Kronisk symptombehandling

Hvis du er ute i en synkende båt som tar inn vann, hva ønsker du av hjelp?

a) jeg vil ha et øsekar!
b) jeg vil ha hjelp til å tette båten!

Det smarte valget er begge deler. Du trenger å få ut vannet, men også å stoppe lekkasjen. Hvis du bare får et øsekar har det en begrenset effekt, og du vil sansynligvis synke på et tidspunkt.

Innen behandling av kroniske symptomer er blodprøver og andre labtester ofte øsekaret. De kan finne en status på hvor du er og hva du mangler. Legen eller behandleren din gir deg det du mangler og du føler deg bedre.

Så langt er alt bra, men det viktigste gjenstår. Hvorfor har du den statusen på kroppen og de manglene? Hva er det som lekker ut, eller belaster systemet for mye, til at det opprettholder balanse?
Lekkasjer må tettes og årsaker må finnes. De fleste skjønner dette konseptet på alle andre områder enn helse.

Du kan forlate en synkende båt, men du kan aldri stige ut av din egen kropp og over i en annen.

Det betyr at vi trenger å ta vare på den kroppen vi har. Finne årsaker når den ikke fungerer som vi forventer. Supplere med ting den måtte mangle, men også se på hva som krever ekstra ressurser. Ofte er det vanskelig (eller umulig) å finne årsaker bak alt som skjer med oss. På den annen side har vi mye kunnskap om hva betingelsene for god helse er, og hvordan vi kan påvirke de.

Mangel på næringsstoffer, for lite søvn, aktivitet, sol, og for mye stress er faktorer som tømmer kroppen vår for overskudd.

Resultatet blir mangel på energi, hormonubalanser, depresjon, angst, kroniske smerter, mage/tarmproblemer og andre symptomer på ubalanser.

Du trenger ofte et øsekar som første tiltak, men deretter trenger du å få hjelp til å rette opp systemet igjen. Vi er ment å skulle være vedlikeholdsfrie, reparere oss selv. Det gjør vi også når forutsetningene ligger til rette for det.

Med beste helse

Tor

Mistenker du binyretretthet som årsak til kroniske symptomer?

Da kan dette være boken for deg!
Den er lagt ut til forhåndssalg, og planlagt utgivelse i midten av november.

Du får den nå til rabattert pris inkl. frakt.

Forhåndsbestill boken her.

Gir livsstilen deg kroniske smerter?

Det er mange som jobber ved datamaskinen dagen lang, med en sittestilling som gir muskulære utfordringer for kroppen. Dette er hva som skjer når du blir sittende i timesvis foran skjermen.

1. Bena behøver ikke lenger å holde deg oppe. I stedet er det korsryggen som får oppgaven med å takle kroppsvekten din, noe den aldri har vært designet for å gjøre over lengre tid.
2. Når hodet kommer for langt fram gir det økt belastning og stress på nakkemusklene som blir overaktivert.
3. Musklene som skal holde oss oppreist i mot gravitasjon blir svakere. Der "use it or loose it" prinsippet gjelder for alt som ikke blir stimulert nok. 
4. Økt belastning kommer på leddene fordi musklene ikke blir i stand til å avlaste og distribuere kraften bort. Det betyr stive ledd og svake muskler, helt motsatt av hva du skal ha.
5. Brystkassen faller ned når tyngdekraften tar over for musklene. Du får økt kompresjon på indre organer som lunger, mage og tarm.
6. Vagusnerven lider også under den samme kompresjonen, som kan påvirke signalføringen og funksjonen i det autonome nervesystemet.
7. I sum skapes en rekke ubalanser både muskulære og i nervesystem som påvirker daglig funksjon og prestasjon. Det gjelder alt fra dårligere pust til svak rygg.
8. 

 Dette er hva kompresjon forårsaket av gravitasjon kan gjøre med deg, og som lett kan skape kroniske smerter i muskler og ledd.

For å motvirke dette trener du kanskje på kvelden for å kompensere. En del av treningen skjer sittende på benk eller apperat. En del av treningen er på mage og bryst. Muskler som allerede er for korte og overaktive blir trent og styrket, mens den svake bakre muskelkjeden forblir inaktiv selv etter treningsøkten.

Ingenting av det du gjorde har fått deg ut av kompresjon og økt lengden i kroppen din. Du har ikke fått trent anti-gravitasjonsmuskelene. De lar seg nemlig ikke trene på den "normale" måten, som i verste fall bare øker kompresjonen i kroppen, og i beste fall gir et pusterom for å takle neste arbeidsdag.

Vi trenger å tenke trening i en ny kontekst, som gir nye løsninger og som kompenserer bedre for gamle problemer. Det trenger ikke ta mange minuttene om dagen!

tor@livsstilsmedisin.com

Skjelett og ledd slitasje

Det er mange som får slitasje på knær, hofter og korsrygg. Vi kan se på dette som vektbærende ledd, der mye av kroppsvekten blir lokalisert. Konsekvenser kan bli  smerter, nedsatt funksjon og eventuelt en operasjon som siste utvei.

Vi skifter ut ledd som er ment å vare livet ut.
Det er unødvendig slitasje. Vi er ment å kunne bli 100 år gamle med skjelettet og ledd intakte. Når vi opplever slitasjeskader på ledd er det grunner til det. Jeg skal se på en viktig årsak her, svekket tensegritet.

Hva er tensegritet?

Thomas Myers, forfatteren av boka Anatomy Trains beskriver det på en bra måte:

Tensegritet er en konstruksjonsform basert på spenning og kompresjon. Det er en konstruksjon der belastning blir fordelt likt utover hele struturen, og endringer et sted vil påvirke hele systemet. Under belastning vil den ryke på det svakeste punktet. En enkel forklaring på noe veldig komplekst.

«Biotensegrity at the cellular level allows the cell to mechanically sense its environment and convert mechanical signals into biochemical changes.»

Kroppen vår er bygget opp basert på biotensegritet. Hver lille celle er konstruert etter dette prinsippet, og videre opp til hele organismen. Vi kommer nærmere inn på konsekvensen av dette.

Hvordan takler du din egen kroppsvekt?

Vi er mange som har opplevd kink i ryggen bare ved en liten belastning. Smørpakka som skulle løftes opp fra benken, der vi bøyde og vridde oss samtidig. Eller lette løft fra gulvet som bare hogg til i ryggen. Hvorfor skjer dette?

Svaret er dårlig tensegritet. Når det blir stress på systemet, ubalanser, dårlig kommunikasjon mellom styringssystemet (hjernen) og kroppen, når ikke alle delene gjør sin del av jobben. Da blir ikke lenger kraften fordelt rundt, men lokalisert inn i enkeltledd. Vi får belastninger på ledd som vi ikke er designet for. Kraften blir sentralisert i stedet for spredt utover strukturen.

Hva er et skjelett?

Det er mange som tror at det er noe som holder oss oppreist. En grunn til det kan være anatomiske skjelett som Bob. Vi ser et skjelett som står oppreist av seg selv. Uten å tenke over at det skyldes støtte fra en stang opp i rumpa. Et virkelig skjelett ville ligget i en haug på bakken.

Den andre misforståelsen om skjelett er at krafoverføring skjer via direkte kontakt knokkel til knokkel.

Kneleddet er et eksempel på dette.

Tensegritetsprinsippet tar belastning ut av leddet og overfører den til mykvevet rundt.

Lårben og leggben "flyter" inne i denne konstruksjonen uten å skulle ha "hard" kontakt med hverandre.

Det er en grunn til at knær kan være smertefrie selv uten menisk. Ben mot ben teorien er kun reell når tensegriteten ikke er fullt til stede og avlaster leddene.

 

Hvor tung er du egentlig?

60 - 100 kg er en real vekt å drasse rundt på. De fleste av oss ligger mellom der et sted. Vi har likevel ikke noen reell følelse av denne vekten. Det vil si at vi klarer å bevege oss relativt lett, og føler ikke at vi "bærer" så mange kilo med oss. Unntaket er hvis vi hopper ned fra noe, eller skal dra oss opp. Da vår vi en følelse av at det er noe tungt her. Vi har en tyngdekraft som drar nedover.

La oss ta et eksempel.

Si at en person veier 80 kg. Det meste av denne vekten er over knærne, la oss si 80%. Nøyaktig nok til å lage regnestykket.

Det vil si at 64 kilo befinner seg over knærne, og hviler på to kneledd. Hvert kneledd har en lateral og en medial menisk. Med 64 kilo totalvekt vil det tilsi 16 kg på hver menisk.


Hvis du står på et ben (som når du går) blir det 32 kilo pr. menisk, og ved løping kan du gange med 2 igjen. Belastningen da blir 2x 64 kg (128 kg) pr. kne. Illustrer det med et par kettlebell på 16 kg. Ved løping må du ha 8 stykker plassert oppå leggbenet for å simulere belastningen. Når du går holder det med 4 kuler...

Det er ganske ekstreme belastninger kroppen vår utsettes for i daglig virke, uten at vi tanker over det. Grunnen til det er at det ikke oppleves slik. Vi føler ingen stor tyngde ned i knærne, eller følelsen av å dra på mange kilo. Det er takket være tensegritetsprinsippet der kraften fordeles utover og oppover. I motsetning til en blokk konstruksjon der nederste delene vil få hele tyngden direkte.

Men det betyr også at vi har et stort potensiale ved å feilbelaste og skape friksjon der det skulle vært smøring. Dårlig holdning er en faktor som over tid ofte gir ulike problemer. Kettlebell er forøvrig en glimrende treningsform for tensegritet!

Når vi gnager på egne ben.

Det vi kan kjenne er at kroppen ikke alltid oppleves som vektløs og smertefri. Vi får friksjon i ledd, slitasjeskader, degenerative formasjoner og forkalkninger. Ofte følger kronisk inflammasjon med på kjøpet siden kroppen får problemer med å reparere tilstanden igjen. Spesielt ved dårlig kosthold.

Økt friksjon og slitasje er en konsekvens av at kraftfordelingen svikter. Tensegritetsodellen brister, belastningen går inn i leddet i stedet for ut i musklatur og bindevev. Hjernen sier fra om at noe er galt ved å produsere smertesignaler. Smertestillende må til for å komme gjennom dagen, og vi får en kronisk tilstand etterhvert.

Inaktivitet og overvekt er med på å forsterke problemet, skjønt det gjelder i prinsippet oss alle.

Erchonia Percussor

Gjenoppretting av balanse og styrke

På samme måte som flere faktorer gjør at kroppen fungerer dårligere, er det også faktorer som gjør at den fungerer bedre. Når vi kan resette og gjenopprette funksjon og balanse i strukturen.

Det er flere måter å gjøre det på. Effektive måter som vi selv bruker på klinikken er percussor, laser og foundation trening.

Behandlingen vår er todelt med en del på benken, og den andre delen med øvelser som vedlikeholder resultatet.

Styrk immunforsvaret på mest naturlige måten

Det å bli kronisk smertefri inkluderer flere tiltak som påvirker.
Immunforsvar og kosthold er to vesentlige faktorer. Nervecellene som skaper smerte er levende celler som trenger byggestoffer og næring. Mangler vil skape ubalanser og mer følsomhet i systemet. Smerter trigges lettere.

Vi leser om mange måter som skal kunne styrke immunforsvaret. Gode tips er gjennom kosttilskudd, frukt og bær, grønn te, vitamin D, ph balanse, omega 3, mørk sjokolade, mer søvn m.m.

Alt dette er vel og bra, men det gjør ofte bare mindre justeringer på helsen din. Hvis du virkelig vil resette immunforsvar og booste helsen din til det optimale må det andre tiltak til.

Her er to gode alternativer!

Faste i 3-4 dager er en veldokumentert strategi som gir deg en reell oppgradering av intern software. Der celler går i overlevelsesmodus og begynner å rense opp i all grums som finnes på innsiden av deg. Jeg kommer til å skrive mer om dette senere.

Faste kan utføres på flere måter og her er 4 anbefalinger.

1. Du spiser som normalt men har 5 dager i måneden der du reduserer kaloriinntaket til 900 kcal. Det finnes kalkulatorer på nettet som kan beregne dette for deg.

2. Du har 3 dager med vannfaste, der du kun har i deg - vann. Det kan for eksempel være fra fredag til søndag. Dette kan du gjøre hver annen måned, eller med den frekvensen som passer deg best.

3. Periodisk faste med et spisevindu i døgnet. I praksis betyr det at du kun spiser f.eks. mellom kl. 1400-1900. Du vil da ha 19 timer i døgnet der du ikke inntar mat. I spisevinduet har du ingen restriksjoner på matinntak. Dette kan du gjøre i kortere eller lengre tidsrom.

4. 5-2 metoden. Du spiser normalt 5 dager i uken, og har 2 dager med kalorirestriksjon på 5-600 kcal.

Alle disse variantene har vist seg å gi dokumenterte effekter på insulinfølsomhet, vektnedgang og bedre genrell helse.

Epigenetikk, kosthold og smerter

Ingenting er så fasinerende som epigenetikk. Det handler om hvordan genene våre påvirkes av miljø og livsstil.

20000 gener som kan aktiveres (eller deaktiveres) i et uendelig antall kombinasjoner. Variasjoner som bestemmer om vi skal bli syke eller forbli friske. Eller hvordan hvilke forutsetninger avkommet vårt skal bli født inn i denne verden med. Kosthold, stress, søvn og aktivitet er alle faktorer som kan påvirke genuttrykket vårt.

Gener i seg selv er ikke skjebnen din! En god nyhet for noen, og kanskje en skremmende nyhet for andre. Livsstil kan bety mer enn du tror.

Dette er også med på å øke "trusselnivået" i hjernen. Flere faktorer ved miljø og livsstil kan trigge hjernen til å varsle om fare = kroniske smerter.

Moderne smertebehandling må ta hensyn til epigenetikk, miljøfaktorer og livsstil.

Videoen her er en enkel og kjapp demo på hvordan det fungerer i praksis!.

Rygg- og nakkesmerter, en bedre vei til bedring?

Diagnosegruppen muskel- og skjelettsykdommer er den vanligste årsaken til sykefravær og uføretrygd.

• På et gitt tidspunkt har 15-20 prosent av alle voksne ryggplager (Lærum, 2013).
• Man antar at 60-80 prosent vil være plaget av ryggsmerter i løpet av livet (Lærum, 2013).
• Nakkesmerter er omtrent like vanlig som ryggplager. I større befolkningsundersøkelser rapporterer mellom 30 og 50 prosent å ha vært plaget i løpet av den siste måneden. (Lærum, 2013; Ihlebæk 2010).

La oss legge til problemer med overvekt, insulinresistens, mage/ tarmproblemer og nedstemhet, så har vi nesten hele «pakken» som folk flest sliter med i dagens samfunn.

Hva skyldes problemene?

Til tross for at vi kan se på mange kompliserte mekanismer bak alle symptomene, så kan vi også finne en enkelhet. Vi kan se på noen årsaksmekanismer som gjelder for svært mange av tilfellene.

• Lite energi
• For mye sitting/ inaktivitet
• Livsstil med mye stress og dårlig kosthold
• Dårlige bevegelsesmønster som gir overbelastning på nedre rygg, hofter og knær

Hvordan kommer vi ut av problemene?

Alle de fire punktene handler egentlig om det samme.Men la oss se på en metafor som forklaring. Hvis et teknisk produkt, la oss si en bil, ikke lenger fungerer slik den var tenkt så vil det lyse lamper eller komme pipelyder som varsel på at noe er galt.

Slik fungerer også kroppen vår. Den har et design, den er ment å skulle fungere på en spesiell måte, og når den ikke gjør det lenger så sider den i fra, - med smerter og nedsatt bevegelse.
Med en bil er det opplagt hva som er løsningen, vi fikser feilen, setter den tilbake til normal stand, og alt er greit. Hvorfor gjør vi ikke det samme med kroppen?

Men vi vet jo ikke…

Nei, det er fortsatt mye vi ikke vet om mekanismer bak alt mulig som kan skje. Men vi vet nok i dag til å justere systemet, vår fantastiske kropp, tilbake mot normalen. Det gjelder ernæringsmessig, det gjelder bevegelsesmessig, og det gjelder stressmessig. Vi har verktøyene i dag!

Hva skal til?

På klinikken bruker vi en fire stegs protokoll som alltid gir resultater. Der bevegelsesmønster endres, med fokus på den viktigste muskelkjeden vår som bestemmer hvor kroppen belastes. Vi myker opp musklene som forhindrer optimale bevegelser, kostholdsplan settes opp i forhold til hva genene våre er tilpasset,

og ikke minst immunforsvaret vårt.

Det er til syvende og sist det som definerer hva som er mat eller ikke mat for menneskearten Homo sapiens.

Samtidig finnes det i dag gode måter å få senket graden av stress i livet, gjennom bedre forståelse for mekanismene og enkle hjelpemidler underveis. Mindre stress gir også bedre fordøyelse og mindre plager.

I sum gjør dette at nervesystemet roer seg ned, vi kan si at alarmen skrus lettere av.

For Homo sapiens så er alarmen smerter, der vi ikke kan behandle smerten (utenom smertestillende medikamenter) men vi kan endre faktorene som slår på alarmsystemet.

Og nei, det er ikke alltid det du selv tror (som skader, slitasje, prolaps osv..) Kronisk smerte er en aktivitet i sentralnervesystemet ditt, som mange faktorer påvirker. Ny forskning er gull verdt når vi skal jobbe med mennesker på den mest effektive måten som er mulig.

Vi begynner med å endre faktorene nevnt over her, og for et stort antall mennesker gir det fenomenale resultater. På enkle måter når vi ikke kompliserer det for mye.



Det finnes ingen løsninger i det komplekse, vi blir forvirret og handlingslammede. Endringer kommer gjennom enkelheten i det komplekse, der ting er mulig å gjennomføre i det daglige.

Mitt ønske er at flere kan se denne enkelheten, og komme raskere ut av kroniske muskel og leddsmerter.

I all enkelhet
Tor Strømsnes

---

Linker:

• Statistikk folkehelse
• Foundation trening
• The too good to be true machine - percussor