Noen responderer bra, de gjør tiltak og blir friskere. Andre har tilsynelatende samme utgangspunkt, men responsen på tiltakene uteblir. I den senere tiden har jeg blitt mer opptatt av de vi ikke lykkes så godt med, og hvilke mekanismer som forhindrer en naturlig bedring.
Svært mange med kronisk slitenhet er opptatt av prøvetaking og prøvesvar.
Hva mangler jeg og hva trenger jeg?
I noen tilfeller finner man store mangler på mineraler eller vitaminer som kan forklare symptomene. Etter å ha fått tilført mer næringsstoffer begynner kroppen da å komme seg.
Dette er de enkle tilfellene.
I andre tilfeller er det også avvik på prøvesvarene, men ikke i den grad at de kan forklare alle symptomene. Det betyr at det er mange med samme type prøvesvar som ikke sliter i det daglige og har dårlig form. Her starter utfordringene for alle som jobber med slitne mennesker.
I teorien er det enkelt hvis man jobber systematisk etter en strategi som kan være følgende:
- sjekk ut stoffskifte for optimale verdier
- sjekk ut for mineralmangler og ubalanser
- sjekk ut for unormale hormonnivåer
- sjekk ut blodprøver for vitaminmangler
- sjekk ut for SIBO og lavgradig inflammasjon
- sjekk ut livsstilsfaktorer som søvn og stress
Ofte vil prøvetaking bare gi en status på hvor kroppen er akkurat nå på en del parametre. De vil fortelle noe om hvordan du har tilpasset deg miljø og livsstil over tid. Hvor mye stress du har hatt, hvor bra kosthold du har hatt, hvor god søvn du har hatt, og mange andre miljøpåvirkninger i det daglige. Faktorer som kan tære på reservene og til slutt begynne å gi kroniske symptomer.
Prøvesvar gir en status men sjelden årsaker.
Derfor vet vi sjelden hva som egentlig er problemet med pasienter eller klienter som vi får inn. Men det vi vet en del om, er hva som skal til for at vi fungerer optimalt, er smertefrie og symptomfrie med nok energi i hverdagen. Det vet vi ganske mye om basert på forskning og klinisk erfaring.
Vi vet hva som skaper god helse!
Likevel fungerer ikke alltid behandlingprotokoller og strategier i praksis. Eller motsatt, når vi fungerer bra til tross for avvik på prøver og testing. Når vi egentlig skulle vært i senga basert på prøvesvar, men har lite symptomer i det daglige. Hva er det egentlig som skjer med oss?
Her er min teori med 3 type klienter.
1. De som har gått lenge på ulike medikamenter. Det kan være syredempere, sovemedisiner, statiner, smertestillende, antidepressiva m.m.
Alle legemidler har bivirkninger, og etter en tid vet vi ikke hva som er symptomer på bivirkningene eller problemer som skyldes kroppens egne ubalanser.
Dette gjør behandling uforutsigbart der det som skulle gitt resultater ikke alltid gjør det. Det er også en grunn til å ha et bevisst bruk til legemidler, og vurdere om det finnes andre metoder å rette opp ubalanser på. Det kan gjelde for høyt blodtrykk, høyt blodsukker, reflux, søvn, nedstemthet og kroniske smerter. Se etter årsaker framfor å symptomdempe med legemidler.
2. En annen gruppe er de med langvarig kronisk stress, der hjernen på et tidspunkt har tatt en nedkobling av energiproduksjonen for å beskytte deg mot overbruk.
Kronisk stress er en snikende tilstand som ikke alltid oppdages.
Den blir over tid en normal tilstand for oss.
Så lenge de urgamle overlevelsesinstinktene tror at vi er mest tjent med å ligge i dvale,vil vi gjøre det.
Da handler det om å trygge urininstinktene og gradvis bygge opp tillit til at livet er trygt og energien kan slippes løs igjen. I det ligger også å få igjen naturlig god nattesøvn.
3. De som utvikler mitokondrie dysfunksjon av ulike årsaker.
Energiproduksjonen skjer inne i mitokondriene der ATP molekyler er sluttproduktet. Vi skal produsere en viss mengde ATP ut fra hvert glukose eller fettmolekyl som kommer inn i sitronsyresyklusen.
Mitokondrier kan hemmes av en lang rekke faktorer fra inflammasjon, næringsmangler, oksidativt stress, tungmetaller, legemidler m.m. I praksis vil det gi lite energi selv om stoffskifteverdier er ok, og selv om andre livsstilsfaktorer blir rettet opp.
Spesielt ved ME/CFS er mitokondriedysfunksjon et reelt tema, men sannsynligvis også ved flere former for slitenhet.
Det gjør at veien til bedring kan bli lenger, og at langsiktige mål fungerer dårlig som motivasjon for tiltak. Du vil aldri få resultatene som forventet eller så raskt som du ønsker.
Den beste motivasjonen ligger derfor i de daglige gjøremålene. De du kan lykkes med hver dag, gjennomføre hver dag, og være tilfreds med hver dag.
Det er målene du er tjent med å ha og som vil hjelpe deg også på lang sikt mot mer energi og bedre helse.
