Kronisk sliten - psykisk eller fysisk årsak?

Vi trenger et paradigmeskifte i måten vi ser på kronisk energisvikt. Der vi kan se helheten ved mennesker og ikke bare hvordan vi kan sette de i ulike båser.

Det er mange grader av slitenhet. Fra de midlertidige og milde, til kronisk utmattelse som varer mer enn 6 måneder. Diskusjonen på hva som kan være årsaker og rett behandling skaper mye engasjement og følelser.

Ingen liker å ble mistenkligjort, der psykiske årsaker lett blir omgjort til innbilte tilstander. I det ligger også jakten på fysiske markører som kan påvise noe vi ser på som reelle årsaker. 

Det er nå på tide med et paradigmeskifte i synet vi har på kronisk energisvikt. Enten det er litt slitenhet eller total utmattelse. Vi kan si at det er vidt forskjellige mekanismer som ligger bak, samtidig som det er mye felles. Det vi har felles er mekanismene for energiproduksjon og hva som kan hemme denne på ulike måter.

Grunnen til at vi trenger et paradigmeskifte er skillet vi har lagd på årsakene. Er det en psykisk grunn eller er det en fysisk. Jeg vil ta deg i en retning der dette skille ikke eksisterer på den måten vi ser på det i dag.

Med fysiske årsaker tenker vi gjerne på hva som kan avdekkes via prøvetaking. Her kan vi finne endringer på ulike markører som signalstoffer, hormoner, ernæringsstatus, organiske syrer og infeksjoner.

Finner vi noe her kan det peke mot en fysisk årsak, og vi har fått en knagg å henge slitenheten på. Det vi imidlertid ikke vet noe om er hva som kom først. Er prøveresultatet et resultat av lite energi, eller er det årsaken til energien forsvant. Her er det lett å mistolke eller bare se en liten del av bilde.

Med psykiske årsaker tenker vi på det som ikke kan måles på prøvetaking. Der alt tilsynelatende er normalt, men formen likevel dårlig. Det tolkes da lett at alt sitter i hodet, og vi har bare innbilt oss problemet.

Med psykisk tenker vi fort på tankesystemet vårt. Det er gjennom dette vi opplever virkeligheten som vi kaller livet. Alt vi sanser og opplever tas inn og registreres gjennom tanker og bevissthet. Avhengig av hva hjernen gjør med informasjonen får vi ulike reaksjoner.

Med moderne teknologi vet vi mer om hvordan hjernen og nervesystemet fungerer. Der aktivitet i tankesystemet også gir fysisk synlige aktivtet.

I de urgamle delene av hjernen sitter både det autonome nervesystemet og stressresponsen vår. Aktiveres amygdala og det limbiske systemet setter vi igang en lang rekke fysiske reaksjoner i kroppen. De kan være lette å måle eller mer kammuflerte.

Lavgradig aktivering av stressreaksjoner kan ulme i bakgrunnen uten å være så synlig. Likevel påvirker de signalstoffer, immunforsvar og fordøyelse/ tarm.

Den psykiske og fysiske delen av oss er koblet direkte sammen gjennom tanker og følelser. Den ene eksisterer ikke uten den andre, de er ett. For noen gjør dette bildet mer komplisert. Det blir flere elementer å ta hensyn til.

Jeg tenker derimot at det blir enklere når vi ser hele bildet. Da har vi også forklaringer på de uforklarlige symptomene vi opplever.

En forklaring som går via ubalanser i det autonome nervesystemet. Ubalanser som vil påvirke alle deler av fysiologien vår. Fra hormonproduksjon, søvn, energi, fordøyelse til immunforsvar.

En behandlingsmetode, protokoll eller strategi trenger å ta hensyn til dette. Ved å se på alle aspektene ved helse og energistatus. Fra mitokondrier via stoffskifte til nervesystem og til søvn.
Da kan vi kanksje også lettere knekke koden på hva som skal til.
Hva bør vi prioritere?
På hvilken måte?
Med hvem?

Med energirik hilsen

Tor