Styrk immunforsvaret på mest naturlige måten

Det å bli kronisk smertefri inkluderer flere tiltak som påvirker.
Immunforsvar og kosthold er to vesentlige faktorer. Nervecellene som skaper smerte er levende celler som trenger byggestoffer og næring. Mangler vil skape ubalanser og mer følsomhet i systemet. Smerter trigges lettere.

Vi leser om mange måter som skal kunne styrke immunforsvaret. Gode tips er gjennom kosttilskudd, frukt og bær, grønn te, vitamin D, ph balanse, omega 3, mørk sjokolade, mer søvn m.m.

Alt dette er vel og bra, men det gjør ofte bare mindre justeringer på helsen din. Hvis du virkelig vil resette immunforsvar og booste helsen din til det optimale må det andre tiltak til.

Her er to gode alternativer!

Faste i 3-4 dager er en veldokumentert strategi som gir deg en reell oppgradering av intern software. Der celler går i overlevelsesmodus og begynner å rense opp i all grums som finnes på innsiden av deg. Jeg kommer til å skrive mer om dette senere.

Faste kan utføres på flere måter og her er 4 anbefalinger.

1. Du spiser som normalt men har 5 dager i måneden der du reduserer kaloriinntaket til 900 kcal. Det finnes kalkulatorer på nettet som kan beregne dette for deg.

2. Du har 3 dager med vannfaste, der du kun har i deg - vann. Det kan for eksempel være fra fredag til søndag. Dette kan du gjøre hver annen måned, eller med den frekvensen som passer deg best.

3. Periodisk faste med et spisevindu i døgnet. I praksis betyr det at du kun spiser f.eks. mellom kl. 1400-1900. Du vil da ha 19 timer i døgnet der du ikke inntar mat. I spisevinduet har du ingen restriksjoner på matinntak. Dette kan du gjøre i kortere eller lengre tidsrom.

4. 5-2 metoden. Du spiser normalt 5 dager i uken, og har 2 dager med kalorirestriksjon på 5-600 kcal.

Alle disse variantene har vist seg å gi dokumenterte effekter på insulinfølsomhet, vektnedgang og bedre genrell helse.

Epigenetikk, kosthold og smerter

Ingenting er så fasinerende som epigenetikk. Det handler om hvordan genene våre påvirkes av miljø og livsstil.

20000 gener som kan aktiveres (eller deaktiveres) i et uendelig antall kombinasjoner. Variasjoner som bestemmer om vi skal bli syke eller forbli friske. Eller hvordan hvilke forutsetninger avkommet vårt skal bli født inn i denne verden med. Kosthold, stress, søvn og aktivitet er alle faktorer som kan påvirke genuttrykket vårt.

Gener i seg selv er ikke skjebnen din! En god nyhet for noen, og kanskje en skremmende nyhet for andre. Livsstil kan bety mer enn du tror.

Dette er også med på å øke "trusselnivået" i hjernen. Flere faktorer ved miljø og livsstil kan trigge hjernen til å varsle om fare = kroniske smerter.

Moderne smertebehandling må ta hensyn til epigenetikk, miljøfaktorer og livsstil.

Videoen her er en enkel og kjapp demo på hvordan det fungerer i praksis!.

Rygg- og nakkesmerter, en bedre vei til bedring?

Diagnosegruppen muskel- og skjelettsykdommer er den vanligste årsaken til sykefravær og uføretrygd.

• På et gitt tidspunkt har 15-20 prosent av alle voksne ryggplager (Lærum, 2013).
• Man antar at 60-80 prosent vil være plaget av ryggsmerter i løpet av livet (Lærum, 2013).
• Nakkesmerter er omtrent like vanlig som ryggplager. I større befolkningsundersøkelser rapporterer mellom 30 og 50 prosent å ha vært plaget i løpet av den siste måneden. (Lærum, 2013; Ihlebæk 2010).

La oss legge til problemer med overvekt, insulinresistens, mage/ tarmproblemer og nedstemhet, så har vi nesten hele «pakken» som folk flest sliter med i dagens samfunn.

Hva skyldes problemene?

Til tross for at vi kan se på mange kompliserte mekanismer bak alle symptomene, så kan vi også finne en enkelhet. Vi kan se på noen årsaksmekanismer som gjelder for svært mange av tilfellene.

• Lite energi
• For mye sitting/ inaktivitet
• Livsstil med mye stress og dårlig kosthold
• Dårlige bevegelsesmønster som gir overbelastning på nedre rygg, hofter og knær

Hvordan kommer vi ut av problemene?

Alle de fire punktene handler egentlig om det samme.Men la oss se på en metafor som forklaring. Hvis et teknisk produkt, la oss si en bil, ikke lenger fungerer slik den var tenkt så vil det lyse lamper eller komme pipelyder som varsel på at noe er galt.

Slik fungerer også kroppen vår. Den har et design, den er ment å skulle fungere på en spesiell måte, og når den ikke gjør det lenger så sider den i fra, - med smerter og nedsatt bevegelse.
Med en bil er det opplagt hva som er løsningen, vi fikser feilen, setter den tilbake til normal stand, og alt er greit. Hvorfor gjør vi ikke det samme med kroppen?

Men vi vet jo ikke…

Nei, det er fortsatt mye vi ikke vet om mekanismer bak alt mulig som kan skje. Men vi vet nok i dag til å justere systemet, vår fantastiske kropp, tilbake mot normalen. Det gjelder ernæringsmessig, det gjelder bevegelsesmessig, og det gjelder stressmessig. Vi har verktøyene i dag!

Hva skal til?

På klinikken bruker vi en fire stegs protokoll som alltid gir resultater. Der bevegelsesmønster endres, med fokus på den viktigste muskelkjeden vår som bestemmer hvor kroppen belastes. Vi myker opp musklene som forhindrer optimale bevegelser, kostholdsplan settes opp i forhold til hva genene våre er tilpasset,

og ikke minst immunforsvaret vårt.

Det er til syvende og sist det som definerer hva som er mat eller ikke mat for menneskearten Homo sapiens.

Samtidig finnes det i dag gode måter å få senket graden av stress i livet, gjennom bedre forståelse for mekanismene og enkle hjelpemidler underveis. Mindre stress gir også bedre fordøyelse og mindre plager.

I sum gjør dette at nervesystemet roer seg ned, vi kan si at alarmen skrus lettere av.

For Homo sapiens så er alarmen smerter, der vi ikke kan behandle smerten (utenom smertestillende medikamenter) men vi kan endre faktorene som slår på alarmsystemet.

Og nei, det er ikke alltid det du selv tror (som skader, slitasje, prolaps osv..) Kronisk smerte er en aktivitet i sentralnervesystemet ditt, som mange faktorer påvirker. Ny forskning er gull verdt når vi skal jobbe med mennesker på den mest effektive måten som er mulig.

Vi begynner med å endre faktorene nevnt over her, og for et stort antall mennesker gir det fenomenale resultater. På enkle måter når vi ikke kompliserer det for mye.



Det finnes ingen løsninger i det komplekse, vi blir forvirret og handlingslammede. Endringer kommer gjennom enkelheten i det komplekse, der ting er mulig å gjennomføre i det daglige.

Mitt ønske er at flere kan se denne enkelheten, og komme raskere ut av kroniske muskel og leddsmerter.

I all enkelhet
Tor Strømsnes

---

Linker:

• Statistikk folkehelse
• Foundation trening
• The too good to be true machine - percussor

DUTCH test tilgjengelig

DUTCH testen fra Precision Analytical er nå tilgjengelig.

Testen er spesielt bra om du mistenker binyredysfunksjon, eller binyretretthet som mange kaller det. Tradisjonelle spyttprøver viser bare hva som er fritt tilgjengelig kortisol i cellene. Blodprøver forteller hva som er total produksjon på prøvetidspunktet, og døgnurin gir deg mengde fritt kortisol i døgnet men ikke variasjonene gjennom døgnet. Det siste er viktig for å avsløre dysfunksjon i HPA aksen, eller selve styringssystemet.

DUTCH testen gir deg alle disse svarene og en gir mer reell status gjennom test også av metabolitter.

Ta kontakt for mer info,  tor@livssstilsmedisin.com

Se mer info her: link

Binyretretthet - DUTCH test deg!

SISTE SPIKER'N I KISTA FOR SPYTTPRØVER?

Det er en nærmest total frustrasjon på temaet binyretretthet.
Mange sliter med lavt energinivå, ulike symptomer og manglende behandling.

Mye av problemet er at det ikke er noen reell diagnose i helsevesenet. Uten diagnose ingen behandling. Skal en diagnose finne sted må det være et grunnlag for å hevde at binyrene ikke fungerer som de skal. Så langt er det bare ytterområdene ved Cushings og Addison som kvalifiserer til diagnose, da de er relativt enkle å avdekke.

Den binyretrettheten som mange mener å ha, er mer å regne som en ubalanse i kroppens evne til å opprettholde homeostase, eller tilpasse seg miljø og belastning. Det vanlige så langt er å teste binyrene via blod, spytt eller døgnurin. Cushings og Addison påvises via provokasjonstester der binyrene får en kunstig stimuli de skal reagere på. Disse diagnosen er svært sjeldne og skyldes ofte patologiske tilstander og autoimmunitet.

Når du er "frisk"

Hvis du f.eks får en cortisolhevning ved synacthen injeksjon, så fungerer binyrene dine slik de skal pr. definisjon. Det er altså ingenting galt med dem som trenger behandling. Så spørsmålet er jo hva som da er grunnen til symptomene dine.




Vanlige prøver i spytt og urin måler fritt kortisol, som kun utgjør rundt 1% av den totale mengden. Hvis man måler metabolitter fra omsetningen av kortisol fanges 75% av produksjonen opp.

Hva er så problemet?

Du kan ha lave nivå av kortisol, men høye nivå av metabolitter. Noe de anslår at kan gjelde 40% av alle med lave prøvesvar.

Høye nivå av metabolitter betyr at du har en høy kortisolproduksjon, men lavt nivå av fritt kortisol!!
Spørsmålet blir da, er det rart at leger blir skeptiske til medikament behandling når det ofte reelt ikke er binyrene som er problemet?

Det er også slik at en rekke mennesker med lite energi ikke har påviste problemer med binyrene. Det kan altså være en mange andre grunner til at kroppen tar en shut down på energinivået utover binyrefunksjonen.

Poenget mitt med dette innlegget er at "binyresvikt" ofte ikke er det problemet vi ser etter, og sansynligvis trenger vi å bedre kunne teste når det er et reelt problem, og når det er andre årsaker til symptomene.

Da vil det sansynligvis også bli lettere å få medisinsk behandling ved et reelt behov. I de andre tilfellene må man se på alt annet som kan påvirke.

Anbefaler alle med interesse for temaet å høre på denne podcasten, med en av de som har lang erfaring med prøvetaking og tolking av resultatene.

http://www.stitcher.com/podcast/nourish-balance-thrive/e/42596276?autoplay=true

DUTCH test er nå på lager - Senter for livsstilsmedisin