Kronisk symptombehandling

Hvis du er ute i en synkende båt som tar inn vann, hva ønsker du av hjelp?

a) jeg vil ha et øsekar!
b) jeg vil ha hjelp til å tette båten!

Det smarte valget er begge deler. Du trenger å få ut vannet, men også å stoppe lekkasjen. Hvis du bare får et øsekar har det en begrenset effekt, og du vil sansynligvis synke på et tidspunkt.

Innen behandling av kroniske symptomer er blodprøver og andre labtester ofte øsekaret. De kan finne en status på hvor du er og hva du mangler. Legen eller behandleren din gir deg det du mangler og du føler deg bedre.

Så langt er alt bra, men det viktigste gjenstår. Hvorfor har du den statusen på kroppen og de manglene? Hva er det som lekker ut, eller belaster systemet for mye, til at det opprettholder balanse?
Lekkasjer må tettes og årsaker må finnes. De fleste skjønner dette konseptet på alle andre områder enn helse.

Du kan forlate en synkende båt, men du kan aldri stige ut av din egen kropp og over i en annen.

Det betyr at vi trenger å ta vare på den kroppen vi har. Finne årsaker når den ikke fungerer som vi forventer. Supplere med ting den måtte mangle, men også se på hva som krever ekstra ressurser. Ofte er det vanskelig (eller umulig) å finne årsaker bak alt som skjer med oss. På den annen side har vi mye kunnskap om hva betingelsene for god helse er, og hvordan vi kan påvirke de.

Mangel på næringsstoffer, for lite søvn, aktivitet, sol, og for mye stress er faktorer som tømmer kroppen vår for overskudd.

Resultatet blir mangel på energi, hormonubalanser, depresjon, angst, kroniske smerter, mage/tarmproblemer og andre symptomer på ubalanser.

Du trenger ofte et øsekar som første tiltak, men deretter trenger du å få hjelp til å rette opp systemet igjen. Vi er ment å skulle være vedlikeholdsfrie, reparere oss selv. Det gjør vi også når forutsetningene ligger til rette for det.

Med beste helse

Tor

Mistenker du binyretretthet som årsak til kroniske symptomer?

Da kan dette være boken for deg!
Den er lagt ut til forhåndssalg, og planlagt utgivelse i midten av november.

Du får den nå til rabattert pris inkl. frakt.

Forhåndsbestill boken her.

Gir livsstilen deg kroniske smerter?

Det er mange som jobber ved datamaskinen dagen lang, med en sittestilling som gir muskulære utfordringer for kroppen. Dette er hva som skjer når du blir sittende i timesvis foran skjermen.

1. Bena behøver ikke lenger å holde deg oppe. I stedet er det korsryggen som får oppgaven med å takle kroppsvekten din, noe den aldri har vært designet for å gjøre over lengre tid.
2. Når hodet kommer for langt fram gir det økt belastning og stress på nakkemusklene som blir overaktivert.
3. Musklene som skal holde oss oppreist i mot gravitasjon blir svakere. Der "use it or loose it" prinsippet gjelder for alt som ikke blir stimulert nok. 
4. Økt belastning kommer på leddene fordi musklene ikke blir i stand til å avlaste og distribuere kraften bort. Det betyr stive ledd og svake muskler, helt motsatt av hva du skal ha.
5. Brystkassen faller ned når tyngdekraften tar over for musklene. Du får økt kompresjon på indre organer som lunger, mage og tarm.
6. Vagusnerven lider også under den samme kompresjonen, som kan påvirke signalføringen og funksjonen i det autonome nervesystemet.
7. I sum skapes en rekke ubalanser både muskulære og i nervesystem som påvirker daglig funksjon og prestasjon. Det gjelder alt fra dårligere pust til svak rygg.
8. 

 Dette er hva kompresjon forårsaket av gravitasjon kan gjøre med deg, og som lett kan skape kroniske smerter i muskler og ledd.

For å motvirke dette trener du kanskje på kvelden for å kompensere. En del av treningen skjer sittende på benk eller apperat. En del av treningen er på mage og bryst. Muskler som allerede er for korte og overaktive blir trent og styrket, mens den svake bakre muskelkjeden forblir inaktiv selv etter treningsøkten.

Ingenting av det du gjorde har fått deg ut av kompresjon og økt lengden i kroppen din. Du har ikke fått trent anti-gravitasjonsmuskelene. De lar seg nemlig ikke trene på den "normale" måten, som i verste fall bare øker kompresjonen i kroppen, og i beste fall gir et pusterom for å takle neste arbeidsdag.

Vi trenger å tenke trening i en ny kontekst, som gir nye løsninger og som kompenserer bedre for gamle problemer. Det trenger ikke ta mange minuttene om dagen!

tor@livsstilsmedisin.com