Men at nedgangstider gir bedre allmenhelse var bare den ene interessant delen av undersøkelsen. Den andre var dataene på hva som hadde skjedd, nemlig en gjennomsnitts reduksjon i vekten på 5,5 kg i denne 5 års perioden. Egentlig overraskende at denne endringen ikke var større med tanke på helseeffekten, men greit nok. Det andre som var enda mer overraskende var nedgangen i kalori inntaket som var på nesten 20 % i samme periode.
Nå kjenner ikke jeg tallene bak undersøkelsen, men om vi er forsiktige og sier at kalori inntaket før nedgangsperioden lå på 1800 kcal om dagen, og at det etter en snau 20 % reduksjon lå på 1450, så blir det et kalori underskudd på 350 kcal om dagen.
Om vi igjen tar i litt forsiktig og sier at den reelle nedgangsperioden bare varte 4 år og ikke 5, så blir det 1460 dager med kaloriunderskudd. Der det totalt har vært 511 000 kcal mindre enn før perioden startet. Problemet nå er at dette kaloriunderskuddet tilsvarer 73 kg fett pr innbygger, mens de bare gikk ned 5,5 kg....
De gikk altså ned snaue 4 gram om dagen, der kaloritallet burde tilsi at de gikk ned 50!
For alle forkjempere av at kalorier er hva du bør telle om du ønsker å gå mye ned i vekt, så forteller vel dette at det er en sannhet med store modifikasjoner. Der kroppen som en levende organisme tilpasser seg kalori inntaket ved å justere forbrenning slik at balanse opprettholdes så godt som mulig.
Det andre interessante her var en kraftig økning i nevropati, en MS lignende nervesykdom. Der mye tyder på at kaloritapet også gav en mangel på mikronæringsstoffer i kostholdet som igjen førte til nerveskader. Ingen spesielt god ide å slanke seg med stort kalorikutt over lengre tid altså...
Link til hele VG artikkelen her