Har du gått lenge med kroniske plager?

Har du lite energi, dårlig nattesøvn, kroniske smerter, mage/ tarmproblemer, nedstemthet eller overvekt? Listen over hva mange sliter med kan være lang, og veien til hjelp kan oppleves som like lang.

En grunn til at så få lykkes med å bli bedre er hva man ser på som løsningen. Mange er på jakt etter en "kur", eller et legemiddel som kan fikse problemene. I noen tilfeller (spesielt de akutte tilfellene) er dette en god løsning. Du får noe som fikser problemet og du er frisk.

Problemet med de fleste kroniske tilstander er at de fungerer ikke på samme måten.

Det finnes ingen kur. Legemidler gjør lite med årsaken, og symptomene blir verre med årene.

Da er det lett å tro at "kronisk" betyr noe som vil vare livet ut, og at dette må du bare lære å leve med. Det er sannheten for veldig mange med kroniske plager og diffuse diagnoser.

Det finnes imidlertid også en annen måte å se problemet på. En måte som gir verktøy og muligheter for en endring av tilstanden. Stikkordet for bedring er akkurat "endring".

Kroniske tilstander kan ikke behandles eller fikses, de må endres!

Vi er genetisk genkodet til å være friske.

Hver eneste lille celle i kroppen har mekanismer for reparasjon, beskyttelse og fornyelse. Systemet fungerer perfekt når forutsetningene ligger til rette for det. Det store genprosjektet (the human genome project) som ble fullført i 2003 viste oss at gener sjelden er skjebnen. De påvirkes av miljøet, som inkluderer ytre faktorer pluss kosthold, søvn, stress og ikke minst tanker.

Du kan ikke tenke deg frisk, men du kan ha mye stresstanker som påvirker hormoner og kroppens alarmsystem. I den konteksten handler det mer om hva du ikke tenker på, som kan gi bedre forutsetninger for god energi.

I tillegg til kunnskap fra genprosjektet har det skjedd en revolusjon innen forståelsen av hjernen. Begrepet nevroplastisitet har endret mye av det vi før trodde var sant om hjernen vi ble født med. I dag vet vi at den er plastisk. Den endrer seg i forhold til bruken og vanene våre. Ingenting er konstant i måten den opererer på, og tilpasninger til livet vårt skjer hele tiden.

Du skaper bokstavelig talt den fremtidige hjernen din sekund for sekund gjennom dagen i dag.

Både gener og nervesystemet tilpasser seg miljø og livsstil 24/7 hele livet ditt. Dette er både en god og en dårlig nyhet. God fordi systemet er påvirkelig, og dårlig fordi det også gjelder på den negative måten med alle våre uvaner.

Sykdomsgener via disposisjoner må aktiveres for å gi symptomer. Hvis de forblir deaktivert kan vi gå friske gjennom livet til tross for arvelige disponeringer. Miljø og livsstil er med på å styre genutrykket, hva som blir aktivert eller forblir deaktivert. Hjernen styrer alarmsystemet (les kronisk smerte) og sier i fra når noe kan være truende for oss. Det gjelder også vårt indre miljø som kommuniserer med hodet.

"So, is everything determined by my genome?
No, your DNA is just one part of the amazing puzzle of who you are. When it comes to your health, other pieces of the puzzle include lifestyle and environmental factors, such as the food you eat and the air you breathe." Conclusion from the human genome project, 2003.

En kronisk tilstand kan vare helt til forutsetninger endres.
Får kroppen tilført nye ressurser, samtidig som triggerere til tilstanden fjernes, kan vi ofte se en bedring i symptomer. Det gjelder spesielt for diagnoser innenfor slitenhet og kroniske smerter. Vi vil alltid tilpasse oss endringer i miljø og livsstil. Det er slik vi er designet. Ingenting går upåaktet hen i livet vårt. Tilpasninger skjer konstant i sakte tempo selv om vi ikke er bevisst på dem.

Ressurser som kan endres er blant annet ernæring, søvn, stress, sosiale forhold og aktivitetsnivå. Det kan høres naivt enkelt ut, men bak tiltakene ligger det utfordrene prosesser som ikke er så enkle. 

Det handler om livet ditt, alle vanene dine, alt du tror på, og ikke minst alt du ikke ønsker å gi slipp på!

En behandlingsprotokoll som setter puslespillet sammen kan gjøre detektivjobben enklere.

Den er ment å skulle avdekke de viktigste hinderne for deg, individ tilpasset.

Symptomer gir en subjektiv indikasjon på hvor problemet kan ligge. Labtester gir en objektiv status på hva som skjer i kroppen din, og frisk faktorer handler om hvilke ressurser som kan endres eller tilføres systemet som gir bedre forutsetninger.

En endring krever akkurat det, endring!

Er du klar?

Referanser

https://www.ifm.org/functional-medicine/

http://reset.me/story/neuroplasticity-the-10-fundamentals-of-rewiring-your-brain/

https://www.genome.gov/pages/education/allaboutthehumangenomeproject/guidetoyourgenome07_vs2.pdf

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/27157963

Mektige mineraler: lær om MAGNESIUM!

Min definisjon av å være frisk er å være medisinfri og ha god energi. Friske mennesker tar ikke medisiner, de er forbeholdt diagnoser og sykdommer. I dag blir de også brukt som forebyggende, et eksempel på dette er statiner. Problemet med å gi friske mennesker medikamenter er at de har bivirkninger.

Det betyr at legemidler som skal forebygge sykdom kan selv bli skyld i at du får diagnoser. 

I mine øyne er det bare en måte å holde seg frisk. Det er å opprettholde kroppens evne til homeostase, eller indre balanse når det ytre miljøet skifter. Klarer vi det vil kroppen selv opprettholde friske celler livet ut. Til vi dør naturlig av alderdom.

Hvis vi skal klare det ligger noen forutsetninger til grunn. Kroppen må ha de ressursene tilgjengelig som trengs for å opprettholde homeostase. Dette gjelder spesielt evnen til enzymaktivitet og energiproduksjon. Hovedfaktorene som holder oss i live.

Faktorene avhenger av tilstrekkelig med mineraler, næringsstoffer, vitaminer, fettsyrer og oksygen.

 Her kommer vi til kjernen av problemet, for hva er tilstrekkelige nivåer? Hvordan finner vi reelle referansenivåer og hvordan måler vi? Magnesium framstår som det viktigste mineralet av to årsaker.

Det påvirker (og blir påvirket) av funksjonen til en rekke andre mineraler, og en rekke faktorer gjør at vi øker forbruket av magnesium med liten tilførsel gjennom maten. Det blir anslått at vi for 100 år siden fikk i oss rundt 500 mg med magnesium daglig. I dag er vi under halvparten av dette. Før ble det anslått at magnesium deltok i rundt 300 av kroppens enzymprosesser. I dag er tallet blitt økt til 6-700, og ny forskning peker mot stadig nye områder der magnesium er en avgjørende aktør.

Alt dette ville vært lite interessant om vi hadde optimale magnesiumnivå i kroppen. Desverre er ikke dette tilfelle, og det skyldes hvordan vi måler nivået.

Et problem med magnesium er at tilsynelatende er det få som har mangel. I tradisjonelle blodprøver måles nivå i serum. Det vil si hva som sirkulerer i blodet. Det måles ikke magnesiumnivå inne i cellene, såkalt RBC test. En reell celletest kan vise store avvik på hva som sirkulerer og hva som er i cellene.

Dette var aktuelt for min egen del da jeg testet meg i vinter. En tur innom Lab1 i Sandvika gav meg både serumprøve og RBC test. Der serumprøven var godt innenfor referanseområde med 0,83 (ref.område 0,7-1,05 mmol/L) så var RBC prøven på 1,80 (ref.område 1,85-2,63 mmol/L)!

Gode nivå av magnesium ligger sansynligvis nærmere øvre referensegrense på RBC prøven.

I tillegg var dette test 2 etter inntak av magnesium tabletter i 3 mnd. Inntaket var fra 200-400 mg/dag. Tilsammen ble 26 gram magnesium inntatt i perioden UTEN at dette hevet nivået mitt på serumprøven. Dette gjaldt med tilskuddet fra Doctor's best.

At magnesiumtilskudd ikke gir utslag på økt nivå kan ha flere årsaker. Ene er at næringsopptaket er for dårlig. Vi kan spise matvarer som blokkerer for mineralopptak, som mat med høye nivå av fytinsyre (korn osv..). Det kan også være at vi forbruker mer enn vi tar inn uavhengig av kosttilskudd. Vi kan også ha andre ting gående som gjør at forbruk og inntak kommer i minus balanse.

Dette har sansynligvis vært en medvirkende årsak til at treningsevnen min har vært redusert over tid, sammen med lave nivå kobber. Både magnesium og kobber er viktige, eller helt avgjørende faktorer for energiproduksjon.

Nå blir det ny innsats i 2018 med å få opp nivåene. Tilskudd om tas opp utenom tarmen blir prioritert. Det vil si olje som kan smøres på huden, fotbad med magnesiumsulfat (Epsomsalt) og dråper som er lettopptagelige i systemet. Ny test kommer om 3 mnd. så får vi se...

 Gode nivå av magnesium ligger sansynligvis nærmere øvre referensegrense på RBC prøven.

Mer info i boka "the magnesium miracle" link her.

Mysteriet Fibromyalgi, kroniske smerter og Nobligan.

Fibromyalgi regnes som en kronisk smertesykdom, eller smertesyndrom med ukjent årsak. Med kronisk menes en tilstand som har vart i over 6 måneder. Det er lett å tolke begrepet kronisk som noe varig livet ut. Noe som ikke kan reverseres eller bedres nok til å bli symptomfri.

Det er også funnet unormale biokjemiske, metabolske og immunregulerende funn hos smertepasienter som viser at noe "unormalt" skjer i kroppen. Et annet kjennetegn er overfølsomhet for normal aktivitet og belastning av kroppen.

Dette har lagt grunnlaget for at fibromyalgi idag blir ansett for å være en forstyrrelse i sentralnervesystemets regulering av smerte. Det blir mer følsomt, smerten varierer på intensitet og lokalisjon (nervesystemet går jo alle steder i kroppen), og smertestillende som påvirker nervesystemet kan gi en god effekt for noen.

For kroniske smertepasienter kan det viktigste målet bli å finne smertestillende medikamenter som bedre hverdagen. Nobligan er et av disse medikamentene som for noen gir effektiv smertelindring, mens andre bare blir kvalm og dårlig av den. Ofte gir smertestillende som Nobligan og andre midler en midlertidig bedring, for så å miste effekten sin over tid.

Dette er naturlig da smertestillende ikke gjør noe med årsaken til smertene. De demper symptomene og når symptomene over tid blir sterkere reduseres også effekten av dempemidlene.

At årsakene til fibromyalgi ikke er avdekket betyr i praksis at effektive behandlingsprinispper glimrer med sitt fravær. Ulike typer smertestillende medikamenter blir det eneste alternative, og en permanent bedring fra diagnosen skjer bare i sjeldne tilfeller.

"Hva om vi ser på fibromyalgi fra et annet perspektiv? Hva om vi ser på tilstanden ut fra et smerteståsted framfor et diagnosested?"

Kunnskapen om smerte begynner å vokse seg stor. Vi begynner å få en god forståelse for hvorfor kroniske smerter oppstår og mekanismene som ligger bak. Denne kunnskapen nevnes sjelden når vi snakker om diagnoser som fibromyalgi. Da det framstår som om det er diagnosen som er årsaken til smertene. Dette er i mine øyne en feiltolkning som forhindrer at vi ser mot bedre langtidsløsninger enn smertestillende.

Hva vet vi så om kroniske smerter? 

1. De er ikke koblet til fysiske skader.
2. Vi kan se på smerter som en brannalarm som blir overfølsom for omgivelsene.
3. De er hjernen sitt alarmsystem som sier fra om at noe ikke er helt på stell.
4. De er ment å skulle sikre overlevelse ved at vi endrer adferd eller gjør tiltak.
5. De forsvinner når årsaken til at alarmen er borte, og normal følsomhet gjenopprettes.
6. Nær sagt alt av "trusler" både interne og eksterne kan løse ut alarmen.
7. Alle har sin egen unike kombinasjon av faktorer som påvirker "trusselnivået."

Denne videoen gir en enkel innføring i problemstillingene.

Når vi gjør unormale biokjemiske, metabolske og immunregulerende funn hos smertepasienter så tenker vi at dette er en årsak til fibromyalgi og lignende tilstander. Men hva om dette bare er konsekvenser av livet vårt? Der andre mekanismer skaper disse tilstandene, og en fibromyalgi diagnose bare er siste steget i denne prosessen?

Det vil bety at vi kan se på andre faktorer enn bare hvordan vi kan dempe smerteopplevelsen.

Kombinasjonen av faktorer kan begrenses til fem hovedgrupper, gjerne i kombinasjon med hverandre.

• kronisk mentalt stress, emosjonelle belastninger
• lavt stoffskifte ubehandlet
• mineralmangler/ ubalanser
• skjulte infeksjoner/ inflammasjon/ mage tarm
• lite søvn/ dårlig søvnkvalitet

Hvor mye som skal til for å aktivere alarmsystemet kan avhenge av genetiske disponeringer. Vi har noen medfødte faktorer som bestemmer reservekapasitet og tilpasningsevne.

"Kroniske symptomer og smerter kommmer når vi har brukt opp tilpasningsevnen vår. Dette er i mine øyne ingen sykdom eller grunn for diagnose. Vi er bare midlertidig oppbrukt!"

Kronisk betyr ikke for resten av livet. Det betyr bare at vi har hatt en tilstand mer enn seks måneder. Den kan i de fleste tilfellene bedres, og i noen tilfeller reverseres helt. Forutsetningen er at bakenforliggende årsaker avdekkes og rettes opp.

Behandling anno 2018 vil fokusere mer på hjernen som smertefabrikk, alarmsystemet som har gått amok og plastisiteten i nervesystemet som tilpasser seg livet vårt etter beste evne.

Der fokus vil være å rette opp ubalanser, finne skjulte infeksjoner, tilføre mer næringsstoffer, lage strategier for bedre nattesøvn og redusere opplevelsen av stress/ indre uro/ angst med bekymringer.

Vi trenger leger og behandlere som ser det komplette menneske, helheten og potensiale i oss, og at bedring er mulig. Det burde være første prioritet og fokus for enhver behandling av mennsker. Det er ingenting galt med oss.


Med gode ønsker for helse i 2018.

Tor Strømsnes



Linker til videre lesing:

https://www.retrainpain.org/norsk-h
https://www.painscience.com/
Nevroplastisitet i behandling
Nevroplastisitet i behandling II
Fibromyalgi og SIBO
Smertestillende skader tarmflora
https://selfhacked.com/blog/dr-jared-younger-cutting-edge-research-on-cfs-neuroinflammation-pain-and-fatigue/
https://nhi.no/sykdommer/muskelskjelett/ulike-muskelsykdommer/fibromyalgi-oversikt/

Kronisk symptombehandling

Hvis du er ute i en synkende båt som tar inn vann, hva ønsker du av hjelp?

a) jeg vil ha et øsekar!
b) jeg vil ha hjelp til å tette båten!

Det smarte valget er begge deler. Du trenger å få ut vannet, men også å stoppe lekkasjen. Hvis du bare får et øsekar har det en begrenset effekt, og du vil sansynligvis synke på et tidspunkt.

Innen behandling av kroniske symptomer er blodprøver og andre labtester ofte øsekaret. De kan finne en status på hvor du er og hva du mangler. Legen eller behandleren din gir deg det du mangler og du føler deg bedre.

Så langt er alt bra, men det viktigste gjenstår. Hvorfor har du den statusen på kroppen og de manglene? Hva er det som lekker ut, eller belaster systemet for mye, til at det opprettholder balanse?
Lekkasjer må tettes og årsaker må finnes. De fleste skjønner dette konseptet på alle andre områder enn helse.

Du kan forlate en synkende båt, men du kan aldri stige ut av din egen kropp og over i en annen.

Det betyr at vi trenger å ta vare på den kroppen vi har. Finne årsaker når den ikke fungerer som vi forventer. Supplere med ting den måtte mangle, men også se på hva som krever ekstra ressurser. Ofte er det vanskelig (eller umulig) å finne årsaker bak alt som skjer med oss. På den annen side har vi mye kunnskap om hva betingelsene for god helse er, og hvordan vi kan påvirke de.

Mangel på næringsstoffer, for lite søvn, aktivitet, sol, og for mye stress er faktorer som tømmer kroppen vår for overskudd.

Resultatet blir mangel på energi, hormonubalanser, depresjon, angst, kroniske smerter, mage/tarmproblemer og andre symptomer på ubalanser.

Du trenger ofte et øsekar som første tiltak, men deretter trenger du å få hjelp til å rette opp systemet igjen. Vi er ment å skulle være vedlikeholdsfrie, reparere oss selv. Det gjør vi også når forutsetningene ligger til rette for det.

Med beste helse

Tor

Smertebehandling - og hvorfor den ikke virker!

Kronisk smerte rammer rundt 30 prosent av den voksne befolkningen og er den viktigste årsaken til langtidssykefravær og uførhet. Kronisk definert som smerter du har over 3-6 måneder. Forekomsten øker med alderen, og kvinner er mer utsatt enn menn. 

Vi har i dag et fantastisk helsevesen som skaper mirakler innenfor akuttmedisin og kirurgi ved ulykker og en del sykdomsstilstander.

Når det gjelder kroniske livsstilsykdommer og kroniske smerter er tilstanden en helt annen, og vi har ingen virkelige gode behandlingsmetoder for denne pasientgruppen som går med langvarige uspesifikke plager.


Det finnes en enkel grunn til at dagens smertebehandling fungerer dårlig, nemlig at "smerter" ikke kan "behandles".

Smerter er symptom på underliggende årsaker, men kan bli et problem i seg selv og etterhvert oppstå uten noen tilsynelatende god grunn. Det gjør at jakten på smerten blir som å jakte spøkelser - du kan ikke se dem, men "vet" at de er der.

"Kunnskap anno 2017 tilsier at det er umulig å vite eksakt hvorfor du har kroniske smerter."

En rekke ulike hjernenettverk skaper i sum det vi opplever som smerter basert på en tolkning. Den gode nyheten er at den samme forskningen forteller oss en del om mekanismene bak kroniske smerter som kan være nyttige å vite om.

Om vi ikke kan behandle smerter så kan vi gjøre noe annet.
Nemlig behandle mennesker med kroniske smerter! Det betyr i praksis gjøre alt vi kan for at en person skal fungere så bra som mulig. Legge til rette for at kroppen får helbrede seg selv og oppnå homeostase - eller balanse på alle mekanismene som skal holde oss friske. Samt skape trygghet i hjernenettverkene for å slå av alarmsystemet. Der kan vi gjøre mye!


Smerter er hjernens respons på truende input, eller tolkning av de ytre og indre omgivelsene.

Ramachandran said that “pain is an opinion” — which sounds like a flaky New Age mind-over-matter theory.  

 Men Ramachandran er ingen mystiker eller guru: han er neurolog og forsker.


 En annen kunnskapsrik forsker er Lorimer Moseley, en av de fremste på smerteforståelse i dag.

100% of the time, pain is a construct of the brain.

Lorimer Moseley, from his surprisingly funny TED talk, Why Things Hurt

 Men hva betyr dette i praksis for behandlingen av mennesker med kroniske smerter?

Hvis det er slik at all input til hjernen bidrar til en status, som enten tolkes til å være ok eller til å være truende, der sistnevnte kan gi grunn til at "alarmklokkene" trigges og vi opplever smerte...

Så betyr det at alle aspekter av et menneskes liv må vurderes for å avdekke både "skjulte" stressfaktorer og de mer opplagte som vi kanskje vet om. 

Det betyr at følgende forhold bør sees på og være gjenstand for potensiell endring:

- sosiale forhold og relasjoner
- fysisk eller mentalt stress
- kosthold, intoleranser eller inflammasjonstriggere, mangel på næringsstoffer
- aktivitetsnivå
- søvnmønster
- struktur eller holdning, muskulære spenninger, nedsatt bevegelighet
- hormonubalanser, stoffskifte
- dysbiose (ubalanser i tarmfloraen inkludert sopp og parasitter)
- lekk tarm
- mental helse, overtenking, bekymring
- ?


Alle disse punktene er det mulig å påvirke for å få en endring av smertenivåeet. Kroppen vår tilpasser seg konstant til miljøet og inputen som kommer fra omgivelsene. Dette gjelder på både godt og vondt. Kunsten er å påvirke på en måte som gir de resultatene vi ønsker.

En annen konsekvens av dette er at vi som behandlere må tenke helhet i kontakt med klientene.

"Etter at lege har utelukket alvorlige sykdommer bak smertene gjenstår punktene over her."

Der alle må vurderes for å finne de mest sannsynlige årsakene til at akkurat "min" klient har sine problemer.

Laboratorietester på hormonbalanser, matintoleranser, lekk tarm, dysbiose og parasitter er blant verktøyene som brukes for å avdekke hva som egentlig skjer med helsen din.

Vi må avdekke eventuelle disposisjoner for kroniske plager, finne triggerne som utløste det som bare var en disposisjon, og avdekke hva som vedlikeholder tilstanden der kroppen ikke blir i stand til å resette seg tilbake til normalen.

5 grunner til at ALLE kan få mindre smerter!

Hvordan jeg vet det? 

Fordi vi har alle de samme grunnforutsetningene som skal til for en bedring.


1. Du har en hjerne.
Når vi lærer hvordan hjernen vår fungerer gir det oss mulighet til å bruke den bedre til å navigere gjennom livet. Der det før var kronisk stress og drama ligger det åpning for mer ro og harmoni.

2. Du har en kropp som kan bevege seg.
Måten du gjør det på kan være nyttig og bra, på ulike måter begrenset, den kan være oppbyggende men også bidra til kroniske smerter. Men uansett har du mulighet for å endre på bruken, bevegelsesmønster og hva du velger å gjøre med kroppen din.

3. Du har et kosthold.
Det kan være til nytte for deg og holde deg frisk, eller det kan være nedbrytende og gjøre deg syk. Mat inneholder uansett ikke mer enn 3 faser: kjøpe maten, lage maten og spise maten. Uansett hva du velger å spise er det ikke mer komplisert enn det.

4. Du puster.
Den pusten kan være nærmest medisinsk helsebringende, eller den kan bygge opp under stress, dårlig blodsirkulasjon og syreoverskudd. Det å bli bevisst på pustemønsteret ditt kan være et av de aller viktigste helseparametrene du har sammen med maten.

5. Du har dine vaner (eller uvaner)
Helsetilstanden din i dag er summen av alt som har skjedd med deg og alt du har gjort opp gjennom livet. Akkurat nå er du summen av livet ditt på godt og vondt. Hvis du ønsker en endring de resterende årene av livet må noe endres på - om du ønsker å få et annet resultat.

Men hør her: du er god på vaner! 
Du har sannsynligvis vært trofast mot ulike vaner gjennom store deler av livet, noen har vært gunstige for deg, andre kanskje mindre gunstige. De har uansett blitt dannet gjennom hva du har ment å ha mest nytte av. Du har valgt ulike overlevelsesstrategier som har fungert på mange områder - men likevel ikke på andre viktige områder.

Men du er god på vaner, og det blir din styrke også videre 

-  med nye vaner!

Du har altså alle de tingene som skal til får å få et bedre liv fra nå av og videre!

Spørsmålet er kun: ønsker du det, og hvilke ressurser kan du ha nytte av videre? :)

Kroniske smerter og tarmhelse

Nyere studier har vist at tarmbakterier kan føre til leddsmerter, inkludert smerter forårsaket av revmatoid artritt.

Kroppen din er et habitat, et
komplekst økosystem, som huser et stort univers av små beboere.
 

Hver av oss er vertskap for en hundre milliarder ikke-menneskelige mikroorganismer. De er flere enn våre menneskelige celler i forholdet 10 til 1. Disse skapningene lever i kroppen vår og bor i samfunn med en rekke ulike miljøer. Noen arter lever på huden vår, noen lever i munnen, og den største befolkningen bor i tarmsystemet. De består av de gode bakteriene vi har nytte av, og de dårlige som kan skade oss om de blir for mange og kommer i overtall (dysbiose).

 

Den levende floraen av mikroorganismer er en koloni av bakterier, sopp og virus som lever i fordøyelseskanalen. De har vært tilstedet og utvikler seg sammen med oss ​​gjennom hele menneskets historie, men først nylig har vi begynt å forstå hvordan disse små, encellede organismer kan påvirke så mange aspekter av vår helse.

Samfunnet i tarmen er svært produktiv. Faktisk er bakteriene sin rolle i menneskelig funksjon så betydelig at mange forskere ser denne samlingen av små skapninger som et eget "organ," og erkjenner at uten deres eksistens, ville menneskelig overlevelse vært usannsynlig på lengre sikt.

De består av minst 1000 forskjellige arter.  

Det antas at om lag en tredjedel av mikrobene er vanlige i de fleste mennesker, mens de resterende to tredjedeler er unike for hvert individ. Lederne av denne mikrobielle metropolen kan kalles den "essensielle floraen." De holder fred ved å kontrollere uvennlige og uproduktive medlemmer av bakteriesamfunnet, samtidig som de utfører noen svært viktige funksjoner som er nødvendige for menneskers helse.

Hvorfor trenger vi bakteriene?

Næring: De gode bakteriene hjelper til med fordøyelsen og absorpsjon av mat ved å produsere enzymer som hjelpemiddel for nedbryting av proteiner, karbohydrater og fett. Visse typer av bakteriene er i stand til å produsere næringsstoffer som vitaminer K2, B1, B2, B3, B6, B12, folinsyre, pantotensyre, og forskjellige aminosyrer. Uten hardt arbeid av disse travle små organismene kunne vi lett bli underernært, intolerant for enkelte matvarer, og fått flere ernæringsmessige mangler som kan føre til dysfunksjon og sykdom i hele kroppen.

Immunforsvar: Det er beregnet at omtrent 80 prosent av immunsystemet ligger i tykktarmen. Hos friske individer vil de gode bakteriene fungere som et bakteriellt teppe som dekker hele tarmveggen beskytter mot parasitter, giftstoffer, virus, ufordøyde matpartikler m.m.

Dessverre har mange av oss et tradisjonelt høykarbokosthold med mye sukker og lite næringsstoffer, vi tar medisiner og antibiotika, lever et fartsfylt og stressfylt liv som skaper dårlige vilkår for vår vennlige flora og i stedet gir mat til "the bad boys" i bakterieverdenen.

 

Når tarmfloraen er balansert vil biokjemien fungere effektivt og være i balanse; men når den ikke er det, kan vi vagt begynne å føle ulike symptomer. Dette er det første tegn på at den viktige tarmfloraren er i trøbbel.

Ved langvarige kroniske plager eller smerter, kan det være umulig å få bedring om ikke tarmsystemet med bakteriekulturen sin får en bedre overvekt av gode bakterier. 

Riktig kosthold og minst mulig stress er viktige parametre for en god bakterieflora. Hvis man er i tvil om egen status finnes det også gode laboratorietester for å analyser tarmflora og tilstand på tarmsystemet.

Kilder: http://fdnselfcare.com/more-than-human/ 

http://articles.mercola.com/sites/articles/archive/2012/06/27/probiotics-gut-health-impact.aspx

http://www.lab1.no/Analysemeny/

-------------------------------------------------

Bedre helse i nedgangstider

Dagens nyhet fra Cuba var at under nedgangstiden fra 1991 til 1995 var det en kraftig reduksjon i livsstilsykdommer som hjerte- karsykdom og diabetes. Cuba har er relativt bra helsevesen som gjorde at forskere kunne hente ut interessante data på folkehelsen i det aktuelle tidsrommet.

Men at nedgangstider gir bedre allmenhelse var bare den ene interessant delen av undersøkelsen. Den andre var dataene på hva som hadde skjedd, nemlig en gjennomsnitts reduksjon i vekten på 5,5 kg i denne 5 års perioden. Egentlig overraskende at denne endringen ikke var større med tanke på helseeffekten, men greit nok. Det andre som var enda mer overraskende var nedgangen i kalori inntaket som var på nesten 20 % i samme periode.

Nå kjenner ikke jeg tallene bak undersøkelsen, men om vi er forsiktige og sier at kalori inntaket før nedgangsperioden lå på 1800 kcal om dagen, og at det etter en snau 20 % reduksjon lå på 1450, så blir det et kalori underskudd på 350 kcal om dagen.

Om vi igjen tar i litt forsiktig og sier at den reelle nedgangsperioden bare varte 4 år og ikke 5, så blir det 1460 dager med kaloriunderskudd. Der det totalt har vært 511 000 kcal mindre enn før perioden startet. Problemet nå er at dette kaloriunderskuddet tilsvarer 73 kg fett pr innbygger, mens de bare gikk ned 5,5 kg....

De gikk altså ned snaue 4 gram om dagen, der kaloritallet burde tilsi at de gikk ned 50!

For alle forkjempere av at kalorier er hva du bør telle om du ønsker å gå mye ned i vekt, så forteller vel dette at det er en sannhet med store modifikasjoner. Der kroppen som en levende organisme tilpasser seg kalori inntaket ved å justere forbrenning slik at balanse opprettholdes så godt som mulig.

Det andre interessante her var en kraftig økning i nevropati, en MS lignende nervesykdom. Der mye tyder på at kaloritapet også gav en mangel på mikronæringsstoffer i kostholdet som igjen førte til nerveskader. Ingen spesielt god ide å slanke seg med stort kalorikutt over lengre tid altså...

Link til hele VG artikkelen her

Næringsfattig mat gir smerter

Optimalt med næringsstoffer er en forutsetning for at vi skal fungere bra. Nervesystemet består av levende celler som har like stort behov for næring som resten av kroppen. Vi ønsker et kosthold som stabiliserer blodsukker og øker fettforbrenning. Spørsmålet er om det også vil gi nok næringstoffer når vi tar bort korn og stivelsesrike matvarer.

Et gjengående tema når vi snakker karboredusert kosthold er at det er mangler variasjon og vi får lett i oss for lite næringsstoffer. Ernæringsfysiologer advarer mot å ta bort korn og melk fra kostholdet.


Hva er et lavkarbo kosthold?
Kan være nær sagt hva som helst med lite karbohydrater inkludert margaring og soyaolje, og sier lite om sunnhet i seg selv. Men hvis vi forholder oss til definisjonen i praksis vil det si at vi spiser mest mulig naturlig mat. Denne maten inkluderer normalt kjøtt, fisk, annen sjømat, fugl, vilt, bær, nøtter, egg, grønnsaker, noe frukt og meieriprodukter i hovedsak.


Følgende bilde har gått rundt på internett i dag, blant annet hos kostdoktorn Andreas Eenfeldt.

Begge bildene inneholder rundt 30g karbohydrater eller ca 120 kcal. Hva tror du inneholder mest næringsstoffer pr. kalori? Hvetebollen til høyre eller grønnsaken til venstre?


Jeg la selv om kostholdet for 6 år siden, og har vel aldri spist så variert som etter det. Nå spiser jeg grønnsaker jeg ikke visste navnet på en gang tidligere, jeg spiser fiskeslag jeg aldri hadde smakt før. Bevisstheten på hva som er ekte mat, og hva som er industriproduserte mat-etterligninger har blitt mye større. Smakløkene mine har blitt mye bedre, jeg kjenner mye lettere forskjell på når jeg spiser "materstatninger" og ekte mat. Det er en god følelse og smaksopplevelse. Har vel heller aldri fått i meg så mye næringsstoffer noen gang som jeg gjør nå, eller satt så stor pris på maten jeg spiser.

Helsen har blitt vesentlig bedre, ikke vært syk siden kostomlegging!!! Mer energi, bedre humør, mindre magebesvær...

Alt dette bare ved å endre kosten retning mer naturlig mat, som også er naturlig lav på karbohydrater. Det er en myte at vi trenger matvarer som korn og melk i kostholdet vårt. Hvis det gir deg bedre helse på både kort og lang sikt å endre vanene dine....prøv en måned eller tre.
Sjekk responsen på kroppen, den er fasiten din! :-)

Kanskje opplever du også at kroniske muskel- og leddsmerter blir mindre!

Riktig trening for smertefri rygg

Den nye definisjonen av "Core" muskler er alt som er festet til bekkenet, både fra oversiden og undersiden. 
Foundation trening styrker den ekte kjernemuskulatuen din, flytter belasningen over fra leddene til musklene, og lærer kroppen din å bevege seg på nytt. Slik holder du deg skadefri på trening og i dagliglivet samt fikser ryggen du har slitt med i åresvis! Ingenting har gitt oss så gode resultater på klinikken som Foundation trening. Vi håper det kan hjelpe deg like mye som det har hjulpet oss.

Her du starter treningen din, før du i det hele tatt løfter på en vektstang! :)

På klinikken hjelper vi deg selvsagt med gjennomføringen av øvelsene og kombinerer de med Z-Health og kettlebell! :)

Slank og smertefri med bedre søvn!

Hvis du skal ned i vekt trenger du å få startet kroppens fettforbrenning. Men den mest effektive måten å gjøre det på er ikke å trene, men derimot å fjerne "proppen" i systemet som stenger av fettforbrenningen din.

Med økt fettforbrenning vil du brenne av fett mens du sover hele natten, og heller ikke våkne sulten om morgenen. For å få til dette må du endre kvaliteten på maten du spiser. Det finnes mat som øker fettforbrenning og mat som øker fettlagring!

Bruk 12 minutter på denne geniale videoen fra Jonathan Bailor.

Som du sikkert skjønner så er ikke problemet med overvekt at det ikke finnes permanente løsninger. For de er enkle! Det vanskelige er gjennomføringen av dem, og da er vi over på den mentale siden der det populært heter at "alt sitter i hodet". Og akkurat her stemmer det, for vi trenger å endre på visjoner, identiteter og overbevisninger. Det er veien til varig vektnedgang og veien som gjør det enkelt.

Hvis du f.eks ser på deg selv som del av en bevegelse som spiser sunt ala steinalderkosthold, en som har identitet som et moderne steinalder menneske, og som ikke er en kornspiser, samtidig som alle overbevisninger forteller deg at dette er maten som holder deg frisk og slank livet ut....

Vel, da endrer handlingene dine seg automatisk. Med et slikt mindset vil du ikke kjøpe brød, kornprodukter, sukker, pasta, ris, pizza eller annen ferdig prossesert mat. For det er ikke deg...

Her kommer helsecoaching inn i bilde, som kan hjelpe deg med alle elementene nevnt over her. Coaching i kombinasjon med kostrådgivning og oppfølging........og du vil lykkes!! ;)

Kroniske plager og hva du kan gjøre

Om du har gått lenge med kroniske plager er det sannsynligvis grunnet en eller flere av disse fire årsakene med noen underpunkter.

1. Du har en inflammasjon gående i kroppen som ikke gir seg. 
- feil på syre / base balansen
- matintoleranser / nedsatt bakterieflora i fordøyelsessystemet
- ugunstig omega 3/6 balanse, altså for mye omega 6 i kostholdet
- høye insulin nivå
- oksidativt stress
- andre årsaker

2. Dårlig bevegelse i hele eller deler av kroppen
- dårlig leddmobilitet
- svak muskulatur
- muskelubalanser
- nedsatt balanse
- skader
- ensidig aktivitet, jobb

3. Kronisk stress
- dårlig pustemønster
- nervesystem i fight or flight modus
- søvnproblemer
- dårlig ernæring
- emosjonelt stress
- lite fysisk aktivitet

4. Problem med stoffskifte, her ment som lavt energinivå i cellene
- nedsatt næringsopptak i cellene
- nedsatt oksygen opptak i celler
- hormonsvikt i produksjon
- nedsatt opptak av thyroidhormoner i celler
- vitamin / mineral mangel eller ubalanse


Summen av en eller flere av disse årsakene gjør at hjernen vår føler overlevelsen som truet, og smerter er varslingsmetoden om at noe er galt. Utfordringen er å finne ut hva problemet er, og siste punktet er definitivt det vanskeligste. Og der du trenger en lege som har kunnskap og kan tenke "ut av boksen" hvis alle blodprøver er innenfor normalen, men du likevel føler deg dårlig og uten energi.

Inflammasjon styres i all hovedsak gjennom kosthold og styrking av immunforsvaret. Samt bevisstgjøring på medikamentbruk som også kan trigge inflammasjon. Ta kostholdet back to basic, med et steinalderkosthold uten "ny" mat som kroppen kan reagere på. Kutt sukker, melk, korn, margarin, planteoljer og andre kilder som er rike på omega 6 eller som inneholder proteiner som kan trigge inflammasjon og autoimmune tilstander i kroppen. Spis vesentlig mer grønnsaker! Få dekket proteinbehovet. Ta omega 3 tilskudd og sjekk vitamin D nivået i kroppen din (det kan være kritisk).

Bevegelsesmønsteret kan du få sjekket hos terapeuter med nødvendig kompetanse på bevegelsesapparatet, og som kan finne de svake leddene i kjeden samt gi korreksjon på oppretting av "feilen". Dette gir trygging av hjernen gjennom bedre funksjon og samspill mellom body og mind.

Stress - her er pusten et avgjørende verktøy sammen med meditasjon. Pusten må ned fra øvre del av brystet og ned i magen, noe som kan være en stor utfordring for mange stressa mennesker. Men pust kan være ren medisin og helt avgjørende for å få løsnet spenninger i øvre rygg og nakke.

Vær din egen lille detektiv på kroppen og sjekk ut om noe av dette stemmer for deg. Du har i så fall et sted å begynne gjenopprettingen og prosessen mot en bedre tilværelse.:)

Hvorfor har jeg kroniske smerter?

Her er en genial animasjonstegning av hva kronisk smerte kan påvirkes av, og ikke minst hva kronisk smerte ikke er. 

De australske forskerne bak "Understanding pain" har også en bra bruksanvisning på veien ut av kroniske smerter som er nærmere forklart i boka. Interessant stoff enten du går med kroniske plager eller du er behandler som prøver å få mennesker ut av dem :)

Z-Health og smerteforståelse:

Og har du 15 minutter tilgjengelig bør du se denne:

 

 Why do we hurt? Do we actually experience pain, or is it merely illusion? In this video, Lorimer Moseley explores these questions, and position the pain that we feel as our bodies' way of protecting us from damaging tissues further. He also looks at what this might mean for those who suffer from chronic pain.

Kroniske pasienters STORE problem..

Sitter for tiden og leser en bok av dr. Bjørn Johan Øverby  "Lavt stoffskifte årsak til de fleste sykdommer". Det er en helt fantastisk bok som tar for seg stoffskifteproblematikk, samt en del legers manglende kunnskap om symptomene på lavt stoffskifte når blodprøver viser at alt er helt ok.

Egen erfaring er også at det er en pasientgruppe som stiller særdeles svakt i samfunnet når det gjelder rettigheter og behandlingsmuligheter. Nemlig de som er fysisk syke og har enten smerter eller energitap men likevel er "friske" på MR, røntgen, blodprøver osv..

Disse pasientene får ofte ikke erstatning fra sykeforsikringer, de kan slite med å få en diagnose, og de kan bli beskyldt for å innbille seg plagene sine. Alt sitter kun i hodet!  

Dette er et uheldig mønster ved dagens helsevesen, nemlig at hvis det ikke syns på et bilde eller en prøve så finnes det ikke! Troen på at alt kan sees på prøver fratar mennesker muligheten for hjelp. 

Men hva er det så som ikke kan sees på bilder eller blodprøve? Jo, spesielt tre ting..

Stoffskifteproblemer. 

Vanligvis betyr det at du har lavt energinivå (produksjon) i kroppen. Dette kan være et reelt problem som blodprøver ofte ikke fanger opp, og spesielt ikke i tidligere faser. Måling av kroppstemperatur over noen uker kan være en måte å fange opp dette på. Men det er små sjanser for at fastlegen din forteller deg dette. At kroppen produserer nok hormoner som går i blodbanen er ikke det samme som at cellene er i stand til å ta opp stoffene. Opptak er blant annet avhengig av "hjelpestoffer" som vitaminer og mineraler. Og hvis du har en sykdomsstilstand i cellene vil behovet være større enn om du er frisk og alt fungerer som det skal. Dette kan komplisere en behandling.

Muskelsvekkelse.

Det er to måter du kan være svak i kroppen på, som jeg har skrevet tidligere her foruten lavt stoffskifte. Enten ved at signalet fra hjernen til muskelen er nedsatt, eller at selve muskelen er svekket men likevel har fullt signal inn. Det siste er relativt sjelden da muskler som er "oppkoblet" normalt utvikler den styrken som er nødvendig. Men poenget er at dette ikke syns på noen bilder, man må faktisk muskeltteste med spesielle teknikker for å avgjøre om inputen er nedsatt eller ikke.

Som et eksempel ta psoas muskelen som jeg har nevnt i forrige artikkel. Den er hovedkoblingen mellom overkropp og ben. Fester på de 5 nederste ryggvirvlene. Hva tror du skjer om den er svak på ene siden og mister evnen til å stabilisere rygg og bekken, men kun på den ene siden. Tror du kroppen din må kompensere for dette for å opprettholde normal funksjon etter beste evne? Jepp, men hva skjer når du har gått lenge nok med kompensasjonsmønster? Noen muskler blir overarbeidet og sier etterhvert i fra og går til streik. Og får hjernen til å slå på alarmsystemet som er smerter. Men legen din finner ingenting feil, for alle bilder er helt fine. Så da sitter det vel i hodet ditt.

Nervesystemets hukommelse
Og ja, vi vet at smerter kun skapes av hjernen. No brain no pain som det heter, men det er ikke det samme som at det er innbildning!! Vi vet at nervesystemet har en "hukommelse" for tidligere skader/smerter. Dette er viktig i et overlevelses perspektiv for å kunne forutse framtidige farer baser på tidligere erfaringer. Det vil si at smerter kan trigges av noe som ligner på en tidligere episode/bevegelse bare for sikkerhets skyld. Hjernen prøver å forutse og handle etter beste evne og beste mening, alt for å beskytte deg. Den handler i god tro!

Så selv om smerter er noe som skapes i hjernen din er det likevel en helt reell smerte på lik linje med alt annet, selv om den ikke alltid har direkte fysiske årsaker. Men den skal allikevel taes på alvor. Og blir du ikke tatt på alvor av din lege/ behandler - finn en som tenker "ut av boksen", løsningene er der!

Lev lenger med lavere hvilepuls

Jeg har tidligere skrevet om hvor viktig lav puls er for helsen din her. Der jeg viste til at hjertet ditt slår over 21.600 slag ekstra i løpet av et døgn om du har 23% høyere hvilepuls, f.eks på 80 i stedet for 65.

Nyere forskning viser at hvilepulsen er en avgjørende risikofaktor for hjerteinfarkt både hos menn og kvinner. Hvis du har over 85 i hvilepuls er faren for å dø av hjerteinfarkt 18% høyere for kvinner, og 10% høyere hos menn. Endringer i hvilepulsen sier også noe om risikofaren om den går gradvis oppover, eller vi klarer å trene den nedover.

Andre risikofaktorer for hjerte- karsykdommer er røyking og et høykarbo kosthold. Kombiner alle tre faktorene og du er bokstavelig talt in deep shit!!

Den gode nyheten er at hvilepulsen går markant ned selv ved små mengder trening, om du gjør det riktig. Kjør intervall trening ala peak 8 eller Tabata protokollen. 8 intervaller på 30 sekunder med passe lang pause i mellom, og du vil raskt merke forskjell på hvilepulsen din. Innsatsen er 15 minutter 2-3x i uken.

Jeg tok en sjekk av min egen hvilepuls ved å sove med pulsmåler på en natt.
Vi ser her en gradvis lavere puls i innsovningsfasen, deretter varierer den veldig gjennom natten. For så å være på sitt laveste i slutten av søvnperioden.

Gjennom pusteøvelser og meditasjon er det mulig å få den like langt ned også på dagtid når du er våken, men det krever fokus og litt trening.

Snittet for denne natten var 57 slag i minuttet med 49 som det laveste. Men lurer litt på de store variasjonene....er det noen som driver med drømmetyding her?? :)

Studien finner du her

Fleksibilitet og overlevelse

Innen neuro-lingvistisk-programmering (NLP) er det en forutsetning som heter at "fleksible mennesker har fortrinn frem for mindre fleksible". 

Hva dette betyr i praksis har jeg brukt litt tid på å skjønne, men i det siste har svaret stått tydelig fram. Jeg opplever nemlig to ytterpunkter av klienter. Ene gruppen er de som kommer inn og sier: "fortell meg hva som skal til for å bli frisk, så gjør jeg det", og andre gruppen som jeg kan fortelle samme tingen til, altså hva som skal til og de svarer: "ok, jeg skal prøve".

I den første gruppen eksisterer ikke ordet "prøve", og i den andre gruppen eksisterer ikke ord som " jeg skal få det til". Hva har så dette med fleksibilitet og overlevelse å gjøre? Vel, det meste...

Fleksibilitet handler blant annet om å kunne endre vaner.

Ene gruppen er i stand til å endre vaner, være fleksibel og danne nye mønster som fører til helt ny helsestilstand, andre gruppen vil gjerne men sliter med å få det til.

Om du har endt opp med en kronisk livsstilsykdom så er det vanene (eller uvanene) dine som har ført deg dit du er i dag. Hvis du er i stand til å endre disse vanene så øker du livskvaliteten din betraktelig og sannsynligvis også levetiden din.I motsatt fall går det mot slutten av livet både kjappere og mer ubehagelig enn nødvendig. Fleksibilitet er med på å sikre overlevelse for organismen, både når det gjelder tilpasning til miljøet og når det gjelder å legge av seg helseskadelige vaner.

Helsecoaching basert på NLP er et verktøy for endring av vaner. Der du kan få hjelp til å finne de ressursene du trenger for fleksibilitet, motivasjon, trygghet og strategier mot nye helsemål.

Så hvor fleksibel er du? :-)

STRESS - tar bokstavelig talt livet av deg!

Kronisk stress er en av de mest alvorlige tilstandene du kan utsette kroppen for. 
Grunnen er hvordan hjernen vår fungerer på med de +50 000 år gamle genene som styrer fight or flight responsen. 

Stress er pr. definisjon en livstruende tilstand der kroppen aktiveres til handling. Det kunne være aktivering for å fange mat eller for å unngå å bli til mat. I begge tilfellene fikk stressresponsen en utløsning gjennom fysisk aktivitet som nullstilte kroppen etterpå.

Vi har to faktorer å forholde oss til.
Det ene er stressfaktoren og den andre er stressresponsen. Dette er to faktorer som noen ganger henger sammen, og andre ganger ikke. Saken er at du kan utløse stressresponsen, altså utskillelse av stresshormonene adrenalin, noradrenalin og kortisol (som aktiverer kroppen til handling) uten å ha en reell stressfaktor!!
Dvs. at det holder med å TENKE på en stressfaktor for å utløse responsen. Når dette skjer er vi gjerne i ro samtidig, vi sitter i kø eller foran pc'n på jobben, er i tidsklemma, har sjefen hengende over oss, eller hva som helst annet som stresser tilværelsen vår. Den naturlig måten å reagere på i en stresset situasjon er å bli kvitt stresset med fysisk aktivitet (fight or flight). Problemet er at dette skjer jo ikke i dagens samfunn.

Du starter ikke å sloss med sjefen, går i gang med å knuse pc'n eller løper fra køen i joggesko. Du forholder deg rolig mens kroppen koker innvendig! Prosessene som da skjer er interessante, for hva er viktig når du er i stressmodus (som hjernen opplever som en trussel mot organismen)? Svært lite utenom å overleve neste 5 minuttene!!!

Fordøyelse er ikke viktig, immunforsvar er ikke viktig, reproduksjonsevnen er ikke viktig, sårhealing er ikke viktig...for om du ikke overlever neste minuttene har det lite å si hva som skulle skjedd neste døgnet eller uken. Så alle de funksjonene kobles kjapt ut eller reduseres under stress. Forskning viser videre at en rekke sykdommer og lidelser kommer i kjølvannet av stress, blant annet hjerte- karsykdommer.  Og ikke minst atherosclerosis plakk i årene som kommer ved økt belastning på åreveggene der det dannes små mikrorifter, som videre danner inflammasjon og økt kolesteroldannelse.


Er du flink med kostholdet sier du? Spiser kanskje lavkarbo uten å få noen effekter av det?
Vel, nå vet du en av grunnene til hvorfor. Uansett hvor flink du er med kosthold vil stress overstyre kroppen din, endre insulinfølsomheten, transportere mer glukose ut i blodet og stoppe enhver slankeprosess som du hadde tenkt deg!


Boken det er linket til under anbefales alle som vil lese mer om hva stress gjør med kroppen, basert på hva vi i dag vet gjennom dokumenterte studier.

Og helsecoaching kan selvsagt være en måte å få redusert stressnivået på gjennom bevissthet på alternative måter du kan agere på under press. :)

Why zebras don't get....

Kroniske smerter - og veien ut av dem!

De fleste som kommer til klinikken vår gjør det på grunn av kroniske smertetilstander. Der målet er å få redusert smerter og få bedre funksjon og livskvalitet. For de aller fleste er det mulig å komme i mål når de rette tingene blir gjort, både fra terapeut og klient sin side.

Det å skjønne hva som ligger bak smertemekanismene i kroppen er et godt verktøy mot en smertefri tilværelse. Vi har et gammelt operativsystem i hjernen vår (sånn ca 50-100 000 år gammelt) med en hovedfunksjon - nemlig overlevelse for organismen. Det betyr at den varsler fra når noe kan true overlevelsen! Dette er viktig å forstå. Noe annet som er viktig å skjønne er at ALT som gjør hjernen din utrygg kan tolkes som trussel mot overlevelse og igjen sette i gang alarmsystemet! Det interessante er å se på hva som kan skape en utrygg hjerne og hvordan den kan trygges.

Kronisk stress er en utrygghetsfaktor.

Hjernen har ikke noe stressfilter som skiller mellom hvorfor hormonnivåene av kortisol, adrenalin og noradranalin stiger i kroppen. Når de stiger så er det for å mobilisere kroppen til handling, og for et urgammelt operativsystem så var det pr. definisjon for å komme ut av en farlig situasjon. I dag har vi ikke samme farene rundt oss som for 50 000 år siden, men responsen i kroppen er den samme. 

Dårlig ernæring.

Får ikke kroppen det den trenger for vedlikehold og reparasjon blir den også utrygg. Du trenger å få i deg nødvendig inntak av protein, fett, vitaminer, vann, mineraler og antioksidanter. Dette er faktisk ikke så enkelt å få dekket inn via kostholdet som mange tror. Mulig ja i teorien, hvis du spiser naturlig mat og mye grønnsaker...noe de færreste klarer hver dag. I stedet er det vanlig å fylle på med karbohydrater i store mengder. Dette vet vi skaper lettere inflammasjon i kroppen som igjen trigger smerter.

Aktivitet.

Hjernen trenger å vite at du klarer å fange mat, og være sterk nok til å rømme unna farer. Her kommer trening og bevegelse inn i bilde. Hvorfor er trening bra? Jo, det sikrer overlevelse = du er trygg. 

Hvor sterk trenger du være? Nok til å trygge reptilhjernen din...

Nedsatt bevegelighet i seg selv kan altså være en smertetrigger. Og mobilisering av ledd og muskler med økt funksjon som resultat aktiverer mekanoreseptorer i vevet ditt som sender informasjon til hjernen om at her er alt ok, slapp av.

Dårlig holdning, skjevheter i kroppen.

Dette er noe som kan skape mekanisk stress på kroppens ulike strukturer, og som kan trigge smerter gjennom nociceptorene i nervesystemet. Det sender signaler til hjernen om ustabile ledd som er en potensiell fare for bevegelsesystemet.

Emosjonell angst.

På bakgrunn av alt som er skrevet over er vel denne opplagt. Føler du deg usikker og utrygg i omgivelsene så trigges smerter mye raskere enn om du er komfortabel med hvor du er og hvem du er. Meditasjon og coaching kan være hjelpemidler for økt indre ro.

Som du nå har sett så har kroniske smerter mange årsaker som bunner opp i det samme egentlig. Selv om det er uendelig mange variabler av det som er skrevet over her, inkludert fysiske skader og tarmproblemer. For å komme ut av smertetilstander så krever det derfor en sammensatt plan for de områdene som kan påvirke tilstanden for akkurat deg. Men det finnes alltid håp og en løsning. :-)

Mer om dette her---> Smerter og mental trening