mandag 12. mars 2018

Hva gjør oss så kronisk slitne?

De siste årene har jeg fått økt interesse for hva som gir oss mer energi og bedre helse. Når man jobber på klinikk og ser hundrevis av pasienter over et visst tidsrom, ser man også forskjeller på behandlingsrespons.

Noen responderer bra, de gjør tiltak og blir friskere. Andre har tilsynelatende samme utgangspunkt, men responsen på tiltakene uteblir. I den senere tiden har jeg blitt mer opptatt av de vi ikke lykkes så godt med, og hvilke mekanismer som forhindrer en naturlig bedring.

Svært mange med kronisk slitenhet er opptatt av prøvetaking og prøvesvar.
Hva mangler jeg og hva trenger jeg?

I noen tilfeller finner man store mangler på mineraler eller vitaminer som kan forklare symptomene. Etter å ha fått tilført mer næringsstoffer begynner kroppen da å komme seg.

Dette er de enkle tilfellene.

I andre tilfeller er det også avvik på prøvesvarene, men ikke i den grad at de kan forklare alle symptomene. Det betyr at det er mange med samme type prøvesvar som ikke sliter i det daglige og har dårlig form. Her starter utfordringene for alle som jobber med slitne mennesker.

I teorien er det enkelt hvis man jobber systematisk etter en strategi som kan være følgende:

  • sjekk ut stoffskifte for optimale verdier
  • sjekk ut for mineralmangler og ubalanser
  • sjekk ut for unormale hormonnivåer
  • sjekk ut blodprøver for vitaminmangler
  • sjekk ut for SIBO og lavgradig inflammasjon
  • sjekk ut livssstilsfaktorer som søvn og stress 
  
Ofte vil prøvetaking bare gi en status på hvor kroppen er akkurat nå på en del parametre. De vil fortelle noe om hvordan du har tilpasset deg miljø og livsstil over tid. Hvor mye stress du har hatt, hvor bra kosthold du har hatt, hvor god søvn du har hatt, og mange andre miljøpåvirkninger i det daglige. Faktorer som kan tære på reservene og til slutt begynne å gi kroniske symptomer.

Prøvesvar gir en status men sjelden årsaker.

Derfor vet vi sjelden hva som egentlig er problemet med pasienter eller klienter som vi får inn. Men det vi vet en del om, er hva som skal til for at vi fungerer optimalt, er smertefrie og symptomfrie med nok energi i hverdagen. Det vet vi ganske mye om basert på forskning og klinisk erfaring. 
Vi vet hva som skaper god helse!

Likevel fungerer ikke alltid behandlingprotokoller og strategier i praksis. Eller motsatt, når vi fungerer bra til tross for avvik på prøver og testing. Når vi egentlig skulle vært i senga basert på prøvesvar, men har lite symptomer i det daglige. Hva er det egentlig som skjer med oss?

Her er min teori med 3 type klienter.
1. De som har gått lenge på ulike medikamenter. Det kan være syredempere, sovemedisiner, statiner, smertestillende, antidepressiva m.m.

Alle legemidler har bivirkninger, og etter en tid vet vi ikke hva som er symptomer på bivirkningene eller problemer som skyldes kroppens egne ubalanser.
Dette gjør behandling uforutsigbart der det som skulle gitt resultater ikke alltid gjør det. Det er også en grunn til å ha et bevisst bruk til legemidler, og vurdere om det finnes andre metoder å rette opp ubalanser på. Det kan gjelde for høyt blodtrykk, høyt blodsukker, reflux, søvn, nedstemthet og kroniske smerter. Se etter årsaker framfor å symptomdempe med legemidler.

2. En annen gruppe er de med langvarig kronisk stress, der hjernen på et tidspunkt har tatt en nedkobling av energiproduksjonen for å beskytte deg mot overbruk. Kronisk stress er en snikende tilstand som ikke alltid oppdages da den blir en normal tilstand for oss. Så lenge de urgamle overlevelsesinstinktene tror at vi er mest tjent med å ligge i dvale,vil vi gjøre det.
Da handler det om å trygge urinnstinktene og gradvis bygge opp tillit til at livet er trygt og energien kan slippes løs igjen. I det ligger også å få igjen naturlig god nattesøvn.

3. De som utvikler mitokondrie dysfunksjon av ulike årsaker. Energiproduksjonen skjer inne i mitokondriene der ATP molekyler er sluttproduktet. Vi skal produsere en viss mengde ATP ut fra hvert glukose eller fettmolekyl som kommer inn i sitronsyresyklusen. Mitokondrier kan hemmes av en lang rekke faktorer fra inflammasjon, næringsmangler, oksidativt stress, tungmetaller, legemidler m.m. I praksis vil det gi lite energi selv om stoffskifteverdier er ok, og selv om andre livsstilsfaktorer blir rettet opp.

Spesielt ved ME/CFS er mitokondriedysfunksjon et reelt tema, men sansynligvis også ved flere former for slitenhet.

Det gjør at veien til bedring kan bli lenger, og at langsiktige mål fungerer dårlig som motivasjon for tiltak. Du vil aldri få resultatene som forventet eller så raskt som du ønsker. 
Den beste motivasjonen ligger derfor i de daglige gjøremålene. De du kan lykkes med hver dag, gjennomføre hver dag, og være tilfreds med hver dag.

Hva de er kommer vi tilbake til senere. 

Det er målene du er tjent med å  ha og som vil hjelpe deg også på lang sikt.

onsdag 7. februar 2018

Har du gått lenge med kroniske plager?

Har du lite energi, dårlig nattesøvn, kroniske smerter, mage/ tarmproblemer, nedstemthet eller overvekt? Listen over hva mange sliter med kan være lang, og veien til hjelp kan oppleves som like lang.

En grunn til at så få lykkes med å bli bedre er hva man ser på som løsningen. Mange er på jakt etter en "kur", eller et legemiddel som kan fikse problemene. I noen tilfeller (spesielt de akutte tilfellene) er dette en god løsning. Du får noe som fikser problemet og du er frisk.

Problemet med de fleste kroniske tilstander er at de fungerer ikke på samme måten.

Det finnes ingen kur. Legemidler gjør lite med årsaken, og symptomene blir verre med årene.

Da er det lett å tro at "kronisk" betyr noe som vil vare livet ut, og at dette må du bare lære å leve med. Det er sannheten for veldig mange med kroniske plager og diffuse diagnoser.

Det finnes imidlertid også en annen måte å se problemet på. En måte som gir verktøy og muligheter for en endring av tilstanden. Stikkordet for bedring er akkurat "endring".

Kroniske tilstander kan ikke behandles eller fikses, de må endres!

Vi er genetisk genkodet til å være friske.
Hver eneste lille celle i kroppen har mekanismer for reparasjon, beskyttelse og fornyelse. Systemet fungerer perfekt når forutsetningene ligger til rette for det. Det store genprosjektet (the human genome project) som ble fullført i 2003 viste oss at gener sjelden er skjebnen. De påvirkes av miljøet, som inkluderer ytre faktorer pluss kosthold, søvn, stress og ikke minst tanker.

Du kan ikke tenke deg frisk, men du kan ha mye stresstanker som påvirker hormoner og kroppens alarmsystem. I den konteksten handler det mer om hva du ikke tenker på, som kan gi bedre forutsetninger for god energi.

I tillegg til kunnskap fra genprosjektet har det skjedd en revolusjon innen forståelsen av hjernen. Begrepet nevroplastisitet har endret mye av det vi før trodde var sant om hjernen vi ble født med. I dag vet vi at den er plastisk. Den endrer seg i forhold til bruken og vanene våre. Ingenting er konstant i måten den opererer på, og tilpasninger til livet vårt skjer hele tiden.

Du skaper bokstavelig talt den fremtidige hjernen din sekund for sekund gjennom dagen i dag.


Både gener og nervesystemet tilpasser seg miljø og livsstil 24/7 hele livet ditt. Dette er både en god og en dårlig nyhet. God fordi systemet er påvirkelig, og dårlig fordi det også gjelder på den negative måten med alle våre uvaner.

Sykdomsgener via disposisjoner må aktiveres for å gi symptomer. Hvis de forblir deaktivert kan vi gå friske gjennom livet til tross for arvelige disponeringer. Miljø og livsstil er med på å styre genutrykket, hva som blir aktivert eller forblir deaktivert. Hjernen styrer alarmsystemet (les kronisk smerte) og sier i fra når noe kan være truende for oss. Det gjelder også vårt indre miljø som kommuniserer med hodet.

"So, is everything determined by my genome?
No, your DNA is just one part of the amazing puzzle of who you are. When it comes to your health, other pieces of the puzzle include lifestyle and environmental factors, such as the food you eat and the air you breathe." Conclusion from the human genome project, 2003.


En kronisk tilstand kan vare helt til forutsetninger endres.
Får kroppen tilført nye ressurser, samtidig som triggerere til tilstanden fjernes, kan vi ofte se en bedring i symptomer. Det gjelder spesielt for diagnoser innenfor slitenhet og kroniske smerter. Vi vil alltid tilpasse oss endringer i miljø og livsstil. Det er slik vi er designet. Ingenting går upåaktet hen i livet vårt. Tilpasninger skjer konstant i sakte tempo selv om vi ikke er bevisst på dem.

Ressurser som kan endres er blant annet ernæring, søvn, stress, sosiale forhold og aktivitetsnivå. Det kan høres naivt enkelt ut, men bak tiltakene ligger det utfordrene prosesser som ikke er så enkle. 

Det handler om livet ditt, alle vanene dine, alt du tror på, og ikke minst alt du ikke ønsker å gi slipp på!

En behandlingsprotokoll som setter puslespillet sammen kan gjøre detektivjobben enklere.
Den er ment å skulle avdekke de viktigste hinderne for deg, individ tilpasset.

Symptomer gir en subjektiv indikasjon på hvor problemet kan ligge. Labtester gir en objektiv status på hva som skjer i kroppen din, og frisk faktorer handler om hvilke ressurser som kan endres eller tilføres systemet som gir bedre forutsetninger.

En endring krever akkurat det, endring!




Er du klar?

Referanser
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/27157963

søndag 7. januar 2018

Mektige mineraler: lær om MAGNESIUM!

Min definisjon av å være frisk er å være medisinfri og ha god energi. Friske mennesker tar ikke medisiner, de er forbeholdt diagnoser og sykdommer. I dag blir de også brukt som forebyggende, et eksempel på dette er statiner. Problemet med å gi friske mennesker medikamenter er at de har bivirkninger.

Det betyr at legemidler som skal forebygge sykdom kan selv bli skyld i at du får diagnoser. 
I mine øyne er det bare en måte å holde seg frisk. Det er å opprettholde kroppens evne til homeostase, eller indre balanse når det ytre miljøet skifter. Klarer vi det vil kroppen selv opprettholde friske celler livet ut. Til vi dør naturlig av alderdom.

Hvis vi skal klare det ligger noen forutsetninger til grunn. Kroppen må ha de ressursene tilgjengelig som trengs for å opprettholde homeostase. Dette gjelder spesielt evnen til enzymaktivitet og energiproduksjon. Hovedfaktorene som holder oss i live.


Faktorene avhenger av tilstrekkelig med mineraler, næringsstoffer, vitaminer, fettsyrer og oksygen.
 Her kommer vi til kjernen av problemet, for hva er tilstrekkelige nivåer? Hvordan finner vi reelle referansenivåer og hvordan måler vi? Magnesium framstår som det viktigste mineralet av to årsaker.

Det påvirker (og blir påvirket) av funksjonen til en rekke andre mineraler, og en rekke faktorer gjør at vi øker forbruket av magnesium med liten tilførsel gjennom maten. Det blir anslått at vi for 100 år siden fikk i oss rundt 500 mg med magnesium daglig. I dag er vi under halvparten av dette. Før ble det anslått at magnesium deltok i rundt 300 av kroppens enzymprosesser. I dag er tallet blitt økt til 6-700, og ny forskning peker mot stadig nye områder der magnesium er en avgjørende aktør.

Alt dette ville vært lite interessant om vi hadde optimale magnesiumnivå i kroppen. Desverre er ikke dette tilfelle, og det skyldes hvordan vi måler nivået.

Et problem med magnesium er at tilsynelatende er det få som har mangel. I tradisjonelle blodprøver måles nivå i serum. Det vil si hva som sirkulerer i blodet. Det måles ikke magnesiumnivå inne i cellene, såkalt RBC test. En reell celletest kan vise store avvik på hva som sirkulerer og hva som er i cellene.

Dette var aktuelt for min egen del da jeg testet meg i vinter. En tur innom Lab1 i Sandvika gav meg både serumprøve og RBC test. Der serumprøven var godt innenfor referanseområde med 0,83 (ref.område 0,7-1,05 mmol/L) så var RBC prøven på 1,80 (ref.område 1,85-2,63 mmol/L)!

Gode nivå av magnesium ligger sansynligvis nærmere øvre referensegrense på RBC prøven.

I tillegg var dette test 2 etter inntak av magnesium tabletter i 3 mnd. Inntaket var fra 200-400 mg/dag. Tilsammen ble 26 gram magnesium inntatt i perioden UTEN at dette hevet nivået mitt på serumprøven. Dette gjaldt med tilskuddet fra Doctor's best.

At magnesiumtilskudd ikke gir utslag på økt nivå kan ha flere årsaker. Ene er at næringsopptaket er for dårlig. Vi kan spise matvarer som blokkerer for mineralopptak, som mat med høye nivå av fytinsyre (korn osv..). Det kan også være at vi forbruker mer enn vi tar inn uavhengig av kosttilskudd. Vi kan også ha andre ting gående som gjør at forbruk og inntak kommer i minus balanse.

Dette har sansynligvis vært en medvirkende årsak til at treningsevnen min har vært redusert over tid, sammen med lave nivå kobber. Både magnesium og kobber er viktige, eller helt avgjørende faktorer for energiproduksjon.

Nå blir det ny innsats i 2018 med å få opp nivåene. Tilskudd om tas opp utenom tarmen blir prioritert. Det vil si olje som kan smøres på huden, fotbad med magnesiumsulfat (Epsomsalt) og dråper som er lettopptagelige i systemet. Ny test kommer om 3 mnd. så får vi se...

 Gode nivå av magnesium ligger sansynligvis nærmere øvre referensegrense på RBC prøven.

Mer info i boka "the magnesium miracle" link her.

Hva gjør oss så kronisk slitne?

De siste årene har jeg fått økt interesse for hva som gir oss mer energi og bedre helse. Når man jobber på klinikk og ser hundrevis av pasie...