Innen neuro-lingvistisk-programmering (NLP) er det en forutsetning som heter at "fleksible mennesker har fortrinn frem for mindre fleksible".
Hva dette betyr i praksis har jeg brukt litt tid på å skjønne, men i det siste har svaret stått tydelig fram. Jeg opplever nemlig to ytterpunkter av klienter. Ene gruppen er de som kommer inn og sier: "fortell meg hva som skal til for å bli frisk, så gjør jeg det", og andre gruppen som jeg kan fortelle samme tingen til, altså hva som skal til og de svarer: "ok, jeg skal prøve".
I den første gruppen eksisterer ikke ordet "prøve", og i den andre gruppen eksisterer ikke ord som " jeg skal få det til". Hva har så dette med fleksibilitet og overlevelse å gjøre? Vel, det meste...
Fleksibilitet handler blant annet om å kunne endre vaner.
Ene gruppen er i stand til å endre vaner, være fleksibel og danne nye mønster som fører til helt ny helsestilstand, andre gruppen vil gjerne men sliter med å få det til.
Om du har endt opp med en kronisk livsstilsykdom så er det vanene (eller uvanene) dine som har ført deg dit du er i dag. Hvis du er i stand til å endre disse vanene så øker du livskvaliteten din betraktelig og sannsynligvis også levetiden din.I motsatt fall går det mot slutten av livet både kjappere og mer ubehagelig enn nødvendig. Fleksibilitet er med på å sikre overlevelse for organismen, både når det gjelder tilpasning til miljøet og når det gjelder å legge av seg helseskadelige vaner.
Helsecoaching basert på NLP er et verktøy for endring av vaner. Der du kan få hjelp til å finne de ressursene du trenger for fleksibilitet, motivasjon, trygghet og strategier mot nye helsemål.
Så hvor fleksibel er du? :-)