Kronisk utmattelse del 2. Hvor er gasspedalen?

Vi sammenligner noen ganger kroppen med en bil. Der vi har gasspedal, drivstoff, motor og girkasse. Det er ingen god sammenligning, og vi skal se på hvorfor. For når energien oppleves som fraværende, gjøremål står i kø og du ligger på sofaen. Hvor skal energien din egentlig komme fra? 

 

La oss starte med hva energi er. Fra fysikken vet vi at energi er noe som får ting til å skje. Det er noe som ikke kan lages eller oppstå, heller ikke ødelegges eller forsvinne. Energi er noe konstant som bare kan omdannes til andre former. Den er alltid der i en eller annen form. Hos noen som et synlig tegn lagret rundt magen, men med liten praktisk nytte. Hos andre tilgjengelig som levende duracellkaniner. 

Det blir derfor feil å si at kroppen produserer energi. Mer riktig er at den omdanner energi fra næringsstoffer med hjelp fra oksygen til en form som cellene våre kan bruke. Den brukbare formen kalles for ATP molekyler. De er energimolekyler som gir oss det reelle drivstoffet til alle cellefunksjoner. Vi kan i løpet av et døgn omdanne 100 kg med ATP hvis det er behov for det.

Tilgangen til energi er således uendelig men det kan skorte på omdanningen. 

Bare på egne fettreserver kan du gå som duracellkanin en måned uten å spise. I teorien, når metabolismen, eller energiomdanningen fungerer som den skal. Det store spørsmålet er hvorfor den ikke alltid gjør det. 

Hva er det som øker omdanningen vår av energi til å møte behovet? Eller forhindrer at det skjer?

Her finnes det flere svar og et lite paradoks. La oss begynner med det siste.

Det finnes nemlig ingen gasspedal. 
Omdanningen styres av bruken. Bruker du mye energi omdannes mye. Slik fungerer systemet, eller skal fungere. 
Så når du ikke har energi å bruke, hvordan kan du da få mer? Det kan framstå som en catch-22 situasjon der ingen gode valg er tilgjengelige, men la oss se nærmere på noen forutsetninger.

Stoffskifte.

Det er mye fokus på stoffskifte om dagen av gode grunner, men hvordan skal vi beskrive rollen det spiller i omdanningen av energi? 
Jeg liker å sammenligne det med strømnettet i et hus eller leilighet der det skal være en spenning. Den skal være på rundt 230 volt for at alle påkoblede apparater skal fungere optimalt. 

Blir spenningen lavere vil lyspærer bare gløde, og ovner gi lite varme. Vi trenger altså en høy nok grunnspenning for at alt annet skal fungere optimalt. Samtidig skal den heller ikke være for høy da det vil kunne ødelegge tilkoblet utstyr. 

Stoffskifte skal altså gi en grunnspenning sånn at cellene våre kan fungere optimalt med omdanning av energi og andre oppgaver.

Mitokondrier.

Tidligere ble mitokondriene omtalt som krafverket i cellene der energien blir produsert. I dag kan vi si at det bare er delvis riktig. Både fordi energi ikke produseres pr.definisjon, men også fordi at energiomdanning bare er en av flere viktige funksjoner som mitokondriene har.

Hvis du er sliten eller har kronisk utmattelse vil mitokondriene være en del av problemet (og løsningen).

Det har de siste årene kommet mye ny kunnskap om mitokondriene som først ble oppdaget på 50'tallet. Da ble de omtalt som selve kraftverket. Den delen av cellen som skapte energien. Nå kan de bli mer sett på som kanarifuglen, og ja du leste riktig.

Kanarifugler ble brukt i gruvene fra slutten av 1800-tallet for å oppdage dødelige gasser som karbonmonoksid. Gassen er dødelig både for mennesker og kanarifugler i store mengder, men kanarifuglene er mer følsomme for små mengder av gassen, og vil reagere raskere enn mennesker. De ble senket ned i gruven før arbeiderne for å varsle om mulig fare.

https://blog.scienceandindustrymuseum.org.uk/canary-resuscitator/

Det interessante for oss er at ny forskning antyder at mitokondriene har lignende funksjoner.  De senser fare i cellen og signaliserer dette videre. Denne funksjonen går på bekostning av oppgaven med å omdanne energi. Vi kan si at mitokondriene enten er i energi eller forsvarsmodus. Der den ene går på bekostning av den andre.

Mitokondrier som har gått i forsvar gir oss lite energi, da viktigere prioriteringer må gjøres. 

Det fører oss over på den siste og kanskje aller viktigste delen av hva som bestemmer hvor mye energi du opplever å ha. Selve styringssystemet som går automatisk i bakgrunnen utenfor vår viljestyrte kontroll.

Det autonome nervesystemet.

Mer om dette i del 3 om kronisk utmattelse og slitenhet, som du finner på linken over!

Gikk du glipp av første del?
Den finner du her: https://torstromsnes.blogspot.com/2020/03/kronisk-utmattelse-eller-bare-utslitt.html



Lik og del! :)

Kronisk utmattelse eller bare utslitt?

Det har vært dager da jeg om kvelden har sloknet på sofaen etter en lang overaktiv dag. Da jeg ikke har skjønt hvordan jeg skal komme meg de få meterne inn til soverommet og opp i senga. Kvelder da følelsen av både ME og fibromyalgi har kommet snikende på, og jeg har tenkt at – er det sånn det oppleves? 

 

For så etter å ha kommet meg inn på soverommet, fått en god natts søvn, våkner jeg opp til en ny dag uten muskelsmerter og med energien tilbake i kroppen! Fullstendig restituert etter dagen før.

Der stopper også likheten med kronisk utmattelse og visse andre diagnoser. For der en kropp med normal god funksjon restituerer seg raskt, så opplever de med kronisk utmattelse det motsatte.

Vi kan finne tre områder der det er et dramatisk skille mellom ME/ CFS og vanlig slitenhet. Der kroppen ikke oppfører seg som forventet, og det som normalt skulle fungert ikke gjør det. Hva det betyr i praksis skal vi se nærmere på, også med noen tanker om hva og hvorfor.

Erfaringer etter ti år med klinikkarbeid innen muskel- skjelettproblematikk og energisvikt har gitt meg noen tanker om viktige problemområder. Der det blir lagt for lite vekt på funksjonssvikten og årsaker til den, sett fra mitt ståsted og egne opplevelser.

1      Søvn

En natt med god, dyp restituerende søvn er magisk. Den er vår reset knapp som reparerer skadene fra i går, og skaper energi til å starte en ny dag. Den sørger for avgiftning av hjernen, rens av lever og boost i hormonproduksjonen. Den restituerer mitokondriene for en ny dag med energisirkulasjon.

Ved kronisk utmattelse oppleves det ikke slik. Man våkner like sliten som kvelden før, og normal restitusjon er fraværende. Søvn og hvile er ikke nok til å få opp energinivået.

2  Trening

En normal kropp som min egen mister energien ved inaktivitet. Det verste min kropp kan oppleve er en helg i sofaen, og en uke på jobb med mye sitting. Resultatet er energitap og mer muskelsmerter. Trening innen visse grenser øker energinivået, gjenskaper funksjon og gir en smertefri kropp tilbake.

Ved kronisk utmattelse komme ikke den positive effekten av trening. Der blir «batteriet» utladet, og det tar lang tid før det lades opp igjen. Batteriet er i denne sammenhengen mitokondriene som har en viss mengde ADP-ATP tilgjengelig, og som blir gjenbrukt tusenvis av ganger i døgnet. Hvis man i stedet «bruker opp» denne reserven så kan det ta mange dager å bygge den opp igjen.

3  Oksygenforbrenning

Når vi omdanner energi fra næringsstoffer med hjelp av oksygen så skjer dette i mitokondriene. Selve «cellebatteriet» vårt. Oksygen som drivstoff øker ATP omdanningen der økt aktivitet gir mer ATP. Forbruk eller behov er gasspedalen som justerer mengde energi tilgjengelig.

Ved nedsatt mitokondriefunksjon vil mer av energiomdanningen skje utenfor mitokondriene, og vi får melkesyre (laktat) som biprodukt. Dette gir etter hvert stive muskler og den berømte følelsen av melkesyre ved hard trening. Bortsett fra at det ved ME/ CFS kommer ved mindre aktiviteter, og restitusjonsfasen er lengre.

Dette er etter hvert kjente problemstillinger ved kronisk utmattelse. Der spørsmålet er mer HVORFOR?

Det svaret leter vitenskapen fortsatt etter, og mange venter på at noen løser ME koden. Den ene faktoren som kan gi et medikament eller behandling som vil løse problemet. For å være ærlig så tror jeg aldri at det kommer til å skje. At man finner den ene nøkkelen eller dysfunksjonen som er problemet, og jeg skal forklare hvorfor. 

Vi har i dag en unik kunnskap om nær sagt alle biokjemiske prosesser i kroppen. De kan forklares ned til minste molekyl og mekanisme. Det som vi imidlertid ikke kan forklare er hvorfor det skjer. Eller hvorfor avvik på normal funksjon inntreffer. Det er gåten som mange prøver å løse.

Jeg vil gjerne starte med en oppsummering på hva vi faktisk vet i dag om energiomdanning og normal mitokondriefunksjon. Kanskje et bra sted å starte for å se på hva som kan gå galt.

For det er mange med kronisk utmattelse som har gjort eller prøvd «alt» for å bli friske. 

Men kanskje er det også problemet, at det ikke handler om hva man gjør eller prøver. Fordi det er ikke det som styrer omdanningen av energi eller graden av restitusjon!

Mer om det i neste artikkel, på hva som styrer energiomdanningen.

Les også om trening når du ikke har energi til å trene HER!


Lik og del! :)