Mysteriet Fibromyalgi, kroniske smerter og Nobligan.

Fibromyalgi regnes som en kronisk smertesykdom, eller smertesyndrom med ukjent årsak. Med kronisk menes en tilstand som har vart i over 6 måneder. Det er lett å tolke begrepet kronisk som noe varig livet ut. Noe som ikke kan reverseres eller bedres nok til å bli symptomfri.

Det er også funnet unormale biokjemiske, metabolske og immunregulerende funn hos smertepasienter som viser at noe "unormalt" skjer i kroppen. Et annet kjennetegn er overfølsomhet for normal aktivitet og belastning av kroppen.

Dette har lagt grunnlaget for at fibromyalgi idag blir ansett for å være en forstyrrelse i sentralnervesystemets regulering av smerte. Det blir mer følsomt, smerten varierer på intensitet og lokalisjon (nervesystemet går jo alle steder i kroppen), og smertestillende som påvirker nervesystemet kan gi en god effekt for noen.

For kroniske smertepasienter kan det viktigste målet bli å finne smertestillende medikamenter som bedre hverdagen. Nobligan er et av disse medikamentene som for noen gir effektiv smertelindring, mens andre bare blir kvalm og dårlig av den. Ofte gir smertestillende som Nobligan og andre midler en midlertidig bedring, for så å miste effekten sin over tid.

Dette er naturlig da smertestillende ikke gjør noe med årsaken til smertene. De demper symptomene og når symptomene over tid blir sterkere reduseres også effekten av dempemidlene.

At årsakene til fibromyalgi ikke er avdekket betyr i praksis at effektive behandlingsprinispper glimrer med sitt fravær. Ulike typer smertestillende medikamenter blir det eneste alternative, og en permanent bedring fra diagnosen skjer bare i sjeldne tilfeller.

"Hva om vi ser på fibromyalgi fra et annet perspektiv? Hva om vi ser på tilstanden ut fra et smerteståsted framfor et diagnosested?"

Kunnskapen om smerte begynner å vokse seg stor. Vi begynner å få en god forståelse for hvorfor kroniske smerter oppstår og mekanismene som ligger bak. Denne kunnskapen nevnes sjelden når vi snakker om diagnoser som fibromyalgi. Da det framstår som om det er diagnosen som er årsaken til smertene. Dette er i mine øyne en feiltolkning som forhindrer at vi ser mot bedre langtidsløsninger enn smertestillende.

Hva vet vi så om kroniske smerter? 

1. De er ikke koblet til fysiske skader.
2. Vi kan se på smerter som en brannalarm som blir overfølsom for omgivelsene.
3. De er hjernen sitt alarmsystem som sier fra om at noe ikke er helt på stell.
4. De er ment å skulle sikre overlevelse ved at vi endrer adferd eller gjør tiltak.
5. De forsvinner når årsaken til at alarmen er borte, og normal følsomhet gjenopprettes.
6. Nær sagt alt av "trusler" både interne og eksterne kan løse ut alarmen.
7. Alle har sin egen unike kombinasjon av faktorer som påvirker "trusselnivået."

Denne videoen gir en enkel innføring i problemstillingene.

Når vi gjør unormale biokjemiske, metabolske og immunregulerende funn hos smertepasienter så tenker vi at dette er en årsak til fibromyalgi og lignende tilstander. Men hva om dette bare er konsekvenser av livet vårt? Der andre mekanismer skaper disse tilstandene, og en fibromyalgi diagnose bare er siste steget i denne prosessen?

Det vil bety at vi kan se på andre faktorer enn bare hvordan vi kan dempe smerteopplevelsen.

Kombinasjonen av faktorer kan begrenses til fem hovedgrupper, gjerne i kombinasjon med hverandre.

• kronisk mentalt stress, emosjonelle belastninger
• lavt stoffskifte ubehandlet
• mineralmangler/ ubalanser
• skjulte infeksjoner/ inflammasjon/ mage tarm
• lite søvn/ dårlig søvnkvalitet

Hvor mye som skal til for å aktivere alarmsystemet kan avhenge av genetiske disponeringer. Vi har noen medfødte faktorer som bestemmer reservekapasitet og tilpasningsevne.

"Kroniske symptomer og smerter kommmer når vi har brukt opp tilpasningsevnen vår. Dette er i mine øyne ingen sykdom eller grunn for diagnose. Vi er bare midlertidig oppbrukt!"

Kronisk betyr ikke for resten av livet. Det betyr bare at vi har hatt en tilstand mer enn seks måneder. Den kan i de fleste tilfellene bedres, og i noen tilfeller reverseres helt. Forutsetningen er at bakenforliggende årsaker avdekkes og rettes opp.

Behandling anno 2018 vil fokusere mer på hjernen som smertefabrikk, alarmsystemet som har gått amok og plastisiteten i nervesystemet som tilpasser seg livet vårt etter beste evne.

Der fokus vil være å rette opp ubalanser, finne skjulte infeksjoner, tilføre mer næringsstoffer, lage strategier for bedre nattesøvn og redusere opplevelsen av stress/ indre uro/ angst med bekymringer.

Vi trenger leger og behandlere som ser det komplette menneske, helheten og potensiale i oss, og at bedring er mulig. Det burde være første prioritet og fokus for enhver behandling av mennsker. Det er ingenting galt med oss.


Med gode ønsker for helse i 2018.

Tor Strømsnes



Linker til videre lesing:

https://www.retrainpain.org/norsk-h
https://www.painscience.com/
Nevroplastisitet i behandling
Nevroplastisitet i behandling II
Fibromyalgi og SIBO
Smertestillende skader tarmflora
https://selfhacked.com/blog/dr-jared-younger-cutting-edge-research-on-cfs-neuroinflammation-pain-and-fatigue/
https://nhi.no/sykdommer/muskelskjelett/ulike-muskelsykdommer/fibromyalgi-oversikt/

Kronisk symptombehandling

Hvis du er ute i en synkende båt som tar inn vann, hva ønsker du av hjelp?

a) jeg vil ha et øsekar!
b) jeg vil ha hjelp til å tette båten!

Det smarte valget er begge deler. Du trenger å få ut vannet, men også å stoppe lekkasjen. Hvis du bare får et øsekar har det en begrenset effekt, og du vil sansynligvis synke på et tidspunkt.

Innen behandling av kroniske symptomer er blodprøver og andre labtester ofte øsekaret. De kan finne en status på hvor du er og hva du mangler. Legen eller behandleren din gir deg det du mangler og du føler deg bedre.

Så langt er alt bra, men det viktigste gjenstår. Hvorfor har du den statusen på kroppen og de manglene? Hva er det som lekker ut, eller belaster systemet for mye, til at det opprettholder balanse?
Lekkasjer må tettes og årsaker må finnes. De fleste skjønner dette konseptet på alle andre områder enn helse.

Du kan forlate en synkende båt, men du kan aldri stige ut av din egen kropp og over i en annen.

Det betyr at vi trenger å ta vare på den kroppen vi har. Finne årsaker når den ikke fungerer som vi forventer. Supplere med ting den måtte mangle, men også se på hva som krever ekstra ressurser. Ofte er det vanskelig (eller umulig) å finne årsaker bak alt som skjer med oss. På den annen side har vi mye kunnskap om hva betingelsene for god helse er, og hvordan vi kan påvirke de.

Mangel på næringsstoffer, for lite søvn, aktivitet, sol, og for mye stress er faktorer som tømmer kroppen vår for overskudd.

Resultatet blir mangel på energi, hormonubalanser, depresjon, angst, kroniske smerter, mage/tarmproblemer og andre symptomer på ubalanser.

Du trenger ofte et øsekar som første tiltak, men deretter trenger du å få hjelp til å rette opp systemet igjen. Vi er ment å skulle være vedlikeholdsfrie, reparere oss selv. Det gjør vi også når forutsetningene ligger til rette for det.

Med beste helse

Tor

Mistenker du binyretretthet som årsak til kroniske symptomer?

Da kan dette være boken for deg!
Den er lagt ut til forhåndssalg, og planlagt utgivelse i midten av november.

Du får den nå til rabattert pris inkl. frakt.

Forhåndsbestill boken her.

Gir livsstilen deg kroniske smerter?

Det er mange som jobber ved datamaskinen dagen lang, med en sittestilling som gir muskulære utfordringer for kroppen. Dette er hva som skjer når du blir sittende i timesvis foran skjermen.

1. Bena behøver ikke lenger å holde deg oppe. I stedet er det korsryggen som får oppgaven med å takle kroppsvekten din, noe den aldri har vært designet for å gjøre over lengre tid.
2. Når hodet kommer for langt fram gir det økt belastning og stress på nakkemusklene som blir overaktivert.
3. Musklene som skal holde oss oppreist i mot gravitasjon blir svakere. Der "use it or loose it" prinsippet gjelder for alt som ikke blir stimulert nok. 
4. Økt belastning kommer på leddene fordi musklene ikke blir i stand til å avlaste og distribuere kraften bort. Det betyr stive ledd og svake muskler, helt motsatt av hva du skal ha.
5. Brystkassen faller ned når tyngdekraften tar over for musklene. Du får økt kompresjon på indre organer som lunger, mage og tarm.
6. Vagusnerven lider også under den samme kompresjonen, som kan påvirke signalføringen og funksjonen i det autonome nervesystemet.
7. I sum skapes en rekke ubalanser både muskulære og i nervesystem som påvirker daglig funksjon og prestasjon. Det gjelder alt fra dårligere pust til svak rygg.
8. 

 Dette er hva kompresjon forårsaket av gravitasjon kan gjøre med deg, og som lett kan skape kroniske smerter i muskler og ledd.

For å motvirke dette trener du kanskje på kvelden for å kompensere. En del av treningen skjer sittende på benk eller apperat. En del av treningen er på mage og bryst. Muskler som allerede er for korte og overaktive blir trent og styrket, mens den svake bakre muskelkjeden forblir inaktiv selv etter treningsøkten.

Ingenting av det du gjorde har fått deg ut av kompresjon og økt lengden i kroppen din. Du har ikke fått trent anti-gravitasjonsmuskelene. De lar seg nemlig ikke trene på den "normale" måten, som i verste fall bare øker kompresjonen i kroppen, og i beste fall gir et pusterom for å takle neste arbeidsdag.

Vi trenger å tenke trening i en ny kontekst, som gir nye løsninger og som kompenserer bedre for gamle problemer. Det trenger ikke ta mange minuttene om dagen!

tor@livsstilsmedisin.com

Skjelett og ledd slitasje

Det er mange som får slitasje på knær, hofter og korsrygg. Vi kan se på dette som vektbærende ledd, der mye av kroppsvekten blir lokalisert. Konsekvenser kan bli  smerter, nedsatt funksjon og eventuelt en operasjon som siste utvei.

Vi skifter ut ledd som er ment å vare livet ut.
Det er unødvendig slitasje. Vi er ment å kunne bli 100 år gamle med skjelettet og ledd intakte. Når vi opplever slitasjeskader på ledd er det grunner til det. Jeg skal se på en viktig årsak her, svekket tensegritet.

Hva er tensegritet?

Thomas Myers, forfatteren av boka Anatomy Trains beskriver det på en bra måte:

Tensegritet er en konstruksjonsform basert på spenning og kompresjon. Det er en konstruksjon der belastning blir fordelt likt utover hele struturen, og endringer et sted vil påvirke hele systemet. Under belastning vil den ryke på det svakeste punktet. En enkel forklaring på noe veldig komplekst.

«Biotensegrity at the cellular level allows the cell to mechanically sense its environment and convert mechanical signals into biochemical changes.»

Kroppen vår er bygget opp basert på biotensegritet. Hver lille celle er konstruert etter dette prinsippet, og videre opp til hele organismen. Vi kommer nærmere inn på konsekvensen av dette.

Hvordan takler du din egen kroppsvekt?

Vi er mange som har opplevd kink i ryggen bare ved en liten belastning. Smørpakka som skulle løftes opp fra benken, der vi bøyde og vridde oss samtidig. Eller lette løft fra gulvet som bare hogg til i ryggen. Hvorfor skjer dette?

Svaret er dårlig tensegritet. Når det blir stress på systemet, ubalanser, dårlig kommunikasjon mellom styringssystemet (hjernen) og kroppen, når ikke alle delene gjør sin del av jobben. Da blir ikke lenger kraften fordelt rundt, men lokalisert inn i enkeltledd. Vi får belastninger på ledd som vi ikke er designet for. Kraften blir sentralisert i stedet for spredt utover strukturen.

Hva er et skjelett?

Det er mange som tror at det er noe som holder oss oppreist. En grunn til det kan være anatomiske skjelett som Bob. Vi ser et skjelett som står oppreist av seg selv. Uten å tenke over at det skyldes støtte fra en stang opp i rumpa. Et virkelig skjelett ville ligget i en haug på bakken.

Den andre misforståelsen om skjelett er at krafoverføring skjer via direkte kontakt knokkel til knokkel.

Kneleddet er et eksempel på dette.

Tensegritetsprinsippet tar belastning ut av leddet og overfører den til mykvevet rundt.

Lårben og leggben "flyter" inne i denne konstruksjonen uten å skulle ha "hard" kontakt med hverandre.

Det er en grunn til at knær kan være smertefrie selv uten menisk. Ben mot ben teorien er kun reell når tensegriteten ikke er fullt til stede og avlaster leddene.

 

Hvor tung er du egentlig?

60 - 100 kg er en real vekt å drasse rundt på. De fleste av oss ligger mellom der et sted. Vi har likevel ikke noen reell følelse av denne vekten. Det vil si at vi klarer å bevege oss relativt lett, og føler ikke at vi "bærer" så mange kilo med oss. Unntaket er hvis vi hopper ned fra noe, eller skal dra oss opp. Da vår vi en følelse av at det er noe tungt her. Vi har en tyngdekraft som drar nedover.

La oss ta et eksempel.

Si at en person veier 80 kg. Det meste av denne vekten er over knærne, la oss si 80%. Nøyaktig nok til å lage regnestykket.

Det vil si at 64 kilo befinner seg over knærne, og hviler på to kneledd. Hvert kneledd har en lateral og en medial menisk. Med 64 kilo totalvekt vil det tilsi 16 kg på hver menisk.


Hvis du står på et ben (som når du går) blir det 32 kilo pr. menisk, og ved løping kan du gange med 2 igjen. Belastningen da blir 2x 64 kg (128 kg) pr. kne. Illustrer det med et par kettlebell på 16 kg. Ved løping må du ha 8 stykker plassert oppå leggbenet for å simulere belastningen. Når du går holder det med 4 kuler...

Det er ganske ekstreme belastninger kroppen vår utsettes for i daglig virke, uten at vi tanker over det. Grunnen til det er at det ikke oppleves slik. Vi føler ingen stor tyngde ned i knærne, eller følelsen av å dra på mange kilo. Det er takket være tensegritetsprinsippet der kraften fordeles utover og oppover. I motsetning til en blokk konstruksjon der nederste delene vil få hele tyngden direkte.

Men det betyr også at vi har et stort potensiale ved å feilbelaste og skape friksjon der det skulle vært smøring. Dårlig holdning er en faktor som over tid ofte gir ulike problemer. Kettlebell er forøvrig en glimrende treningsform for tensegritet!

Når vi gnager på egne ben.

Det vi kan kjenne er at kroppen ikke alltid oppleves som vektløs og smertefri. Vi får friksjon i ledd, slitasjeskader, degenerative formasjoner og forkalkninger. Ofte følger kronisk inflammasjon med på kjøpet siden kroppen får problemer med å reparere tilstanden igjen. Spesielt ved dårlig kosthold.

Økt friksjon og slitasje er en konsekvens av at kraftfordelingen svikter. Tensegritetsodellen brister, belastningen går inn i leddet i stedet for ut i musklatur og bindevev. Hjernen sier fra om at noe er galt ved å produsere smertesignaler. Smertestillende må til for å komme gjennom dagen, og vi får en kronisk tilstand etterhvert.

Inaktivitet og overvekt er med på å forsterke problemet, skjønt det gjelder i prinsippet oss alle.

Erchonia Percussor

Gjenoppretting av balanse og styrke

På samme måte som flere faktorer gjør at kroppen fungerer dårligere, er det også faktorer som gjør at den fungerer bedre. Når vi kan resette og gjenopprette funksjon og balanse i strukturen.

Det er flere måter å gjøre det på. Effektive måter som vi selv bruker på klinikken er percussor, laser og foundation trening.

Behandlingen vår er todelt med en del på benken, og den andre delen med øvelser som vedlikeholder resultatet.