MYTEN OM BINYRETRETTHET!

Jeg kjenner at jeg er klar for et oppgjør, eller kanskje enda mer et opprør mot myter og gammel kunnskap. Det er flere årsaker til det, men først og fremst skal vi unngå å sykeliggjøre mennesker ved å la de tro at det er noe galt med dem. 

 

Slitne binyrer er et eksempel på dette og jeg skal forklare hvorfor, og vi trenger å starte med noe basis kunnskap.

•  Hvordan fungerer fysiologien vår

•   Hva er egentlig normalt

•   Når blir noe unormalt eller galt

•   Hvordan blir vi «friske»

FYSIOLOGI

Fysiologien vår fungerer på den måten at alt som blir stimulert og brukt, vokser seg sterkere. Dette gjelder både for hjernen vår, indre organer og muskler.

En studie på taxisjåfører i London viser at de utvikler større Hippocampus enn andre individer i trafikken.  Hippocampus er som kjent hjernen sitt senter for langtidshukommelse, og taxisjåfører stimulerer den delen mye ved å huske veier og kjøreruter.

Kroppsbyggere stimulerer kroppen med ekstremt mye muskeltrening, noe som igjen gir ekstrem muskulatur. Både i volum og styrke, men på bekostning av utholdenhet.

Idrettsutøvere innen utholdenhet øker lungekapasitet og oksygenopptak til det ekstreme. Samme gjør fridykkere som kan være flere minutter under vann uten å måtte puste.

I motsatt ende ser vi at alt som ikke blir stimulert og brukt skrumper inn og vi mister funksjon (atrofi).

BINYRETRETTHET

I en verden av slitne binyrer så fungerer plutselig fysiologien vår motsatt. Det er økt bruk og stimuli som svekker dem. En interessant teori med tanke på hvordan fysiologien vår faktisk fungerer. Da er det også interessant å se på beviser for at det faktisk er sånn.

Vi har i snart 20 år prøvd å dokumentere at binyrer fungerer helt motsatt av andre organer, men aldri klart å finne bevis for det. Eneste «beviset» vi har er en bok fra 2001 skrevet av en amerikansk kiropraktor som lanserte teorien etter å ha studert sine egne pasienter. Beviset ble basert på spyttprøver som viste lave nivå av kortisol hos slitne mennesker. Mer om dette senere.

HVA ER NORMALT?

Biler kjenner de fleste til med tanke på funksjon og egenskaper (design).

Vil du si at det er noe galt med en bil om den får dårlige kjøreegenskaper med 4 punkterte dekk? Er den designet for å kjøre uten luft i dekkene?

Nei, det er en av forutsetningene biler har for å kunne kjøre. Fyll i luft og bilen kjører som normalt.

Er det noe «galt» med en bil om den stopper når tanken er tom? Nei, den er designet for å kjøre på drivstoff som må etterfylles. Når tanken er tom skal den stoppe. Slik er den designet.

VÅRT PERFEKTE DESIGN

Kroppen vår har også et design, og enda bedre, et helt perfekt design. Det reparerer og vedlikeholder seg selv fra de mest ekstreme skader og belastninger. Vi har utallige eksempler på det i fra både idrett og hverdagsliv. Samtidig er det mange faktorer som kan forhindre denne reparasjonen.

Vi er designet for god energi, god helse og friske kropper. Det er medfødt helse og vi har den i oss. Får du et sår behøver du ikke gjøre noe for at det skal gro. 

I stedet er det motsatt, du trenger å holde fingra unna fatet og la kroppen gjøre jobben. Får du influensa legger du deg under dyna og venter på at immunforsvaret har gjort jobben med å få unna virus. Det er ingenting du kan gjøre i den prosessen. Den går automatisk. Alt dette er logisk og vi skjønner at det er slik.

På andre områder derimot blir vi opplært til at det ikke er slik. Vi blir opplært til at det er vi som må gjøre noe for å bli friske, få tilbake energien, heale sårene og bli kvitt smertene.

Det er bare ikke slik vi fungerer! Jobben vår er å ikke ødelegge for systemet. Resten går av seg selv.

Vi er normale når vi fungerer i henhold til designet, og det betyr at når vi får:

• for lite søvn,
• for lite næringsstoffer
• for mye giftstoffer
• for lite avgiftning
• for mye stress eller
• for lite dagslys eller aktivitet

Ja, så er vi designet til å miste energi, bli depressive, få smerter, nedsatt hormonproduksjon og en kropp i ulage. Det er slik vi er designet, og det er ingenting galt i det. Det ville vært noe seriøst galt med oss om dette ikke skulle fått konsekvenser for funksjonen vår. For det er ikke slik vi er designet!

TILBAKE TIL BINYRER

Når vi opplever problemer med binyrer, stresstilpasning og hormonproduksjon så er det en rekke logiske årsaker til det. Ingen av dem har direkte noe med binyrene å gjøre. 

Her er noen av dem:

·         - Fritt kortisol i spytt synker ved en del immunreaksjoner og infeksjoner

       Den kan også reduseres for å beskytte cellen mot for mye aktivt kortisol.

·         - Binyrene er bygd opp av celler. Disse cellene er avhengige av energi som produseres i mitokondriene. I mitokondriene starter også produksjonen av kortisol. Nedsatt mitokondrie funksjon kan således hemme både binyrer og hormonproduksjon.

·         - Lave nivå av stoffskiftehormoner kan hemme binyrene fra å starte opp kortisolproduksjon om morgenen. Dette er påvist gjennom CT3M metoden. Den går ut på å ta en dose av stoffskiftehormonet T3 noen timer før de står opp. Det har vist seg å kunne dra i gang binyrer og kortisolproduksjon om morgenen da den skal være høyest. Fungerer ikke på alle, men noen har bra respons på dette tiltaket i følge "The CT3M handbook".

·         - Hjernen via hypofysen kan redusere signalet til binyrene via HPA-aksen, om den mener at kroppen er tjent med å koble ned. Dette ser vi blant annet ved noen kroniske stressresponser. 

·         - Ubalanser i det autonome nervesystemet som kontrollerer alle indre organer og funksjoner. En overaktivering av enten sympatikus eller parasympatikus kan gi en lang rekke diffuse symptomer vi ikke skjønner noe av.

Vi kan altså oppleve en kropp i ulage med en lang rekke kroniske symptomer inkludert lav hormonproduksjon. UTEN at det er noe GALT med oss. 

Vi fungerer fortsatt i henhold til et perfekt design, men kanskje ikke slik vi forventer å fungere.

For det vi tror er at alle dårlige forutsetninger og påkjenninger i livet skal gå upåaktet hen, og vi skal ha optimal funksjon uansett mengde stress, dårlig kosthold, dårlig søvn, infeksjoner, tarmflora, dårlig døgnrytme og for lite aktivitet. 

Det er bare ikke slik vi er designet! Like lite som en bil kjører fint rundt på fire flate hjul.

Biler trenger service og gode forutsetninger for å fungere som designet. De trenger luft i hjulene, bensin på tanken, skifte av luftfilter og tennplugger, bytte av støtdempere, hjullagre og dekk iblant. Får de vedlikehold og stell så kjører de fint videre.

Vi mennesker trenger også noen basis behov dekket for vedlikehold og service. Får vi det reparerer kroppen seg som den skal, vi produserer optimalt med energi og vi trives med livet.

NÅR BLIR VI OVERBELASTET?

Gjennom sport og idrett har vi sett hvor langt vår fysiske og mentale kapasitet kan strekke seg. Belastninger gjennom trening og konkurranser langt utover hva vi skulle tåle viser å gjøre oss sterkere. Både organer, muskler, sirkulasjonssystem, lunger og hjerne bedres og vi får økt prestasjon. 

Dette er fysiske forhold milevis over det vanlige mennesker opplever. Likevel er det de med normal aktivitet som plutselig får «slitne» organer. 

Det er vanskelig å se at dette henger på greip, noe det heller ikke gjør. Visst sliter vi både med diffuse symptomer, lite energi og nedsatt hormonproduksjon men da av andre årsaker. Når vi gjør tiltak virker disse via andre mekanismer enn vi tidligere har trodd.  Med flaks så treffer vi bra, og noen ganger gjør vi ikke det. Ved å se de reelle mekanismene bak symptomene blir det lettere å treffe med tiltak i første runde.

HVORDAN BLIR VI FRISKE?

Det kan begynne med å se at det ikke er noe galt med oss.
Hverken med binyrer eller andre deler. Det å tro at noe er galt gir oss ekstra stress, som bidrar til nedsatt funksjon i seg selv. Vi prioriterer tiltak på feil områder og overser de faktorene som kunne gitt en reell bedring.

Ja, binyrer er avhengig av kalium, natrium, magnesium, vitaminer og fettsyrer. På lik linje med alle cellene i kroppen vår. Det er ikke noe spesielt med binyrene. De er styrt fra hjernen via Amygdala, hypothalamus og det autonome nervesystemet. 

Hvis vi vil bidra til bedre binyrefunksjon er dette det første stedet å starte. Der stressresponsen i Amygdala må «slåes av» og nervesystemet balanseres tilbake til normal funksjon. I dette ligger også å få gjenopprettet normalt pustemønster, søvn og døgnrytme.

I stedet henger vi oss opp i laboratorieprøver som viser avvik på mange områder, og vi tror at dette er grunnen til at vi har problemer.

Vi ser ikke at prøvesvar bare er symptomer på hva som er galt. De er ikke kilden til problemet. 

Unntak kan vi se ved for eksempel lavt stoffskifte, infeksjoner og mineralmangler der prøvesvar gir direkte indikasjoner på ubalanser.

Ofte ser vi ikke skogen for bare trær. Vi blir lurt av noe som ser fornuftig ut, som binyretretthet. I snart 20 år har vitenskapen prøvd å påvise dette som en årsak til slitenhet og kroniske symptomer. Noe de aldri har lykkes med til tross for utallige studier på blant annet CFS, eller kronisk utmattelses syndrom. En tilstand som har helt identiske symptomer med det vi forbinder med binyretretthet.

Vi har nok kunnskap i dag til å hjelpe svært mange av de som sliter. Med å se på de reelle årsakene til slitenhet, tarmproblemer, søvnproblemer, smerter og hormonubalanser.

Det starter med å glemme gamle myter og se mot ny kunnskap, se at vi fungerer alltid som designet også når det ser ut som vi ikke gjør det.

MANGE GODE BEHANDLERE

Nå finnes det heldigvis mange gode behandlere der ute som hjelper mennesker med ulike metoder. Mitt tips til dem er å se det friske i mennesker. Slutt å si at det er noe galt med dem, for vi fungerer alle i henhold til designet. 

Bygg opp under det som er normalt, tilfør det som mangler, balanser nervesystemet, få slått av stressresponsen gjennom trygghet, og fyll  på med næringsrik mat.

Vi kan hjelpe mange på ulike måter og metoder, samtidig som det bør bygge på reelle årsaker. 

Da treffer vi lettere med gode tiltak, og får raskere resultater.

Med frisk hilsen

Tor Strømsnes

http://www.binyretretthet.info/


Lik og del! :)

Lite energi, overvekt, smerter og dårlig søvn? Her er løsningen!

Det er ikke din skyld at du sliter med dette!

Du kan ha fysiologiske ubalanser i kroppen som gjør at tiltakene du gjør ikke virker. Når kroppen er i ubalanse responderer den ikke på normale måter. Den reagerer heller ikke like godt på kosthold og trening som tiltak. Den lever sitt eget liv og kan virke håpløs å få skikk på.

Noen ubalanser kan det ta lang tid å rette opp, andre er enkle og raske å starte opp. 
Det er noen områder som gir større effekt enn andre. De danner grunnlaget for fysiologisk balanse i kroppen vår. Vi skal gå gjennom de 5 områdene, samt se på 2 andre som kan overstyre gode intensjoner med oppretting av de fem hovedområdene.

Her er en evidensbasert guide til gjenoppretting av fysiologiske ubalanser i kroppen.

 

1. Med  ECS mener vi EndoCannabinoidSystemet. Det er vårt innebygde cannbinoidsystem for justering av nervesystemet. Ja du leste riktig. Kroppen vår produserer sine egne cannabinoider som justerer responsen til nervesystemet. Flere faktorer kan nedjustere eller skaper ubalanse i ECS. Der kronisk stress er en hovedaktør som bidrar til ubalanse.

ECS er med å justere nivå av energi, smerter, søvn, stressrespons og inflammasjon. Av den grunn er det et svært viktig system å ha i balanse.

Det er flere måter å oppjustere ECS balanse, og den mest effektive er med CBD olje. I Norge er den desverre regnet som legemiddel uavhengig av dose, mens den har vært tilgjengelig på helsekost i Sverige fram til våren 2019. Samt ulike nettbutikker i utlandet.

En viktig ting å være klar over er at CBD olje kommer med og uten THC innhold. Hvis den er med THC uansett mengde, kommer oljen inn under narkotikaforskriften. Uten THC regnes den bare som en legemiddelsubstans.

Ved bestilling fra utlandet er det viktig å være 100% sikker på at den ikke inneholder noe THC, og få dokumentasjon på dette fra leverandøren. 

Det øker muligheten for import uten å få pakken stoppet i tollen.

2. pH og CO2 reguleres i hovedsak gjennom pusten. Overpusting (definert som mer oksygen enn du faktisk trenger) senker CO2 nivå, og oppjusterer pH for mye. Dette har en lang rekke negative fysiologiske effekter på kroppen. Inkludert overaktivering av det sympatiske nervesytemet, og tap av viktige mineraler.  Oppskriften på bedre pust er langsom pusting gjennom nesen. Der pustefrekvensen senkes til under 6 pust i minuttet ved hvile og normal aktivitet.





3. Fettsyrebalanse handler om tilstrekkelig med omega 3 i blodet. Det er dokumentert en lang rekke effekter av tilstrekkelig mengde med omega 3 i kroppen. Alt fra balanse på nervesystemet, vektnedgang, søvn, inflammasjon m.m. Gode kilder til omega 3 er fet fisk, tran eller ulike typer kosttilskudd.



4. Et annet navn på avgifning er Detox. Det er et belastet begrep av flere, og naturlige årsaker. Kroppen vår avgifter seg hele tiden gjennom leveren. Stoffer som blir skilt ut går via galleblæren og ut i tarmen, der den forhåpentligvis blir skilt ut via avføring. Samtidig er det ulike veier giftstoffer kan forlate kroppen vår, der noen kun går ut via svette gjennom huden. Andre blir utskilt gjennom urin.

En avgiftningsprosess har flere faser, fra frislipp av giftstoffer fra cellen, til transporten ut av kroppen.

Samtidig er den aller mest effektive avgiftningen å redusere inntak eller opptak av giftstoffer!!!!

Det gjelder hva vi eksponerer oss fra gjennom maten, kjemikalier, kosmetikk, deodoranter, vaksiner, luft, røyking og alkohol. Før du tenker på "detox" trenger du å rydde opp i belastningen du påfører kroppen din. Deretter legge til rette for at giftstoffer kan transporteres ut av kroppen via de naturlige veiene.

5. Uregulert blodsukker er en stor trussel for balanse i kroppen vår. Det gjelder både kronisk høyt blodsukker, og for store svingninger. Med uregulert blodsukker følger også høyt insulinnivå etter. Dette påvirker eller belaster mange av de fysiologiske prosessene i kroppen. Fra energiproduksjon, inflammasjon, oksidativt stress, hormonbalanser og søvn.

Kosthold er en faktor som påvirker blodsukker, men langt fra den eneste. Andre viktige faktorer er blant annet søvn, stress og aktivitet.

 

Det vi ser er at flere av tiltakene påvirker hver andre både på årsaker og symptomer. Derfor er det ofte ikke nok å se på en faktor. Vi trenger å se hele bildet og ha tiltak på flere fronter samtidig. Slik kan vi skape nok moment til at fysiologiske endringer kan finne sted.

Vi nevnte også at det er to andre faktorer som kan ødelegge for de gode tiltakene vi gjør. De kommer vi tilbake til i neste bloggpost.

Hilsen Tor

@livsstilsmedisin.com

Første kurs i ENERGIKODEN™ ble avholdt den 12. januar.

Det ble et svært velykket kurs om "Optimale mitokondrier". Engasjerte deltakere fikk innføring og en oppskrift til hvordan få bedre energi og overskudd. 

Deltakerne selv beskrev kurset slik:

Nytteverdi av materialet: 4,6 av 5 stjerner

«Fin helhetlig framstilling av et totalbilde med mange viktige elementer, som virker sammen i en helhet»

«Utrolig bra! Nyttig info – det vil synke inn.»

«Syns det var veldig bra, og fin presentasjon av temaet.»

«Bra innhold og godt forklart.» 

Kurset er for alle som sliter med lite energi, eller ønsker å bevare god energi livet ut. Mange har symptomer som hjernetåke, manglende restitusjon, muskelsvakhet, muskelsmerter eller nevrologiske symptomer. Mitokondriene spiller en rolle i alle tilstandene.

Om kurset

ENERGIKODEN™ er et evidensbasert samleverk. Formidlet som et energi og helsefremmende kurs for optimal helse. Kurset er laget for undervisningsformål, og er ikke ment som en erstatning for medisinsk hjelp eller til selvdiagnose.

Hvordan kan det hjelpe deg?

Du vil få en praktisk og gjennomførbar plan for bedre mitokondrie funksjon og mer energi. Tiltak som er tilpasset din egen situasjon og strategier som gjør at du kan lykkes med gjennomføringen.

Mitokondrier kan dobles i antall, de kan blir mer effektive, og de kan restituere og reparere seg bedre. De kan koble opp igjen en nedkoblet energiproduksjon. Alle fire trinnene kan bidra til å få en reell bedring i energinivået.

Neste kursdato: 26. januar.

Inkludert lunsj og kursmateriale: kr. 1750,-

Påmelding 26. januar

Se mer på: http://energikoden.no/

Kronisk sliten - psykisk eller fysisk årsak?

Vi trenger et paradigmeskifte i måten vi ser på kronisk energisvikt. Der vi kan se helheten ved mennesker og ikke bare hvordan vi kan sette de i ulike båser.

Det er mange grader av slitenhet. Fra de midlertidige og milde, til kronisk utmattelse som varer mer enn 6 måneder. Diskusjonen på hva som kan være årsaker og rett behandling skaper mye engasjement og følelser.

Ingen liker å ble mistenkligjort, der psykiske årsaker lett blir omgjort til innbilte tilstander. I det ligger også jakten på fysiske markører som kan påvise noe vi ser på som reelle årsaker. 

Det er nå på tide med et paradigmeskifte i synet vi har på kronisk energisvikt. Enten det er litt slitenhet eller total utmattelse. Vi kan si at det er vidt forskjellige mekanismer som ligger bak, samtidig som det er mye felles. Det vi har felles er mekanismene for energiproduksjon og hva som kan hemme denne på ulike måter.

Grunnen til at vi trenger et paradigmeskifte er skillet vi har lagd på årsakene. Er det en psykisk grunn eller er det en fysisk. Jeg vil ta deg i en retning der dette skille ikke eksisterer på den måten vi ser på det i dag.

Med fysiske årsaker tenker vi gjerne på hva som kan avdekkes via prøvetaking. Her kan vi finne endringer på ulike markører som signalstoffer, hormoner, ernæringsstatus, organiske syrer og infeksjoner.

Finner vi noe her kan det peke mot en fysisk årsak, og vi har fått en knagg å henge slitenheten på. Det vi imidlertid ikke vet noe om er hva som kom først. Er prøveresultatet et resultat av lite energi, eller er det årsaken til energien forsvant. Her er det lett å mistolke eller bare se en liten del av bilde.

Med psykiske årsaker tenker vi på det som ikke kan måles på prøvetaking. Der alt tilsynelatende er normalt, men formen likevel dårlig. Det tolkes da lett at alt sitter i hodet, og vi har bare innbilt oss problemet.

Med psykisk tenker vi fort på tankesystemet vårt. Det er gjennom dette vi opplever virkeligheten som vi kaller livet. Alt vi sanser og opplever tas inn og registreres gjennom tanker og bevissthet. Avhengig av hva hjernen gjør med informasjonen får vi ulike reaksjoner.

Med moderne teknologi vet vi mer om hvordan hjernen og nervesystemet fungerer. Der aktivitet i tankesystemet også gir fysisk synlige aktivtet.

I de urgamle delene av hjernen sitter både det autonome nervesystemet og stressresponsen vår. Aktiveres amygdala og det limbiske systemet setter vi igang en lang rekke fysiske reaksjoner i kroppen. De kan være lette å måle eller mer kammuflerte.

Lavgradig aktivering av stressreaksjoner kan ulme i bakgrunnen uten å være så synlig. Likevel påvirker de signalstoffer, immunforsvar og fordøyelse/ tarm.

Den psykiske og fysiske delen av oss er koblet direkte sammen gjennom tanker og følelser. Den ene eksisterer ikke uten den andre, de er ett. For noen gjør dette bildet mer komplisert. Det blir flere elementer å ta hensyn til.

Jeg tenker derimot at det blir enklere når vi ser hele bildet. Da har vi også forklaringer på de uforklarlige symptomene vi opplever.

En forklaring som går via ubalanser i det autonome nervesystemet. Ubalanser som vil påvirke alle deler av fysiologien vår. Fra hormonproduksjon, søvn, energi, fordøyelse til immunforsvar.

En behandlingsmetode, protokoll eller strategi trenger å ta hensyn til dette. Ved å se på alle aspektene ved helse og energistatus. Fra mitokondrier via stoffskifte til nervesystem og til søvn.
Da kan vi kanksje også lettere knekke koden på hva som skal til.
Hva bør vi prioritere?
På hvilken måte?
Med hvem?

Med energirik hilsen

Tor

ME / CFS - hva kan gjøres?

Tema:

Myalgic encephalomyelitis / Chronic fatigue syndrome (ME/ CFS) eller kronisk utmattelsessyndrom på godt norsk.

 

Det er en tilstand uten noen dokumentert behandlingsmetode, eller konsensus om hva som er årsak eller forebyggende for tilstanden. Det at vi ikke vet eller mangler kunnskap gjør det også vanskelige å få en reell bedring av energinivået.

Mitt syn på dette er at vi har lite nytte av hva vi ikke vet, eller kunnskap vi ikke har. Det høres kanskje logisk og opplagt ut, men likevel er meste av fokuset i behandling på hva vi ikke vet.

Et bedre spørsmål i mine øyne er å se på hva vi tross alt vet, og hva det kan brukes til.

WHO har oppsummert noen kjennetegn ved ME/ CFS:

 
1. A disorder of the central nervous system

2. Chronic low-grade inflammation, 

3. Increased levels of oxidative and nitrosative stress (O&NS)

4. O&NS-mediated damage to fatty acids, DNA and proteins

5. Mitochondrial dysfunctions have been found, e.g. lowered ATP production, impaired oxidative phosphorylation and mitochondrial damage. 

Vi ser da at kronisk lavgradig inflammasjon, økt nivå av oksidativt stress, skade på fettsyrer (typisk i cellemembraner) DNA og proteiner. Ubalanse i nervesystemet, samt mitokondrie dysfunksjon med nedsatt produksjon av ATP molekyler og skade på mitokondriene, kjennetegner tilstanden.

Puh, det er en bra runde med biokjemi! 

Det betyr videre at hvis vi skal ha en strategi som gir bedring av energinivået, så er det disse 5 punktene som må adresseres.

Der vi trenger å:

1. Rebalansere nervesystemet

2. Redusere lavgradig inflammasjon

3. Redusere grad av oksidativt stress

4. Reparere skader på fettsyrer, DNA og proteiner

5. Restituere mitokondrier og økte ATP produksjonen

Vet vi så noe om hva som kan gjøres med disse punktene?
Ja, her finnes det mye studier vi kan forholde oss til på alle punktene. Vi finner kunnskap, strategier og muligheter for bedring av alle disse punktene på ulike måter.

Utfordringen er at det ikke er en metode som vil fungere på alle, da vi har ulike årsaker som ligger bak de ulike punktene. Vi trenger derfor en analyse eller status sjekk for oss selv på hva som kan være viktigste område å jobbe med.

ENERGIKODEN™ er ment å være både analyse verktøy, og inkludere strategier for individuelle tiltak. Hvis en energikode skal leve opp til navnet sitt, må den håndtere alle former for energisvikt og slitenhet. Den må finne noen felles mekanismer som gjelder for alle i ulik grad. Enten vi er litt slitne, kronisk utslitt eller alle variasjoner i mellom.

ENERGIKODEN™ er ikke ment for å behandle diagnoser. Den er ment som en generell guide til optimale energinivå basert på evidensbasert kunnskap om de fem punktene nevnt over. Det betyr å ta hånd om alle de faktorene vi vet noe om, og som vi kan ha metoder for å bedre.

Hvis du er nysgjerrig på hva det kan bety for deg i praksis, ta kontakt for en samtale.

Med energirik hilsen Tor.


Referanser og linker

1. https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-veileder-pasienter-med-cfsme-utredning-diagnostikk-behandling-pleie-og-omsorg 
2. https://link.springer.com/article/10.1007/s11011-013-9435-x
3. http://www.me-foreningen.info/ 
4. http://energikoden.no/

Hva gjør oss så kronisk slitne?

De siste årene har jeg fått økt interesse for hva som gir oss mer energi og bedre helse. Når man jobber på klinikk og ser hundrevis av pasienter over et visst tidsrom, ser man også forskjeller på behandlingens respons.

Noen responderer bra, de gjør tiltak og blir friskere. Andre har tilsynelatende samme utgangspunkt, men responsen på tiltakene uteblir. I den senere tiden har jeg blitt mer opptatt av de vi ikke lykkes så godt med, og hvilke mekanismer som forhindrer en naturlig bedring.

Svært mange med kronisk slitenhet er opptatt av prøvetaking og prøvesvar.

Hva mangler jeg og hva trenger jeg?

I noen tilfeller finner man store mangler på mineraler eller vitaminer som kan forklare symptomene. Etter å ha fått tilført mer næringsstoffer begynner kroppen da å komme seg.

Dette er de enkle tilfellene.

I andre tilfeller er det også avvik på prøvesvarene, men ikke i den grad at de kan forklare alle symptomene. Det betyr at det er mange med samme type prøvesvar som ikke sliter i det daglige og har dårlig form. Her starter utfordringene for alle som jobber med slitne mennesker.

I teorien er det enkelt hvis man jobber systematisk etter en strategi som kan være følgende:

• sjekk ut stoffskifte for optimale verdier
• sjekk ut for mineralmangler og ubalanser
• sjekk ut for unormale hormonnivåer
• sjekk ut blodprøver for vitaminmangler
• sjekk ut for SIBO og lavgradig inflammasjon
• sjekk ut livsstilsfaktorer som søvn og stress 

  

Ofte vil prøvetaking bare gi en status på hvor kroppen er akkurat nå på en del parametre. De vil fortelle noe om hvordan du har tilpasset deg miljø og livsstil over tid. Hvor mye stress du har hatt, hvor bra kosthold du har hatt, hvor god søvn du har hatt, og mange andre miljøpåvirkninger i det daglige. Faktorer som kan tære på reservene og til slutt begynne å gi kroniske symptomer.

Prøvesvar gir en status men sjelden årsaker.

Derfor vet vi sjelden hva som egentlig er problemet med pasienter eller klienter som vi får inn. Men det vi vet en del om, er hva som skal til for at vi fungerer optimalt, er smertefrie og symptomfrie med nok energi i hverdagen. Det vet vi ganske mye om basert på forskning og klinisk erfaring. 

Vi vet hva som skaper god helse!

Likevel fungerer ikke alltid behandlingprotokoller og strategier i praksis. Eller motsatt, når vi fungerer bra til tross for avvik på prøver og testing. Når vi egentlig skulle vært i senga basert på prøvesvar, men har lite symptomer i det daglige. Hva er det egentlig som skjer med oss?

Her er min teori med 3 type klienter.

1. De som har gått lenge på ulike medikamenter. Det kan være syredempere, sovemedisiner, statiner, smertestillende, antidepressiva m.m.

Alle legemidler har bivirkninger, og etter en tid vet vi ikke hva som er symptomer på bivirkningene eller problemer som skyldes kroppens egne ubalanser.

Dette gjør behandling uforutsigbart der det som skulle gitt resultater ikke alltid gjør det. Det er også en grunn til å ha et bevisst bruk til legemidler, og vurdere om det finnes andre metoder å rette opp ubalanser på. Det kan gjelde for høyt blodtrykk, høyt blodsukker, reflux, søvn, nedstemthet og kroniske smerter. Se etter årsaker framfor å symptomdempe med legemidler.

2. En annen gruppe er de med langvarig kronisk stress, der hjernen på et tidspunkt har tatt en nedkobling av energiproduksjonen for å beskytte deg mot overbruk. 

Kronisk stress er en snikende tilstand som ikke alltid oppdages.

 

Den blir over tid en normal tilstand for oss. 

Så lenge de urgamle overlevelsesinstinktene tror at vi er mest tjent med å ligge i dvale,vil vi gjøre det.

Da handler det om å trygge urininstinktene og gradvis bygge opp tillit til at livet er trygt og energien kan slippes løs igjen. I det ligger også å få igjen naturlig god nattesøvn.

3. De som utvikler mitokondrie dysfunksjon av ulike årsaker. 

Energiproduksjonen skjer inne i mitokondriene der ATP molekyler er sluttproduktet. Vi skal produsere en viss mengde ATP ut fra hvert glukose eller fettmolekyl som kommer inn i sitronsyresyklusen. 

Mitokondrier kan hemmes av en lang rekke faktorer fra inflammasjon, næringsmangler, oksidativt stress, tungmetaller, legemidler m.m. I praksis vil det gi lite energi selv om stoffskifteverdier er ok, og selv om andre livsstilsfaktorer blir rettet opp.

Spesielt ved ME/CFS er mitokondriedysfunksjon et reelt tema, men sannsynligvis også ved flere former for slitenhet.

Det gjør at veien til bedring kan bli lenger, og at langsiktige mål fungerer dårlig som motivasjon for tiltak. Du vil aldri få resultatene som forventet eller så raskt som du ønsker. 

Den beste motivasjonen ligger derfor i de daglige gjøremålene. De du kan lykkes med hver dag, gjennomføre hver dag, og være tilfreds med hver dag.

Det er målene du er tjent med å  ha og som vil hjelpe deg også på lang sikt mot mer energi og bedre helse.

Har du gått lenge med kroniske plager?

Har du lite energi, dårlig nattesøvn, kroniske smerter, mage/ tarmproblemer, nedstemthet eller overvekt? Listen over hva mange sliter med kan være lang, og veien til hjelp kan oppleves som like lang.

En grunn til at så få lykkes med å bli bedre er hva man ser på som løsningen. Mange er på jakt etter en "kur", eller et legemiddel som kan fikse problemene. I noen tilfeller (spesielt de akutte tilfellene) er dette en god løsning. Du får noe som fikser problemet og du er frisk.

Problemet med de fleste kroniske tilstander er at de fungerer ikke på samme måten.

Det finnes ingen kur. Legemidler gjør lite med årsaken, og symptomene blir verre med årene.

Da er det lett å tro at "kronisk" betyr noe som vil vare livet ut, og at dette må du bare lære å leve med. Det er sannheten for veldig mange med kroniske plager og diffuse diagnoser.

Det finnes imidlertid også en annen måte å se problemet på. En måte som gir verktøy og muligheter for en endring av tilstanden. Stikkordet for bedring er akkurat "endring".

Kroniske tilstander kan ikke behandles eller fikses, de må endres!

Vi er genetisk genkodet til å være friske.

Hver eneste lille celle i kroppen har mekanismer for reparasjon, beskyttelse og fornyelse. Systemet fungerer perfekt når forutsetningene ligger til rette for det. Det store genprosjektet (the human genome project) som ble fullført i 2003 viste oss at gener sjelden er skjebnen. De påvirkes av miljøet, som inkluderer ytre faktorer pluss kosthold, søvn, stress og ikke minst tanker.

Du kan ikke tenke deg frisk, men du kan ha mye stresstanker som påvirker hormoner og kroppens alarmsystem. I den konteksten handler det mer om hva du ikke tenker på, som kan gi bedre forutsetninger for god energi.

I tillegg til kunnskap fra genprosjektet har det skjedd en revolusjon innen forståelsen av hjernen. Begrepet nevroplastisitet har endret mye av det vi før trodde var sant om hjernen vi ble født med. I dag vet vi at den er plastisk. Den endrer seg i forhold til bruken og vanene våre. Ingenting er konstant i måten den opererer på, og tilpasninger til livet vårt skjer hele tiden.

Du skaper bokstavelig talt den fremtidige hjernen din sekund for sekund gjennom dagen i dag.

Både gener og nervesystemet tilpasser seg miljø og livsstil 24/7 hele livet ditt. Dette er både en god og en dårlig nyhet. God fordi systemet er påvirkelig, og dårlig fordi det også gjelder på den negative måten med alle våre uvaner.

Sykdomsgener via disposisjoner må aktiveres for å gi symptomer. Hvis de forblir deaktivert kan vi gå friske gjennom livet til tross for arvelige disponeringer. Miljø og livsstil er med på å styre genutrykket, hva som blir aktivert eller forblir deaktivert. Hjernen styrer alarmsystemet (les kronisk smerte) og sier i fra når noe kan være truende for oss. Det gjelder også vårt indre miljø som kommuniserer med hodet.

"So, is everything determined by my genome?
No, your DNA is just one part of the amazing puzzle of who you are. When it comes to your health, other pieces of the puzzle include lifestyle and environmental factors, such as the food you eat and the air you breathe." Conclusion from the human genome project, 2003.

En kronisk tilstand kan vare helt til forutsetninger endres.
Får kroppen tilført nye ressurser, samtidig som triggerere til tilstanden fjernes, kan vi ofte se en bedring i symptomer. Det gjelder spesielt for diagnoser innenfor slitenhet og kroniske smerter. Vi vil alltid tilpasse oss endringer i miljø og livsstil. Det er slik vi er designet. Ingenting går upåaktet hen i livet vårt. Tilpasninger skjer konstant i sakte tempo selv om vi ikke er bevisst på dem.

Ressurser som kan endres er blant annet ernæring, søvn, stress, sosiale forhold og aktivitetsnivå. Det kan høres naivt enkelt ut, men bak tiltakene ligger det utfordrene prosesser som ikke er så enkle. 

Det handler om livet ditt, alle vanene dine, alt du tror på, og ikke minst alt du ikke ønsker å gi slipp på!

En behandlingsprotokoll som setter puslespillet sammen kan gjøre detektivjobben enklere.

Den er ment å skulle avdekke de viktigste hinderne for deg, individ tilpasset.

Symptomer gir en subjektiv indikasjon på hvor problemet kan ligge. Labtester gir en objektiv status på hva som skjer i kroppen din, og frisk faktorer handler om hvilke ressurser som kan endres eller tilføres systemet som gir bedre forutsetninger.

En endring krever akkurat det, endring!

Er du klar?

Referanser

https://www.ifm.org/functional-medicine/

http://reset.me/story/neuroplasticity-the-10-fundamentals-of-rewiring-your-brain/

https://www.genome.gov/pages/education/allaboutthehumangenomeproject/guidetoyourgenome07_vs2.pdf

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/27157963