Ha et enkelt forhold til mat!

I rundt 2,6 millioner år har vi som mennesker hatt et enkelt forhold til mat.

Vi våknet om morgenen, i løpet av dagen gikk vi ut for å jakte eller sanke mat, og underveis spiste vi maten som ble samlet inn. Det var en "gjøre" ting, fant mat som var tilgjengelig og spiste den.

I dag er mat blitt en "tenketing" der mye av døgnet går med til å tenke på hva vi skal spise, hvor ofte, hvor mye, hva vil maten gjøre med kroppen, hvordan kan vi spise oss ned i vekt, og hvordan kan vi tilfredstille "lystene" våre. Den siste er noe interessant, for den viser at mat har fått en helt annen status og funksjon enn i opprinnelige tider. I dag skal mat trøste, kose, gi velbehag, dekke en kommando fra hjernen om at nå har vi en lyst eller et behov.

Mat var også i tidligere tider synonymt med trygghet. Før en lang kald vinter spiste vi oss opp på karbohydratrikere  mat som frukt og bær. Sesongmat som var tilgjengelig på høsten når vi trengte den for å overleve perioder med lite mat. I dag har vil hele tiden tilgang til all den maten vi kan ønske oss, men likevel spiser vi utfra behov for trygghet. Hva med å se på andre måter å skape denne tryggheten på?

Den store forskellen på før og nå er alle tankene vi skaper om maten.

Helt unødvendig. Vi tror at vi er avhengig av å spise det vi har lyst på til enhver tid, mat som er søt og god. Hvor mange ganger hører vi uttrykket, "men det liker jeg ikke"! Ok, hvor godt må du like noe for å kunne spise det? Det handler om overlevelsen din, næringsstoffer, informasjon til genene dine, evnen til å holde seg frisk eller bli frisk. Hvor  mye må du egentlig "like" maten for å se de andre gevinstene? Vi snakker uansett kun om naturlig mat, og den er faktisk ganske god i utgangspunktet.

Se på urbefolkning, hvor mye variasjon i kostholdet har de egentlig tilgang til? De må spise det de til enhver tid finner ute i naturen lokalt. Utenom sesongvariasjoner er det begrenset hvor variert det kunne bli. Det var uansett variasjoner innenfor et smalt spekter av røtter, planter og animalske kilder. Men jeg tror neppe at de lagde så mye tanker om hva de ikke hadde tilgang til. De var fornøyd med å finne mat nok til å overleve. Slik er livet i sin enkelhet, sin rene natur.

Hvorfor komplisere det så voldsomt mye mer enn det?