Du tror kanskje at hjernens hovedoppgave er å tenke? Nope....
Hjernen er programmert til å skape tilpasningsdyktige bevegelser for organismen! Som igjen er avgjørnede for at en organisme skal overleve. Om du ikke kan bevege deg for å fange mat, eller flykte unna å bli til mat, så er du i en livstruende tilstand. I alle fall var det slik når hjernen og nervesystemet vårt ble utviklet for +50000 år siden. Nå kan vi bare gå på REMA for å jakte mat der den ligger klar for avhenting, og vi har ikke så mange rovdyr rundt oss til vanlig som prøver å omdanne oss til en bedre middag.
Problemet er at vi har fortsatt et 50000 år gammel operativsystem i hodet vårt, som reagerer på omgivelsene ut fra forhistoriske trusler og innkodete reaksjonsmønstre.
Hvilke konsekvenser har dette for det daglige livet da? Jo, blant annet ved kroniske smerter.
Når hjernen oppfatter eller innbiller seg at du er i en livstruende tilstand vil den sende ut smertesignaler for å kommunisere med deg. Budskapet er "gjør noe med den livstruende tilstanden"!
Det kan f.eks være nedsatt bevegelighet, som pr definisjon er en livstruende tilstand for et urgammelt nervesystem. Nedsatt bevegelighet i seg selv er kanskje ikke nok for å slå på alarmen, men kombiner med f.eks kronisk stress.......og primalhjernen vår blir satt i kode rød...høyeste alarmberedskap.....og smerten river i oss. Vi vet i dag at all smerte har sitt opphav i hjernen, og om den velger å sende smertesignaler eller ikke er avhengig av hvor mye den føler at organismen er truet. Trygghet (på alle områder i livet) gir altså et rolig nervesystem der alarmen kan være av, til tross for visse svakheter og bevegelseshemmelser.
Noe å tenke på om du lever med kroniske plager, smerter har alltid en sammensatt årsak.
