Kronisk utmattelse del 3 - det autonome nervesystemet

7 ting du bør vite om ANS!

Vi har nå kommet til et tema som jeg både har gledet og gruet meg til å skrive om. Jeg har gledet meg fordi at det inneholder så mange løsninger vi ser etter, og samtidig gruet meg i forsøket på å gjøre det mest kompliserte og komplekse i kroppen enkelt og forståelig. 

Heng med videre og se om det gir mening!

1. Hva er autonome funksjoner?

Vi skal begynne med å se på begreper som autonom og autonomi. De kan ha ulik betydning avhengig av konteksten, men i prinsippet peker de mot noe som er selvstyrt, selvorganiserende eller selvjusterende. I utenlandsk litteratur finner vi også begrepet dysautonomi. En fellesbetegnelse for ulike tilstander definert som dysfunksjon eller ubalanser i det autonome nervesystemet, heretter bare forkortet med ANS.

Hvis vi skal forklare viktighet og funksjon til ANS kan en metafor til nye biler være nyttig. I alle nye biler sitter det en datahjerne som styrer elektronikken. Dette gjelder alt fra motorstyring til kupelys. Hvis denne datahjernen ikke fungerer som den skal hjelper det ikke om du har luft i dekkene, nok drivstoff, gode bremser eller alt annet teknisk i orden. 

Du vil likevel ha et stort problem hvis styringssystemet ikke fungerer, og normal funksjon blir nedsatt.

I kroppen har vi sentralnervesystemet som kontrollsenter. Dette er koblet til, eller er en del av ANS (eller motsatt) slik at problemer her vil overstyre alt annet. Med problemer menes at det kan være fysiske skader på systemet, eller bare ubalanser i funksjon. Det er det siste vi skal ha fokus på videre.

2. Hva gjør autonome funksjoner?

De er ansvarlig for kontroll på alle de viktigste prosessene i kroppen. Det inkluderer energinivå, søvn, immunforsvar, fordøyelse, hormonproduksjon, blodtrykk, blodsukker, balanse, puls, temperatur og pH. Prosesser som er utenfor viljestyrt kontroll og som sikrer oss overlevelse i nuet.

3. Hvor skjer autonome funksjoner?

Hvis vi skal brøke det helt ned så ender vi opp på cellenivå. Celler bygger opp ulike typer vev som blir til organer, som igjen danner organsystemer, og som blir til en hel organisme. I en celle kan det foregå 30-60000 ulike prosesser til enhver tid som styrer funksjoner nevnt over!

Du kan være glad for at dette er noe som skjer helt automatisk og at det ikke er noe du skal kontrollere eller styre! 

Vi skjønner lett håpløsheten i å skulle ta den oppgaven. Samtidig som vi andre ganger tror at det er opp til oss å ta kontroll over kroppen..

4. Hvordan skjer autonom kontroll?

Sentralnervesystemet, hjernen og ANS er en del av både autonome OG adaptive systemer. Adaptivt betyr at de tilpasser seg, og det er slik de kan sikre overlevelse for organismen. 

Det store spørsmålet er HVA er det de tilpasser seg som skal sikre vår overlevelse? Svaret er miljø og livsstil!

Autonom kontroll påvirkes av både indre og ytre miljø samt livsstilen vår. 

En hoved mekanisme på denne kontrollen er gjennom hjernen sin stressrespons. Den skal både oppdage «trusler» og sette i gang en passende handling som beskytter oss.

5. Hvorfor er autonom kontroll så viktig?

Her finnes det en lang rekke svar som er opplagte. Alt fra kompleksiteten i biokjemien vår, behovet for øyeblikkelig handling ved trusler, til beskyttelse mot fremmede organismer vi ikke en gang vet omgir oss som virus og bakterier. 

Tenk også på alt som går helt av seg selv som fordøyelse av mat, restitusjon mens vi sover, økt hormonproduksjon om natten, konstant fornyelse av alle kroppens celler, vel listen kan gjøres lang.

6. Hva forstyrrer autonom balanse?

Systemet er ment å skulle vedlikeholde seg selv og opprettholde balanse. Det store spørsmålet er da hva det betyr i praksis. Hva er egentlig autonom balanse? Når skapes ubalanse og hvordan kan vi gjenopprette den? 

Vi kan dele ANS inn i sympaticus og parasympaticus, eller bare det sympatiske og parasympatiske nervesystemet. Den første er «gasspedalen» som aktiverer kroppen til handling og alltid er involvert ved opplevde trusler, og den andre er «bremsen» som roer oss ned og gir restitusjon og avspenning når vi føler oss trygge. 

Normalt veksler vi naturlig mellom disse to. Der parasympatisk aktivitet er den vi automatisk faller tilbake til når det ikke er fare på ferde.

7. Hva er autonom ubalanse?

Nå er vi over på det som kan kalles for dysautonomi. Eller kroniske ubalanser i ANS. Dette blir i praksis ubalanser mellom den symptatisk og parasympatiske delen i nervesystemet. Det kan være 8 ulike ubalanser sammen og hver for seg kategorisert slik:

•   For høy eller lav sympatisk respons ved hvile
•   For høy eller lav sympatisk respons ved aktivitet
•  For høy eller lav parasympatisk respons ved hvile
•  For høy eller lav parasympatisk respons ved aktivitet

Vi ser da at den tradisjonelle løsningen med å skulle øke parasympatisk aktivitet (aka stimulere vagusnerven) bare er en del av hva som kan være problemet (eller løsningen). Det trenger å være balanse på begge og i ulike faser av aktivitetsnivået vårt. 

Et eksempel på dette kan være POTS (Postural takykardi syndrom) der en person er i balanse ved hvile liggende, men får høy puls og blir svimmel ved å reise seg opp og blir aktiv.

 Sett fra et medisinsk ståsted vil det være snakk om ytterpunkter i dysfunksjon og eventuelle diagnoser med patogene årsaker.

 Sett fra et funksjonelt ståsted vil det være snakk om ubalanser som skaper forstyrrelser på normal funksjon i energi, søvn, restitusjon, fordøyelse, stressopplevelse m.m. Her tar vi for oss den funksjonelle delen videre med årsaker og potensiell bedring av funksjon.

I neste artikkel skal vi se på den største enkeltfaktoren til autonome ubalanser! Du finner den her.

Gikk du glipp av del 1 og 2 så finner du dem her og her.


Lik og del! :)