Mektige mineraler: lær om MAGNESIUM!

Min definisjon av å være frisk er å være medisinfri og ha god energi. Friske mennesker tar ikke medisiner, de er forbeholdt diagnoser og sykdommer. I dag blir de også brukt som forebyggende, et eksempel på dette er statiner. Problemet med å gi friske mennesker medikamenter er at de har bivirkninger.

Det betyr at legemidler som skal forebygge sykdom kan selv bli skyld i at du får diagnoser. 

I mine øyne er det bare en måte å holde seg frisk. Det er å opprettholde kroppens evne til homeostase, eller indre balanse når det ytre miljøet skifter. Klarer vi det vil kroppen selv opprettholde friske celler livet ut. Til vi dør naturlig av alderdom.

Hvis vi skal klare det ligger noen forutsetninger til grunn. Kroppen må ha de ressursene tilgjengelig som trengs for å opprettholde homeostase. Dette gjelder spesielt evnen til enzymaktivitet og energiproduksjon. Hovedfaktorene som holder oss i live.

Faktorene avhenger av tilstrekkelig med mineraler, næringsstoffer, vitaminer, fettsyrer og oksygen.

 Her kommer vi til kjernen av problemet, for hva er tilstrekkelige nivåer? Hvordan finner vi reelle referansenivåer og hvordan måler vi? Magnesium framstår som det viktigste mineralet av to årsaker.

Det påvirker (og blir påvirket) av funksjonen til en rekke andre mineraler, og en rekke faktorer gjør at vi øker forbruket av magnesium med liten tilførsel gjennom maten. Det blir anslått at vi for 100 år siden fikk i oss rundt 500 mg med magnesium daglig. I dag er vi under halvparten av dette. Før ble det anslått at magnesium deltok i rundt 300 av kroppens enzymprosesser. I dag er tallet blitt økt til 6-700, og ny forskning peker mot stadig nye områder der magnesium er en avgjørende aktør.

Alt dette ville vært lite interessant om vi hadde optimale magnesiumnivå i kroppen. Desverre er ikke dette tilfelle, og det skyldes hvordan vi måler nivået.

Et problem med magnesium er at tilsynelatende er det få som har mangel. I tradisjonelle blodprøver måles nivå i serum. Det vil si hva som sirkulerer i blodet. Det måles ikke magnesiumnivå inne i cellene, såkalt RBC test. En reell celletest kan vise store avvik på hva som sirkulerer og hva som er i cellene.

Dette var aktuelt for min egen del da jeg testet meg i vinter. En tur innom Lab1 i Sandvika gav meg både serumprøve og RBC test. Der serumprøven var godt innenfor referanseområde med 0,83 (ref.område 0,7-1,05 mmol/L) så var RBC prøven på 1,80 (ref.område 1,85-2,63 mmol/L)!

Gode nivå av magnesium ligger sansynligvis nærmere øvre referensegrense på RBC prøven.

I tillegg var dette test 2 etter inntak av magnesium tabletter i 3 mnd. Inntaket var fra 200-400 mg/dag. Tilsammen ble 26 gram magnesium inntatt i perioden UTEN at dette hevet nivået mitt på serumprøven. Dette gjaldt med tilskuddet fra Doctor's best.

At magnesiumtilskudd ikke gir utslag på økt nivå kan ha flere årsaker. Ene er at næringsopptaket er for dårlig. Vi kan spise matvarer som blokkerer for mineralopptak, som mat med høye nivå av fytinsyre (korn osv..). Det kan også være at vi forbruker mer enn vi tar inn uavhengig av kosttilskudd. Vi kan også ha andre ting gående som gjør at forbruk og inntak kommer i minus balanse.

Dette har sansynligvis vært en medvirkende årsak til at treningsevnen min har vært redusert over tid, sammen med lave nivå kobber. Både magnesium og kobber er viktige, eller helt avgjørende faktorer for energiproduksjon.

Nå blir det ny innsats i 2018 med å få opp nivåene. Tilskudd om tas opp utenom tarmen blir prioritert. Det vil si olje som kan smøres på huden, fotbad med magnesiumsulfat (Epsomsalt) og dråper som er lettopptagelige i systemet. Ny test kommer om 3 mnd. så får vi se...

 Gode nivå av magnesium ligger sansynligvis nærmere øvre referensegrense på RBC prøven.

Mer info i boka "the magnesium miracle" link her.

Mysteriet Fibromyalgi, kroniske smerter og Nobligan.

Fibromyalgi regnes som en kronisk smertesykdom, eller smertesyndrom med ukjent årsak. Med kronisk menes en tilstand som har vart i over 6 måneder. Det er lett å tolke begrepet kronisk som noe varig livet ut. Noe som ikke kan reverseres eller bedres nok til å bli symptomfri.

Det er også funnet unormale biokjemiske, metabolske og immunregulerende funn hos smertepasienter som viser at noe "unormalt" skjer i kroppen. Et annet kjennetegn er overfølsomhet for normal aktivitet og belastning av kroppen.

Dette har lagt grunnlaget for at fibromyalgi idag blir ansett for å være en forstyrrelse i sentralnervesystemets regulering av smerte. Det blir mer følsomt, smerten varierer på intensitet og lokalisjon (nervesystemet går jo alle steder i kroppen), og smertestillende som påvirker nervesystemet kan gi en god effekt for noen.

For kroniske smertepasienter kan det viktigste målet bli å finne smertestillende medikamenter som bedre hverdagen. Nobligan er et av disse medikamentene som for noen gir effektiv smertelindring, mens andre bare blir kvalm og dårlig av den. Ofte gir smertestillende som Nobligan og andre midler en midlertidig bedring, for så å miste effekten sin over tid.

Dette er naturlig da smertestillende ikke gjør noe med årsaken til smertene. De demper symptomene og når symptomene over tid blir sterkere reduseres også effekten av dempemidlene.

At årsakene til fibromyalgi ikke er avdekket betyr i praksis at effektive behandlingsprinispper glimrer med sitt fravær. Ulike typer smertestillende medikamenter blir det eneste alternative, og en permanent bedring fra diagnosen skjer bare i sjeldne tilfeller.

"Hva om vi ser på fibromyalgi fra et annet perspektiv? Hva om vi ser på tilstanden ut fra et smerteståsted framfor et diagnosested?"

Kunnskapen om smerte begynner å vokse seg stor. Vi begynner å få en god forståelse for hvorfor kroniske smerter oppstår og mekanismene som ligger bak. Denne kunnskapen nevnes sjelden når vi snakker om diagnoser som fibromyalgi. Da det framstår som om det er diagnosen som er årsaken til smertene. Dette er i mine øyne en feiltolkning som forhindrer at vi ser mot bedre langtidsløsninger enn smertestillende.

Hva vet vi så om kroniske smerter? 

1. De er ikke koblet til fysiske skader.
2. Vi kan se på smerter som en brannalarm som blir overfølsom for omgivelsene.
3. De er hjernen sitt alarmsystem som sier fra om at noe ikke er helt på stell.
4. De er ment å skulle sikre overlevelse ved at vi endrer adferd eller gjør tiltak.
5. De forsvinner når årsaken til at alarmen er borte, og normal følsomhet gjenopprettes.
6. Nær sagt alt av "trusler" både interne og eksterne kan løse ut alarmen.
7. Alle har sin egen unike kombinasjon av faktorer som påvirker "trusselnivået."

Denne videoen gir en enkel innføring i problemstillingene.

Når vi gjør unormale biokjemiske, metabolske og immunregulerende funn hos smertepasienter så tenker vi at dette er en årsak til fibromyalgi og lignende tilstander. Men hva om dette bare er konsekvenser av livet vårt? Der andre mekanismer skaper disse tilstandene, og en fibromyalgi diagnose bare er siste steget i denne prosessen?

Det vil bety at vi kan se på andre faktorer enn bare hvordan vi kan dempe smerteopplevelsen.

Kombinasjonen av faktorer kan begrenses til fem hovedgrupper, gjerne i kombinasjon med hverandre.

• kronisk mentalt stress, emosjonelle belastninger
• lavt stoffskifte ubehandlet
• mineralmangler/ ubalanser
• skjulte infeksjoner/ inflammasjon/ mage tarm
• lite søvn/ dårlig søvnkvalitet

Hvor mye som skal til for å aktivere alarmsystemet kan avhenge av genetiske disponeringer. Vi har noen medfødte faktorer som bestemmer reservekapasitet og tilpasningsevne.

"Kroniske symptomer og smerter kommmer når vi har brukt opp tilpasningsevnen vår. Dette er i mine øyne ingen sykdom eller grunn for diagnose. Vi er bare midlertidig oppbrukt!"

Kronisk betyr ikke for resten av livet. Det betyr bare at vi har hatt en tilstand mer enn seks måneder. Den kan i de fleste tilfellene bedres, og i noen tilfeller reverseres helt. Forutsetningen er at bakenforliggende årsaker avdekkes og rettes opp.

Behandling anno 2018 vil fokusere mer på hjernen som smertefabrikk, alarmsystemet som har gått amok og plastisiteten i nervesystemet som tilpasser seg livet vårt etter beste evne.

Der fokus vil være å rette opp ubalanser, finne skjulte infeksjoner, tilføre mer næringsstoffer, lage strategier for bedre nattesøvn og redusere opplevelsen av stress/ indre uro/ angst med bekymringer.

Vi trenger leger og behandlere som ser det komplette menneske, helheten og potensiale i oss, og at bedring er mulig. Det burde være første prioritet og fokus for enhver behandling av mennsker. Det er ingenting galt med oss.


Med gode ønsker for helse i 2018.

Tor Strømsnes



Linker til videre lesing:

https://www.retrainpain.org/norsk-h
https://www.painscience.com/
Nevroplastisitet i behandling
Nevroplastisitet i behandling II
Fibromyalgi og SIBO
Smertestillende skader tarmflora
https://selfhacked.com/blog/dr-jared-younger-cutting-edge-research-on-cfs-neuroinflammation-pain-and-fatigue/
https://nhi.no/sykdommer/muskelskjelett/ulike-muskelsykdommer/fibromyalgi-oversikt/

Bedre helse i nedgangstider

Dagens nyhet fra Cuba var at under nedgangstiden fra 1991 til 1995 var det en kraftig reduksjon i livsstilsykdommer som hjerte- karsykdom og diabetes. Cuba har er relativt bra helsevesen som gjorde at forskere kunne hente ut interessante data på folkehelsen i det aktuelle tidsrommet.

Men at nedgangstider gir bedre allmenhelse var bare den ene interessant delen av undersøkelsen. Den andre var dataene på hva som hadde skjedd, nemlig en gjennomsnitts reduksjon i vekten på 5,5 kg i denne 5 års perioden. Egentlig overraskende at denne endringen ikke var større med tanke på helseeffekten, men greit nok. Det andre som var enda mer overraskende var nedgangen i kalori inntaket som var på nesten 20 % i samme periode.

Nå kjenner ikke jeg tallene bak undersøkelsen, men om vi er forsiktige og sier at kalori inntaket før nedgangsperioden lå på 1800 kcal om dagen, og at det etter en snau 20 % reduksjon lå på 1450, så blir det et kalori underskudd på 350 kcal om dagen.

Om vi igjen tar i litt forsiktig og sier at den reelle nedgangsperioden bare varte 4 år og ikke 5, så blir det 1460 dager med kaloriunderskudd. Der det totalt har vært 511 000 kcal mindre enn før perioden startet. Problemet nå er at dette kaloriunderskuddet tilsvarer 73 kg fett pr innbygger, mens de bare gikk ned 5,5 kg....

De gikk altså ned snaue 4 gram om dagen, der kaloritallet burde tilsi at de gikk ned 50!

For alle forkjempere av at kalorier er hva du bør telle om du ønsker å gå mye ned i vekt, så forteller vel dette at det er en sannhet med store modifikasjoner. Der kroppen som en levende organisme tilpasser seg kalori inntaket ved å justere forbrenning slik at balanse opprettholdes så godt som mulig.

Det andre interessante her var en kraftig økning i nevropati, en MS lignende nervesykdom. Der mye tyder på at kaloritapet også gav en mangel på mikronæringsstoffer i kostholdet som igjen førte til nerveskader. Ingen spesielt god ide å slanke seg med stort kalorikutt over lengre tid altså...

Link til hele VG artikkelen her