Velkommen til del 4 i serien om kronisk utmattelse og slitenhet.
Vi har vært i gjennom forskjeller på utmattelse og normal slitenhet. Vi har sett på hvor gasspedalen til energien sitter, og det autonome nervesystemet som er ansvarlig for omdanning av tilstrekkelig med energi. Der styres funksjoner som påvirker livskvaliteten vår aller aller mest, inkludert tilstrekkelig med energi!
I dag skal vi se på den ene faktoren som skaper mest ubalanser i det autonome nervesystemet, og som er den vanskeligste å oppdage. Hjernen sin stressrespons med ubevisst stress.
Bakgrunn
Vi vet fra fysiologien at parasympatisk aktivitet er det nervesystemet faller automatisk tilbake til i hvilemodus. Av naturlige grunner som at vi er helt avhengige av parasympatikus for god søvn, fordøyelse, restitusjon og sårheling.
En dominans eller overvekt mot sympatikus reduserer kvaliteten på alle faktorene for optimal helse, og kan gjøre oss syke med lite energi.
Dominans betyr i denne konteksten at vi er en ofte, eller største delen av døgnet i sympatikus. Kroppen mister da en viktig restitusjons-kapasitet og evne til å fornye energilagre gjennom døgnet.
Det autonome nervesystemet ligger under radaren for hva vi kan følge med på. En grunn til at vi bør forstå hva som skjer der, og hvordan vi kan påvirke indirekte det som er utenfor vår kontroll.
Det kan bli en normal tilstand for oss som vi sjelden tenker over. Den foregår i det skjulte.
Det autonome nervesystemet ligger under radaren for hva vi kan følge med på. En grunn til at vi bør forstå hva som skjer der, og hvordan vi kan påvirke indirekte det som er utenfor vår kontroll.
Hva er forskjellen på bevisst og ubevisst stress?
Noen ganger vet vi at vi har stress. Vi kjenner det på kroppen med pust, puls og muskelspenninger. Vi jobber under press og har ytre faktorer som må håndteres innen korte frister. Alt fra å levere barna i barnehage, til sjefen på jobben. Eller våre egne forventninger til hva vi selv bør prestere. Det er mange ganger vi kjenner at nå blir det litt for mye her. En grunn til at vi ser fram til helg eller ferier for endelig å kunne slappe av.Ubevisst stress er mer snikende. Det handler om at stressresponsen er koblet inn uten at vi tenker over det eller vet om det.
Vi kan alle kjenne symptomer på det, men kobler ofte symptomene til andre ting enn at hjernen er i alarmmodus. Noen ganger tenker vi at det bare er slik jeg er. Indre uro og spenninger er en del av "meg" og lite å gjøre med.
Vi ser ikke at det skjer noe i bakgrunnen som jobber med å hjelpe oss. Noe som aktiverer beskyttelsesmekanismer og prøver finne løsninger. Samtidig som det koster energi og skaper ubalanse under radaren for opplevelsen vår.
Hvor skapes ubevisst stress?
Når vi snakker om ubevisst stress så er det hjernen som har koblet inn alarmsystemet, eller stressresponsen som vi også kan kalle den. Det skjer når amygdala, en liten kjertel i hjernen, aktiveres og sender ut alarmsignal. Beste måten å oppdage det på er via symptomer. Vi blir rastløse, urolige, engstelige, irriterte, aggressive eller det motsatte. Vi mister energi og kan gå inn i depresjon.
Det er ikke vår naturlige "default" innstilling, men noe som kobles inn ubevisst som beskyttelse.
Hvorfor skaper vi stress som ikke er bra for oss?
Det skyldes urgamle beskyttelsesmekanismer. Vi liker å kalle det for et alarmsystem, men vi kan ha mer nytte av å se på det som et beskyttende rebalanseringssystem. Noe som skal få oss tilbake til normalen. Til velvære, ro, harmoni og trygghet. Dette systemet er din venn og er der for å hjelpe deg.
Hva skjer med kroppen vår ved ubevisst stress?
Det tar kroppen midlertidig ut av parasympatisk aktivitet og aktiverer oss til flukt eller kamp. På et lavt nivå, mest som en ulming i bakgrunnen, men nok til at kroppen kommer ut av restitusjon og helingsmodus.
En respons som er ment å vare maks fem minutter blir kronisk når den varer en halv time eller mer. For noen kan den være påkoblet store deler av døgnet.
Det hemmer immunaktivitet, endrer hjernens signalstoffer, hindrer god fordøyelse, tar mye energi og gir dårlig nattesøvn. Alt dette med en god hensikt om å få oss tilbake til normalen, med mer parasympatisk aktivitet.
Hva kan vi gjøre for å komme ut av det?
Ingenting, og her ligger hele nøkkelen.
Vi er designet til å gå automatisk tilbake til parasympatisk balanse.Det er ikke noe vi trenger gjøre for at det skal skje. Det er noe som skjer ved fravær av noe annet, som opplevde trusler.
Samtidig er det bare delvis sant fordi spesielt pustemønster påvirker autonom aktivitet, og bevisst bruk av pusten kan roe systemet mye ned. Men prinsipielt så skjer prosessen automatisk når vi ikke har stressresponsen koblet inn.
Det at vi hele tiden føler at vi må "gjøre" noe, holder oss i stressresponsen. En grunn til at vi opplever å ikke komme ut av den, eller at vi ikke kan gjøre noe med den. For det er helt riktig, den balanserer seg selv når vi tillater det.
Den store triggeren for innkobling er opplevde trusler, og de trenger ikke være reelle. Da kobler beskyttelses systemet automatisk inn for å hjelpe oss. Dessverre er dette systemet designet på et tidspunkt i historien da vi hadde helt andre utfordringer enn i dag. Det betyr at vi får feiltolkninger av opplevelsen, og unødvendig mye stressrespons koblet inn.
Forståelse for hva som skjer i prosessen hjelper oss. Det å se hvor stress egentlig kommer fra, og mekanismen som slår av stressresponsen.
Det er også starten på å balansere det autonome nervesystemet tilbake til normalen, sammen med andre tiltak. Ofte gjør vi andre tiltak, mens det viktigste fortsatt er aktivt i bakgrunnen utenfor oppmerksomheten vår.
Det gjør at vi ofte ikke lykkes med gode tiltak innen ernæring, hvile, aktivitet og søvn. Energien kommer bare ikke tilbake, og vi skjønner ikke hvorfor.
Skjønt det er ikke så komplisert når vi er på lag med fysiologien vår. Ser mekanismene, skjønner ubalansene og hva som påvirker. Da har vi lagt grunnlaget for en helt ny prosess!
- Kronisk utmattelse eller bare utslitt?
- Hvor er gasspedalen?
- Det autonome nervesystemet
- Dysautonomi - ubevisst stress
- Prosessen ANS balanse
Kilder:
- https://en.wikipedia.org/wiki/Dysautonomia
- https://www.verywellhealth.com/dysautonomia-1745423
- https://healthcareinamerica.us/a-complete-guide-to-manage-dysautonomia-symptoms-diagnosis-and-treatment-25c819a9bdb4
- https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/14962627
- https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5991397/
- https://academic.oup.com/qjmed/article/100/8/519/1521818
- https://www.healthrising.org/blog/2013/10/31/dysautonomia-101-lauren-stiles-chronic-fatigue-syndrome-fibromyalgia-2/
- https://www.meassociation.org.uk/wp-content/uploads/MEA-Summary-Review-Dysfunctional-ANS-in-MECFS-24.01.18.pdf
- https://www.amazon.ca/Clinical-Autonomic-Mitochondrial-Disorders-Prevention/dp/3030170152/ref=sr_1_2?qid=1588399708&refinements=p_27%3ANicholas+L.+DePace&s=books&sr=1-2&text=Nicholas+L.+DePace
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.