Kroppen din er et habitat, et
komplekst økosystem, som huser et stort univers av små beboere.
Hver av oss er vertskap for en hundre milliarder ikke-menneskelige mikroorganismer.
De er flere enn våre menneskelige celler i forholdet 10 til 1. Disse skapningene
lever i kroppen vår og bor i samfunn med en rekke ulike miljøer. Noen arter lever på huden vår, noen lever i munnen, og den største befolkningen bor i tarmsystemet. De består av de gode bakteriene vi har nytte av, og de dårlige som kan skade oss om de blir for mange og kommer i overtall (dysbiose).
Den levende floraen av mikroorganismer er en koloni av bakterier, sopp og virus som lever i fordøyelseskanalen.
De har vært tilstedet og utvikler seg sammen med oss gjennom hele
menneskets historie, men først nylig har vi begynt å forstå hvordan
disse små, encellede organismer kan påvirke så mange aspekter av vår
helse.
Samfunnet i tarmen er svært produktiv.
Faktisk er bakteriene sin rolle i menneskelig funksjon så betydelig at
mange forskere ser denne samlingen av små skapninger som et eget
"organ," og erkjenner at uten deres eksistens, ville menneskelig
overlevelse vært usannsynlig på lengre sikt.
De består av minst 1000 forskjellige arter.
Det antas at om lag en tredjedel av mikrobene er vanlige
i de fleste mennesker, mens de resterende to tredjedeler er unike
for hvert individ.
Lederne av denne mikrobielle metropolen kan kalles den "essensielle
floraen." De holder fred ved å kontrollere uvennlige og uproduktive
medlemmer av bakteriesamfunnet, samtidig som de utfører noen svært
viktige funksjoner som er nødvendige for menneskers helse.
Hvorfor trenger vi bakteriene?
Næring: De gode bakteriene hjelper til med fordøyelsen og absorpsjon av mat ved å
produsere enzymer som hjelpemiddel for nedbryting av proteiner,
karbohydrater og fett.
Visse typer av bakteriene er i stand til å produsere
næringsstoffer som vitaminer K2, B1, B2, B3, B6, B12, folinsyre,
pantotensyre, og forskjellige aminosyrer.
Uten hardt arbeid av disse travle små organismene kunne vi lett bli
underernært, intolerant for enkelte matvarer, og fått flere
ernæringsmessige mangler som kan føre til dysfunksjon og sykdom i hele
kroppen.
Immunforsvar: Det er beregnet at omtrent 80 prosent av immunsystemet ligger i tykktarmen.
Hos friske individer vil de gode bakteriene fungere som et
bakteriellt teppe som dekker hele tarmveggen beskytter mot parasitter,
giftstoffer, virus, ufordøyde matpartikler m.m.
Dessverre har mange av oss et tradisjonelt høykarbokosthold med mye sukker og lite næringsstoffer, vi tar medisiner og
antibiotika, lever et fartsfylt og stressfylt liv som skaper dårlige vilkår for vår
vennlige flora og i stedet gir mat til "the bad boys" i bakterieverdenen.
Når tarmfloraen er balansert vil biokjemien fungere effektivt og være i balanse; men når den ikke er det, kan vi vagt begynne å føle ulike symptomer. Dette er det første tegn på at den viktige tarmfloraren er i trøbbel.
Ved langvarige kroniske plager eller smerter, kan det være umulig å få bedring om ikke tarmsystemet med bakteriekulturen sin får en bedre overvekt av gode bakterier.
Riktig kosthold og minst mulig stress er viktige parametre for en god bakterieflora. Hvis man er i tvil om egen status finnes det også gode laboratorietester for å analyser tarmflora og tilstand på tarmsystemet.
-------------------------------------------------
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.