Vi sammenligner noen ganger kroppen med en bil. Der vi har gasspedal, drivstoff, motor og girkasse. Det er ingen god sammenligning, og vi skal se på hvorfor. For når energien oppleves som fraværende, gjøremål står i kø og du ligger på sofaen. Hvor skal energien din egentlig komme fra?
La oss starte med hva energi er. Fra fysikken vet vi at energi er noe som får ting til å skje. Det er noe som ikke kan lages eller oppstå, heller ikke ødelegges eller forsvinne. Energi er noe konstant som bare kan omdannes til andre former. Den er alltid der i en eller annen form. Hos noen som et synlig tegn lagret rundt magen, men med liten praktisk nytte. Hos andre tilgjengelig som levende duracellkaniner.
Det blir derfor feil å si at kroppen produserer energi. Mer riktig er at den omdanner energi fra næringsstoffer med hjelp fra oksygen til en form som cellene våre kan bruke. Den brukbare formen kalles for ATP molekyler. De er energimolekyler som gir oss det reelle drivstoffet til alle cellefunksjoner. Vi kan i løpet av et døgn omdanne 100 kg med ATP hvis det er behov for det.
Tilgangen til energi er således uendelig men det kan skorte på omdanningen.
Bare på egne
fettreserver kan du gå som duracellkanin en måned uten å spise. I
teorien, når metabolismen, eller energiomdanningen fungerer som den
skal. Det store spørsmålet er hvorfor den ikke alltid gjør det.
Hva er det som øker omdanningen vår av energi til å møte behovet? Eller forhindrer at det skjer?
Hva er det som øker omdanningen vår av energi til å møte behovet? Eller forhindrer at det skjer?
Her finnes det flere svar og et lite paradoks. La oss begynner med det siste.
Det finnes nemlig ingen gasspedal.
Omdanningen styres av bruken. Bruker du mye energi omdannes mye. Slik fungerer systemet, eller skal fungere.
Så når du ikke har energi å bruke, hvordan kan du da få mer? Det kan framstå som en catch-22 situasjon der ingen gode valg er tilgjengelige, men la oss se nærmere på noen forutsetninger.
Stoffskifte.
Det er mye fokus på stoffskifte om dagen av gode grunner, men hvordan skal vi beskrive rollen det spiller i omdanningen av energi?Jeg liker å sammenligne det med strømnettet i et hus eller leilighet der det skal være en spenning. Den skal være på rundt 230 volt for at alle påkoblede apparater skal fungere optimalt.
Blir spenningen lavere vil lyspærer bare gløde, og ovner gi lite varme. Vi trenger altså en høy nok grunnspenning for at alt annet skal fungere optimalt. Samtidig skal den heller ikke være for høy da det vil kunne ødelegge tilkoblet utstyr.
Stoffskifte skal altså gi en grunnspenning sånn at cellene våre kan fungere optimalt med omdanning av energi og andre oppgaver.
Mitokondrier.
Tidligere ble mitokondriene omtalt som krafverket i cellene der energien blir produsert. I dag kan vi si at det bare er delvis riktig. Både fordi energi ikke produseres pr.definisjon, men også fordi at energiomdanning bare er en av flere viktige funksjoner som mitokondriene har.Hvis du er sliten eller har kronisk utmattelse vil mitokondriene være en del av problemet (og løsningen).
Det har de siste årene kommet mye ny kunnskap om mitokondriene som først ble oppdaget på 50'tallet. Da ble de omtalt som selve kraftverket. Den delen av cellen som skapte energien. Nå kan de bli mer sett på som kanarifuglen, og ja du leste riktig.
Kanarifugler ble brukt i gruvene fra slutten av 1800-tallet for å oppdage dødelige gasser som karbonmonoksid. Gassen er dødelig både for mennesker og kanarifugler i store mengder, men kanarifuglene er mer følsomme for små mengder av gassen, og vil reagere raskere enn mennesker. De ble senket ned i gruven før arbeiderne for å varsle om mulig fare.
https://blog.scienceandindustrymuseum.org.uk/canary-resuscitator/ |
Det fører oss over på den siste og kanskje aller viktigste delen av hva som bestemmer hvor mye energi du opplever å ha. Selve styringssystemet som går automatisk i bakgrunnen utenfor vår viljestyrte kontroll.Mitokondrier som har gått i forsvar gir oss lite energi, da viktigere prioriteringer må gjøres.
Det autonome nervesystemet.
Mer om dette i del 3 om kronisk utmattelse og slitenhet, som du finner på linken over!
Gikk du glipp av første del?
Den finner du her: https://torstromsnes.blogspot.com/2020/03/kronisk-utmattelse-eller-bare-utslitt.html
Lik og del! :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.