mandag 19. mars 2012

Fleksibilitet og overlevelse

Innen neuro-lingvistisk-programmering (NLP) er det en forutsetning som heter at "fleksible mennesker har fortrinn frem for mindre fleksible". 

Hva dette betyr i praksis har jeg brukt litt tid på å skjønne, men i det siste har svaret stått tydelig fram. Jeg opplever nemlig to ytterpunkter av klienter. Ene gruppen er de som kommer inn og sier: "fortell meg hva som skal til for å bli frisk, så gjør jeg det", og andre gruppen som jeg kan fortelle samme tingen til, altså hva som skal til og de svarer: "ok, jeg skal prøve".

I den første gruppen eksisterer ikke ordet "prøve", og i den andre gruppen eksisterer ikke ord som " jeg skal få det til". Hva har så dette med fleksibilitet og overlevelse å gjøre? Vel, det meste...

Fleksibilitet handler blant annet om å kunne endre vaner.

Ene gruppen er i stand til å endre vaner, være fleksibel og danne nye mønster som fører til helt ny helsestilstand, andre gruppen vil gjerne men sliter med å få det til.

Om du har endt opp med en kronisk livsstilsykdom så er det vanene (eller uvanene) dine som har ført deg dit du er i dag. Hvis du er i stand til å endre disse vanene så øker du livskvaliteten din betraktelig og sannsynligvis også levetiden din.I motsatt fall går det mot slutten av livet både kjappere og mer ubehagelig enn nødvendig. Fleksibilitet er med på å sikre overlevelse for organismen, både når det gjelder tilpasning til miljøet og når det gjelder å legge av seg helseskadelige vaner.

Helsecoaching basert på NLP er et verktøy for endring av vaner. Der du kan få hjelp til å finne de ressursene du trenger for fleksibilitet, motivasjon, trygghet og strategier mot nye helsemål.


Så hvor fleksibel er du? :-)



fredag 16. mars 2012

Anbefalt boktips: Bekreftelsen

Normalt legger jeg boktips i menyen til høyre her, men denne boken er så viktig og bra at den fortjener mer plass. Dr. Sofie Hexeberg's siste bok innholder fakta om en rekke livsstilssykdommer pluss historier om pasienter som har blitt friske fra de samme sykdommene gjennom endring av kostholdet.

Dette er en bok som enhver lege eller behandler av mennesker med kroniske plager bør lese og ha liggende framme. Det er også en bok som personer med kroniske plager bør lese for å se hvordan de kan finne en vei ut av plagene sine.

Nå er det ikke spesielt ny kunnskap at sunt kosthold er viktig for god helse. Men de fleste mennesker vet fortsatt ikke HVA som er sunt i forhold til kroniske lidelser. Og at selv om du ikke har fått påvist noen matintoleranse så kan kroppen likevel reagere på matslag (som f.eks gluten), og du blir friskere av å kutte enkelte matvarer ut fra det daglige kostholdet ditt. Selv om alle prøver viser at det ikke skal ha noe å si. Til syvende og sist er det kroppen din som bestemmer hva som tolereres eller ikke!

Sofie skriver også en del om responsen og dialogen med andre leger og medisinstudenter som er interessante.

Sykdommer og plager som blir omtalt i boken er migrene og hodepine, epilepsi, høyt blodtrykk, overvekt og fedme, psoriasis, bekhterevs sykdom, diabetes, leddgikt, cøliaki, crohns sykdom, ulcerøs kolitt,  MS, matintoleranser, søvnvansker, PCOS og graviditet samt psoriasisartritt.



I boken blir også den private klinikken Verkstedet nevnt da noen pasienter trenger manuell behandling i tillegg til kostomlegging for å komme helt i mål med optimal helse. 

Verkstedet er en av de få klinikkene som har brukt lavkarbokosthold aktivt i behandlingsplanen gjennom flere år. Informasjonen til pasientene om hvorfor lavkarbokosthold er viktig og hva det gjør med inflammasjoner og smerter i kroppen skaper motivasjon til endring. Noe som er viktig for å komme i mål med annen behandling og gjør at prosessen går raskere. 

Innen behandling av kroniske livsstilssykdommer finnes det nå en fasit på hva som er riktig kosthold. 

Fasiten er lavkarbo, som igjen = naturlig mat slik vi er ment å skulle spise! :)

- Tor


torsdag 8. mars 2012

Paleo vs anbefalt diabetesmat - 3 mnd studie

I følge diabetesforbundet bør diabetikere spise mye fullkornsprodukter og lite fett for å kontrollere blodsukker, kolesterol og blodtrykk. Men hvor gode er disse rådene og hvor mye i tråd med ekstisterende vitenskap er de? Denne studien har sammenlignet et lavkarbo steinalderkosthold (paleodiet) med de tradisjonelle rådene.

Etter 3 mnd var det klare forskjeller på flere viktige helseparametre til fordel for paleo kostholdet. Noe som også mengder med klinisk erfaring har vist oss gjennom over 100 år med "lavkarbo" kosthold.

Typisk er det også at når man etter en testperiode går tilbake til normalt kosthold så endres verdiene tilbake til "normalt" (dårlige altså).



 CONCLUSION:
Over a 3-month study period, a Paleolithic diet improved glycemic control and several cardiovascular risk factors compared to a Diabetes diet in patients with type 2 diabetes.

  • lower levels of glycated haemoglobin (HbA1c)
  • lower levels of triacylglycerol
  • lower diastolic blood pressure
  • lower body-weight
  • lower BMI
  • lower waist circumference
  • and higher mean values of high density lipoprotein cholesterol


torsdag 26. januar 2012

STRESS - tar bokstavelig talt livet av deg!

Kronisk stress er en av de mest alvorlige tilstandene du kan utsette kroppen for. 
Grunnen er hvordan hjernen vår fungerer på med de +50 000 år gamle genene som styrer fight or flight responsen. 

Stress er pr. definisjon en livstruende tilstand der kroppen aktiveres til handling. Det kunne være aktivering for å fange mat eller for å unngå å bli til mat. I begge tilfellene fikk stressresponsen en utløsning gjennom fysisk aktivitet som nullstilte kroppen etterpå.

Vi har to faktorer å forholde oss til.
Det ene er stressfaktoren og den andre er stressresponsen. Dette er to faktorer som noen ganger henger sammen, og andre ganger ikke. Saken er at du kan utløse stressresponsen, altså utskillelse av stresshormonene adrenalin, noradrenalin og kortisol (som aktiverer kroppen til handling) uten å ha en reell stressfaktor!!
Dvs. at det holder med å TENKE på en stressfaktor for å utløse responsen. Når dette skjer er vi gjerne i ro samtidig, vi sitter i kø eller foran pc'n på jobben, er i tidsklemma, har sjefen hengende over oss, eller hva som helst annet som stresser tilværelsen vår. Den naturlig måten å reagere på i en stresset situasjon er å bli kvitt stresset med fysisk aktivitet (fight or flight). Problemet er at dette skjer jo ikke i dagens samfunn.

Du starter ikke å sloss med sjefen, går i gang med å knuse pc'n eller løper fra køen i joggesko. Du forholder deg rolig mens kroppen koker innvendig! Prosessene som da skjer er interessante, for hva er viktig når du er i stressmodus (som hjernen opplever som en trussel mot organismen)? Svært lite utenom å overleve neste 5 minuttene!!!

Fordøyelse er ikke viktig, immunforsvar er ikke viktig, reproduksjonsevnen er ikke viktig, sårhealing er ikke viktig...for om du ikke overlever neste minuttene har det lite å si hva som skulle skjedd neste døgnet eller uken. Så alle de funksjonene kobles kjapt ut eller reduseres under stress. Forskning viser videre at en rekke sykdommer og lidelser kommer i kjølvannet av stress, blant annet hjerte- karsykdommer.  Og ikke minst atherosclerosis plakk i årene som kommer ved økt belastning på åreveggene der det dannes små mikrorifter, som videre danner inflammasjon og økt kolesteroldannelse.


Er du flink med kostholdet sier du? Spiser kanskje lavkarbo uten å få noen effekter av det?
Vel, nå vet du en av grunnene til hvorfor. Uansett hvor flink du er med kosthold vil stress overstyre kroppen din, endre insulinfølsomheten, transportere mer glukose ut i blodet og stoppe enhver slankeprosess som du hadde tenkt deg!


Boken det er linket til under anbefales alle som vil lese mer om hva stress gjør med kroppen, basert på hva vi i dag vet gjennom dokumenterte studier.

Og helsecoaching kan selvsagt være en måte å få redusert stressnivået på gjennom bevissthet på alternative måter du kan agere på under press. :)



Why zebras don't get....

tirsdag 10. januar 2012

Kroniske smerter - og veien ut av dem!

De fleste som kommer til klinikken vår gjør det på grunn av kroniske smertetilstander. Der målet er å få redusert smerter og få bedre funksjon og livskvalitet. For de aller fleste er det mulig å komme i mål når de rette tingene blir gjort, både fra terapeut og klient sin side.

Det å skjønne hva som ligger bak smertemekanismene i kroppen er et godt verktøy mot en smertefri tilværelse. Vi har et gammelt operativsystem i hjernen vår (sånn ca 50-100 000 år gammelt) med en hovedfunksjon - nemlig overlevelse for organismen. Det betyr at den varsler fra når noe kan true overlevelsen! Dette er viktig å forstå. Noe annet som er viktig å skjønne er at ALT som gjør hjernen din utrygg kan tolkes som trussel mot overlevelse og igjen sette i gang alarmsystemet! Det interessante er å se på hva som kan skape en utrygg hjerne og hvordan den kan trygges.

Kronisk stress er en utrygghetsfaktor.
Hjernen har ikke noe stressfilter som skiller mellom hvorfor hormonnivåene av kortisol, adrenalin og noradranalin stiger i kroppen. Når de stiger så er det for å mobilisere kroppen til handling, og for et urgammelt operativsystem så var det pr. definisjon for å komme ut av en farlig situasjon. I dag har vi ikke samme farene rundt oss som for 50 000 år siden, men responsen i kroppen er den samme. 

Dårlig ernæring.
Får ikke kroppen det den trenger for vedlikehold og reparasjon blir den også utrygg. Du trenger å få i deg nødvendig inntak av protein, fett, vitaminer, vann, mineraler og antioksidanter. Dette er faktisk ikke så enkelt å få dekket inn via kostholdet som mange tror. Mulig ja i teorien, hvis du spiser naturlig mat og mye grønnsaker...noe de færreste klarer hver dag. I stedet er det vanlig å fylle på med karbohydrater i store mengder. Dette vet vi skaper lettere inflammasjon i kroppen som igjen trigger smerter.

Aktivitet.
Hjernen trenger å vite at du klarer å fange mat, og være sterk nok til å rømme unna farer. Her kommer trening og bevegelse inn i bilde. Hvorfor er trening bra? Jo, det sikrer overlevelse = du er trygg. 
Hvor sterk trenger du være? Nok til å trygge reptilhjernen din...
Nedsatt bevegelighet i seg selv kan altså være en smertetrigger. Og mobilisering av ledd og muskler med økt funksjon som resultat aktiverer mekanoreseptorer i vevet ditt som sender informasjon til hjernen om at her er alt ok, slapp av.

Dårlig holdning, skjevheter i kroppen.
Dette er noe som kan skape mekanisk stress på kroppens ulike strukturer, og som kan trigge smerter gjennom nociceptorene i nervesystemet. Det sender signaler til hjernen om ustabile ledd som er en potensiell fare for bevegelsesystemet.

Emosjonell angst.
På bakgrunn av alt som er skrevet over er vel denne opplagt. Føler du deg usikker og utrygg i omgivelsene så trigges smerter mye raskere enn om du er komfortabel med hvor du er og hvem du er. Meditasjon og coaching kan være hjelpemidler for økt indre ro.

Som du nå har sett så har kroniske smerter mange årsaker som bunner opp i det samme egentlig. Selv om det er uendelig mange variabler av det som er skrevet over her, inkludert fysiske skader og tarmproblemer. For å komme ut av smertetilstander så krever det derfor en sammensatt plan for de områdene som kan påvirke tilstanden for akkurat deg. Men det finnes alltid håp og en løsning. :-)

Mer om dette her---> Smerter og mental trening

fredag 25. november 2011

Hjernen har en hovedfunksjon - vet du hvilken??

Du tror kanskje at hjernens hovedoppgave er å tenke? Nope....

Hjernen er programmert til å skape tilpasningsdyktige bevegelser for organismen! Som igjen er avgjørnede for at en organisme skal overleve. Om du ikke kan bevege deg for å fange mat, eller flykte unna å bli til mat, så er du i en livstruende tilstand. I alle fall var det slik når hjernen og nervesystemet vårt ble utviklet for +50000 år siden. Nå kan vi bare gå på REMA for å jakte mat der den ligger klar for avhenting, og vi har ikke så mange rovdyr rundt oss til vanlig som prøver å omdanne oss til en bedre middag.

Problemet er at vi har fortsatt et 50000 år gammel operativsystem i hodet vårt, som reagerer på omgivelsene ut fra forhistoriske trusler og innkodete reaksjonsmønstre.

Hvilke konsekvenser har dette for det daglige livet da? Jo, blant annet ved kroniske smerter.
Når hjernen oppfatter eller innbiller seg at du er i en livstruende tilstand vil den sende ut smertesignaler for å kommunisere med deg. Budskapet er "gjør noe med den livstruende tilstanden"! 

Det kan f.eks være nedsatt bevegelighet, som pr definisjon er en livstruende tilstand for et urgammelt nervesystem. Nedsatt bevegelighet i seg selv er kanskje ikke nok for å slå på alarmen, men kombiner med f.eks kronisk stress.......og primalhjernen vår blir satt i kode rød...høyeste alarmberedskap.....og smerten river i oss. Vi vet i dag at all smerte har sitt opphav i hjernen, og om den velger å sende smertesignaler eller ikke er avhengig av hvor mye den føler at organismen er truet. Trygghet (på alle områder i livet) gir altså et rolig nervesystem der alarmen kan være av, til tross for visse svakheter og bevegelseshemmelser. 

Noe å tenke på om du lever med kroniske plager, smerter har alltid en sammensatt årsak.



onsdag 17. august 2011

Følelser og kroniske smerter

 Emosjonelle problemer er en viktig faktor for kroniske smerter.

Fra Robin Sharma's "The Greatness Guide" har jeg hentet følgende 10 råd som jeg ønsker dele med dere:

1. Vær den mest positive personen du kan tenke deg.
2. Vær oppriktig og ærlig.
3. Vær presis.
4. Si "vær så snill" og "takk".
5. Forvent lite -  gi mye.
6. Forlat mennesker i en bedre tilstand enn du fant dem.
7. Vær vennlig og kjærlig.
8. Vær en god lytter.
9. Vær lidenskapelig interessert i andre mennesker.
10. ~SMIL hver dag!

Husk at livets gavebord gir deg det du selv bringer til bords... :)

Er lite energi noe du HAR?

 Jeg har sjelden hatt store problemer med energinivå til daglige oppgaver. Komme seg ut av senga, gå på jobb, holde ut dagen og lande på sof...

Søk i denne bloggen

Om Tor Strømsnes