende tilpasningsevne til miljøet som er årsak.

Han fikk mye kritikk for sin hypotese, da det ikke fantes noen evidens for at den var korrekt. Men i 1998 fulgte han opp artikkelen med referat fra en studie som hadde pågått fra 1962 - 1986. Den besto av 1741 universitetsstudenter som ble fulgt på ulike parametre utfra biologisk alder og risikofaktorer de hadde i 1962 ved 43 års alder og neste sjekk i 1986. Resultatet var over 5 år i forskjell på når "alderssymptomer" inntraff i de ulike gruppene. Det gav et bevis på at miljø og livsstil spiller en betydelig rolle for utvikling av sykdom og når den inntreffer.

Den genetiske arven.
Vi har alle arvet et sett med gener som setter en ramme eller grense for hva som fysisk er mulig for oss. Men denne rammen er ikke en fast form der genene gir en uungåelig skjebne. Det anslås at i 98% av tilfellene bestemmes genuttrykket, altså hvilke gener som skal aktivere seg og hvilke som skal forbli deaktivert, av miljø og livsstil. Faktorer vi selv kan bestemme over.

Svært få gener koder for kroniske sykdommer, men grupper av gener kan kode for disponeringer som kan aktiveres avhengig av hvordan vi lever. Eller forbli deaktivert livet ut.


Moderne medisin startet utvikle seg på midten av 1800 tallet. Et av temaene da var genenes påvirkning på sykdomsprossessen eller risikoen for å bli syk. De trodde livets tilfeldigheter bestemte sykdomsprosessen, altså hvilke gener du var så heldig å bli født med.

Fra den tid handlet medisinen mye om å hjelpe disse "uheldige" som ikke hadde genene på sin side. Det ble prøvd å produsere medisiner som kunne kompensere eller dempe effekten av genuttrykket, slik at symptomene kunne bedres.

I dag vet vi at det var en helt feil tankegang der årsaker ble utelatt (siden det var tilfeldigheter!), og forståelsen for selve veien fram til kronisk sykdom ble neglisjert. Istedet kom fokuset på gode diagnoser (du har fått en sykdom) og kunnskap om hvilke legemidler kan dempe symptomene og gjøre livet litt bedre en periode.

Det vi i dag vet er også at sykdommer utvikler seg videre, symptomene blir sterkere, legemidlene blir flere, og etterhvert bivirkninger av medisiner som gir helt nye plager i tillegg til de gamle.

"Årsakene bak blir sjeldent adressert"

"The human genom project"

 I 2003 var et helt spesielt prosjekt fullført, nemlig kartleggingen av alle menneskers gener. Forventningene til prosjektet var enorme. Det ble forventet at når vi fikk identifisert alle genene ville vi også finne hvilke gener som kodet for spesifikke sykdommer.

Det ble forventet at prosjeket ville vise at menneskearten hadde mange flere gener enn andre arter. Vi er jo tross alt mye mer komplekse. Det ble forventet likheter mellom individene, så hvis en genetisk variant var tilstede ved en sykdom skulle den være gjenkjennelig også i andre individer. Noe som ville ført til et gjennombrudd innen medisinen der en pille kunne rettes direkte mot en "gendefekt".

Vel, slik gikk det ikke.
Antallet gener var lang lavere enn forventet (ca 25000), ja faktisk lavere enn i enkelte plantearter. I tillegg har vi over 23000 gener felles med enkelte andre pattedyr. (nei vi er ikke SÅ unike).

Men det vi derimot har er millioner av varianter på hvordan disse genene skal uttrykke seg for det enkelte individ. Gener som responderer på miljøet rundt, og som enten aktiverer seg eller forblir deaktivert. Summen av dette gir seg uttrykk i ulike kroniske diagnoser som "plutselig" begynner å komme med alderen. Men der ubalansene har pågått i lang lang tid før det første symptomet kom.

Boka tar videre for seg de 7 kjerneprosessene som kan være i ubalanse og forårsake kroniske sykdommer om de ikke blir rettet opp og korrigert i tide.

Boka anbefales for alle som er opptatt av god helse, og spesielt til alle om jobber med klienter eller pasienter som har kroniske sykdommer eller plager.


Mer om Dr. Jeffrey S. Bland her
Dr. Bland var også grunnlegger av functional medicin i 1991, se mer her 

  
 Om Verkstedet Hadeland:

Klinikk Verkstedet skal hjelpe klienter til å bevege seg smertefritt, skape bedre helse og bidra til økt livskvalitet.

Måten vi gjør det på er gjennom ulike verktøy innenfor bevegelsestrening, funksjonell trening, kostholdsrådgivning, smerteundervisning, coachingsamtaler for endring og stressmestring, samt pustetrening. 

I tillegg jobber vi strukturelt for å bedre leddbevegelser, skape smertedemping, muskelavspenning/ balanse, samt oppretting av skjevheter og holdning. Vi samarbeider med ledene aktører innenfor funksjonell medisin for å avdekkke årsakene bak plagene dine, blant annet gjennom utvidet laboratorietesting av mage/tarm, hormonubalanser og bakterieflora.

Vi har en visjon om å hjelpe flest mulig mennesker til bedre helse gjennom en transformativ prosess der klientene lærer å ta vare på seg selv gjennom innsikt, kunnskap og ferdigheter.

fredag 10. oktober 2014

Kroniske smerter og tarmhelse

Nyere studier har vist at tarmbakterier kan føre til leddsmerter, inkludert smerter forårsaket av revmatoid artritt.

Kroppen din er et habitat, et
komplekst økosystem, som huser et stort univers av små beboere.
 
Hver av oss er vertskap for en hundre milliarder ikke-menneskelige mikroorganismer. De er flere enn våre menneskelige celler i forholdet 10 til 1. Disse skapningene lever i kroppen vår og bor i samfunn med en rekke ulike miljøer. Noen arter lever på huden vår, noen lever i munnen, og den største befolkningen bor i tarmsystemet. De består av de gode bakteriene vi har nytte av, og de dårlige som kan skade oss om de blir for mange og kommer i overtall (dysbiose).
 
Den levende floraen av mikroorganismer er en koloni av bakterier, sopp og virus som lever i fordøyelseskanalen. De har vært tilstedet og utvikler seg sammen med oss ​​gjennom hele menneskets historie, men først nylig har vi begynt å forstå hvordan disse små, encellede organismer kan påvirke så mange aspekter av vår helse.

Samfunnet i tarmen er svært produktiv. Faktisk er bakteriene sin rolle i menneskelig funksjon så betydelig at mange forskere ser denne samlingen av små skapninger som et eget "organ," og erkjenner at uten deres eksistens, ville menneskelig overlevelse vært usannsynlig på lengre sikt.

De består av minst 1000 forskjellige arter.  

Det antas at om lag en tredjedel av mikrobene er vanlige i de fleste mennesker, mens de resterende to tredjedeler er unike for hvert individ. Lederne av denne mikrobielle metropolen kan kalles den "essensielle floraen." De holder fred ved å kontrollere uvennlige og uproduktive medlemmer av bakteriesamfunnet, samtidig som de utfører noen svært viktige funksjoner som er nødvendige for menneskers helse.

Hvorfor trenger vi bakteriene?

Næring: De gode bakteriene hjelper til med fordøyelsen og absorpsjon av mat ved å produsere enzymer som hjelpemiddel for nedbryting av proteiner, karbohydrater og fett. Visse typer av bakteriene er i stand til å produsere næringsstoffer som vitaminer K2, B1, B2, B3, B6, B12, folinsyre, pantotensyre, og forskjellige aminosyrer. Uten hardt arbeid av disse travle små organismene kunne vi lett bli underernært, intolerant for enkelte matvarer, og fått flere ernæringsmessige mangler som kan føre til dysfunksjon og sykdom i hele kroppen.

Immunforsvar: Det er beregnet at omtrent 80 prosent av immunsystemet ligger i tykktarmen. Hos friske individer vil de gode bakteriene fungere som et bakteriellt teppe som dekker hele tarmveggen beskytter mot parasitter, giftstoffer, virus, ufordøyde matpartikler m.m.




Dessverre har mange av oss et tradisjonelt høykarbokosthold med mye sukker og lite næringsstoffer, vi tar medisiner og antibiotika, lever et fartsfylt og stressfylt liv som skaper dårlige vilkår for vår vennlige flora og i stedet gir mat til "the bad boys" i bakterieverdenen.
 
Når tarmfloraen er balansert vil biokjemien fungere effektivt og være i balanse; men når den ikke er det, kan vi vagt begynne å føle ulike symptomer. Dette er det første tegn på at den viktige tarmfloraren er i trøbbel.

Ved langvarige kroniske plager eller smerter, kan det være umulig å få bedring om ikke tarmsystemet med bakteriekulturen sin får en bedre overvekt av gode bakterier. 

Riktig kosthold og minst mulig stress er viktige parametre for en god bakterieflora. Hvis man er i tvil om egen status finnes det også gode laboratorietester for å analyser tarmflora og tilstand på tarmsystemet.



-------------------------------------------------

Hva gjør oss så kronisk slitne?

De siste årene har jeg fått økt interesse for hva som gir oss mer energi og bedre helse. Når man jobber på klinikk og ser hundrevis av pasie...