Når vi sliter med lite energi mangler det ikke på gode råd for hva som kan være galt, eller hva vi bør sjekke ut. Når de obligatoriske legebesøkene er unnagjort får vi kanskje beskjed om at ingenting er galt, og at alle prøvesvar er innenfor normalen.
Da kan det være greit å huske at om noen prøvesvar er innenfor normalen, betyr ikke det samme som at alt er i balanse eller optimalt. Av naturlige årsaker blir ikke ALT testet, da det er både fysisk og økonomisk umulig selv om testene er tilgjengelige. Det blir en vurdering på nytteverdi utfra om tester kan gi diagnoser eller påvise mangler. I mange tilfeller gjør de ingen av delene og nytteverdien anses som liten.
Det betyr at vi trenger andre parametre for å finne status, som symptomer og en referanse på hva som er normalt - for deg. Da mener jeg normalt på dine beste dager. De dagene du har best energi, minst opplevelse av stress, og mest ro og balanse i hodet.
Kanskje er det ikke engang hele dager, bare tidspunkt på døgnet i kortere eller lengre perioder.
De beste stundene er referansen - på hvordan du er når kroppen og hode fungerer som det skal
-i bedre balanse.
Hvis tilstanden oppleves som konstant uten noen endring gjennom døgnet vil det likevel være variasjoner. Selv om de er små og du ikke opplever dem.
Gjennom døgnet varierer hormonproduksjon, enzymaktivitet, avgiftting, hjerneaktivitet, leverfunksjon og tarmfunksjon ganske dramatisk.
De fleste funksjonene styres av innebygde "klokker" som følger døgnet med lys, mørke og andre døgnvariabler.
Celler fornyes også med ulike mellomrom fra korte sykluser på minutter til flere år. Alt i kroppen blir "skiftet ut" i løpet av 7-10 år. Du har da fått et "nytt" skjelett. Samtidig som aldringsprosessen skjer gradvis fra en viss alder der endringer går saktere, og cellefunksjon blir redusert.
Vi er alltid i endring og ingenting er konstant,
selv om det oppleves slik.
Alle disse prosessene, inkludert energinivå, er autonome prosesser utenfor vår viljestyrte kontroll. Hvis vi ønsker en bedre strategi til mer energi og overskudd må vi påvirke det som skjer autonomt. Vi må få en bedre autonom balanse eller kontroll på omdanningen av energi for å føle oss bedre.
Denne prosessen er styrt fra hypotalamus. Selve kontrollsenteret i hjernen som kobler sammen nervesystem og det endokrine systemet. Nervesystemet består av elektriske signaler som gir oss bevissthet, tanker og signalstoffer, og det endokrine systemet bidrar med hormonproduserende kjertler som skaper fysiske opplevelser.
Hypotalamus er den STORE nøkkelen til det autonome nervesystemet som styrer søvn, hormonproduksjon, energi, temperaturregulering, tarmfunksjon og autonom balanse.
Hvis noe skal endres vil det inkludere endring fra hypotalamus.
Et eksempel er binyrer. De har ingen egen hjerne som styrer funksjonen. I stedet er de styrt fra kontrollsenteret i hjernen og gjør det de får beskjed om. Det er således ikke noe spesielt med binyrer. De består av celler som resten av kroppen. Celler er avhengige av næringsstoffer og signaler fra hjernen uansett hvor i kroppen de er. Det som gjelder for binyrer gjelder for alle celler, og når vi tar mineraltilskudd, vitaminer og fettsyrer som tilskudd så styrker det hele organismen.
Det er å se helhet. Det hele mennesket og ikke bare bit for bit med troen på at enkeltorganer er årsaken eller løsningen til problemet ditt. De styres autonomt med en god intensjon og hensikt.
Så hvordan endre det autonome nervesystemet som ikke er viljestyrt?
Autonome prosesser har også en styring, eller noe som påvirker eller kontrollerer dem. Spørsmålet er hva er det som påvirkes - og hvordan. Det enkle svaret er - miljø og livsstil. Både det indre miljøet i kroppen og de ytre påvirkningene i miljøet der vi lever.
Hvordan de påvirker krever et innblikk inn i vår fysiologi.
Homeostase.
Dette er et hovedprinsipp for funksjon og helse. Organismen vår vil hele tiden prøve å opprettholde balanse. Det motsatte, at den ikke klarer det betyr død. Noen ganger er det å koble ned energi en måte å bevare homeostase på, og det skal vi være glad for.
Nevroplastisitet
For å opprettholde homeostase har hjernen evnen til å endre seg både funksjonelt og strukturelt. Den tilpasser seg bokstavelig talt bruken over tid. Hjernen er en innsamler av informasjon gjennom sanseapparat, informasjonen tolkes, og en passende handling utføres som skal sikre overlevelse.
Adaptive systemer
Vi kjenner til immunforsvaret der den ene delen tilpasser seg behov og angrep utenfra. Vi har også en stressrespons som aktiverer oss ved opplevde trusler eller farer.
Vi er ment å alltid opprettholde homeostase, og prinsippene nevnt over har jobben med å gjøre det.
Faktorer som påvirker denne balansen er:
- pustemønster
- døgnrytme
- kostholdsvaner
- ubevisst, og bevisst stress
. infeksjoner
- næringsmangler
Vi er designet til å vende tilbake til autonom balanse automatisk når vi ikke gjør "noe annet".
Det siste kan bety at vi ubevisst stresser opp systemet uten at det får anledning til å komme tilbake til balanse. Eller at forutsetningene nevnt over trigger ubalanser.
Homeostase (autonom balanse) er ment å skje automatisk uten at du trenger å gjøre noe!
Det du kan gjøre er å se på alle faktorene som kan ta deg bort fra balanse.
Identifisere de som er mest sannsynlig for deg (og ja - du har noen!) og så skape gode prosesser mot en bedre balanse videre.
Det er også nyttig å se at kroppen din alltid gjør så godt den kan.
Den er alltid med deg og gjør sitt beste!
Den sender deg signaler på ubalanser for at du skal kunne rette de opp, og komme på rett kurs igjen. Det du ser på som alarmsystem er mer signaler ment for å balansere systemet tilbake til normalen. Noe som er lett å mistolke som dysfunksjon eller at noe er galt.
I senter har vi hypotalamus, den store dirigenten og termostaten som opprettholder balanse både for energi, overskudd og frisk helse.
Les hele artikkelserien om kronisk utmattelse her: https://torstromsnes.blogspot.com/2020/03/kronisk-utmattelse-eller-bare-utslitt.html
Linker
