Skjelett og ledd slitasje

Det er mange som får slitasje på knær, hofter og korsrygg. Vi kan se på dette som vektbærende ledd, der mye av kroppsvekten blir lokalisert. Konsekvenser kan bli  smerter, nedsatt funksjon og eventuelt en operasjon som siste utvei.

Vi skifter ut ledd som er ment å vare livet ut.
Det er unødvendig slitasje. Vi er ment å kunne bli 100 år gamle med skjelettet og ledd intakte. Når vi opplever slitasjeskader på ledd er det grunner til det. Jeg skal se på en viktig årsak her, svekket tensegritet.

Hva er tensegritet?

Thomas Myers, forfatteren av boka Anatomy Trains beskriver det på en bra måte:

Tensegritet er en konstruksjonsform basert på spenning og kompresjon. Det er en konstruksjon der belastning blir fordelt likt utover hele struturen, og endringer et sted vil påvirke hele systemet. Under belastning vil den ryke på det svakeste punktet. En enkel forklaring på noe veldig komplekst.

«Biotensegrity at the cellular level allows the cell to mechanically sense its environment and convert mechanical signals into biochemical changes.»

Kroppen vår er bygget opp basert på biotensegritet. Hver lille celle er konstruert etter dette prinsippet, og videre opp til hele organismen. Vi kommer nærmere inn på konsekvensen av dette.

Hvordan takler du din egen kroppsvekt?

Vi er mange som har opplevd kink i ryggen bare ved en liten belastning. Smørpakka som skulle løftes opp fra benken, der vi bøyde og vridde oss samtidig. Eller lette løft fra gulvet som bare hogg til i ryggen. Hvorfor skjer dette?

Svaret er dårlig tensegritet. Når det blir stress på systemet, ubalanser, dårlig kommunikasjon mellom styringssystemet (hjernen) og kroppen, når ikke alle delene gjør sin del av jobben. Da blir ikke lenger kraften fordelt rundt, men lokalisert inn i enkeltledd. Vi får belastninger på ledd som vi ikke er designet for. Kraften blir sentralisert i stedet for spredt utover strukturen.

Hva er et skjelett?

Det er mange som tror at det er noe som holder oss oppreist. En grunn til det kan være anatomiske skjelett som Bob. Vi ser et skjelett som står oppreist av seg selv. Uten å tenke over at det skyldes støtte fra en stang opp i rumpa. Et virkelig skjelett ville ligget i en haug på bakken.

Den andre misforståelsen om skjelett er at krafoverføring skjer via direkte kontakt knokkel til knokkel.

Kneleddet er et eksempel på dette.

Tensegritetsprinsippet tar belastning ut av leddet og overfører den til mykvevet rundt.

Lårben og leggben "flyter" inne i denne konstruksjonen uten å skulle ha "hard" kontakt med hverandre.

Det er en grunn til at knær kan være smertefrie selv uten menisk. Ben mot ben teorien er kun reell når tensegriteten ikke er fullt til stede og avlaster leddene.

 

Hvor tung er du egentlig?

60 - 100 kg er en real vekt å drasse rundt på. De fleste av oss ligger mellom der et sted. Vi har likevel ikke noen reell følelse av denne vekten. Det vil si at vi klarer å bevege oss relativt lett, og føler ikke at vi "bærer" så mange kilo med oss. Unntaket er hvis vi hopper ned fra noe, eller skal dra oss opp. Da vår vi en følelse av at det er noe tungt her. Vi har en tyngdekraft som drar nedover.

La oss ta et eksempel.

Si at en person veier 80 kg. Det meste av denne vekten er over knærne, la oss si 80%. Nøyaktig nok til å lage regnestykket.

Det vil si at 64 kilo befinner seg over knærne, og hviler på to kneledd. Hvert kneledd har en lateral og en medial menisk. Med 64 kilo totalvekt vil det tilsi 16 kg på hver menisk.


Hvis du står på et ben (som når du går) blir det 32 kilo pr. menisk, og ved løping kan du gange med 2 igjen. Belastningen da blir 2x 64 kg (128 kg) pr. kne. Illustrer det med et par kettlebell på 16 kg. Ved løping må du ha 8 stykker plassert oppå leggbenet for å simulere belastningen. Når du går holder det med 4 kuler...

Det er ganske ekstreme belastninger kroppen vår utsettes for i daglig virke, uten at vi tanker over det. Grunnen til det er at det ikke oppleves slik. Vi føler ingen stor tyngde ned i knærne, eller følelsen av å dra på mange kilo. Det er takket være tensegritetsprinsippet der kraften fordeles utover og oppover. I motsetning til en blokk konstruksjon der nederste delene vil få hele tyngden direkte.

Men det betyr også at vi har et stort potensiale ved å feilbelaste og skape friksjon der det skulle vært smøring. Dårlig holdning er en faktor som over tid ofte gir ulike problemer. Kettlebell er forøvrig en glimrende treningsform for tensegritet!

Når vi gnager på egne ben.

Det vi kan kjenne er at kroppen ikke alltid oppleves som vektløs og smertefri. Vi får friksjon i ledd, slitasjeskader, degenerative formasjoner og forkalkninger. Ofte følger kronisk inflammasjon med på kjøpet siden kroppen får problemer med å reparere tilstanden igjen. Spesielt ved dårlig kosthold.

Økt friksjon og slitasje er en konsekvens av at kraftfordelingen svikter. Tensegritetsodellen brister, belastningen går inn i leddet i stedet for ut i musklatur og bindevev. Hjernen sier fra om at noe er galt ved å produsere smertesignaler. Smertestillende må til for å komme gjennom dagen, og vi får en kronisk tilstand etterhvert.

Inaktivitet og overvekt er med på å forsterke problemet, skjønt det gjelder i prinsippet oss alle.

Erchonia Percussor

Gjenoppretting av balanse og styrke

På samme måte som flere faktorer gjør at kroppen fungerer dårligere, er det også faktorer som gjør at den fungerer bedre. Når vi kan resette og gjenopprette funksjon og balanse i strukturen.

Det er flere måter å gjøre det på. Effektive måter som vi selv bruker på klinikken er percussor, laser og foundation trening.

Behandlingen vår er todelt med en del på benken, og den andre delen med øvelser som vedlikeholder resultatet.