Vi har i dag en helt fantastisk akuttmedisin som gjør mirakuløse behandlinger når vi blir utsatt for akutte ulykker eller infeksjoner. Men når det gjelder behandling av kroniske sykdommer er status en litt annen. Bakgrunnen til det er tema i Dr. Jeffrey S. Bland sin bok "The Disease Delusion".
Et av de største mistakene innenfor helsesektoren i tidlige dager har kanskje vært ideen om at kronisk sykdom er uflaks som kan ramme hvem som helst.
Det fikk legemiddelindustrien til å fokusere på disse uheldige og hvordan de kunne lage medisiner som kunne dempe symptomene. "Uflaks" i denne sammenhengen betyr selvsagt genene dine som du er født med, og som man før trodde var din skjebne.
Hvorfor blir vi mer utsatt for kronisk sykdom når vi blir eldre?
Det finnes ingen dokumentasjon på at aldring i seg selv er skyld i kroniske sykdommer. I 1980 publiserte Dr. James Fries (professor of medicine at Stanford University) en artikkel som beskrev reservefunksjonen til kroppens organer, og hvordan den endrer seg gjennom livet.
I ungdommen har vi en kapasitet som overstiger et normalt behov for tilpasning. Vi har en "tilpasningskonto" som er helt fylt opp og som brukes når vi blir utsatt for ulykker, traumer eller sykdom.
Ved akutt stress kan f.eks hjerte og lunger øke kapasiteten 3-4 ganger i forhold til ved normal hvile, og det samme gjelder andre organer. Leverfunksjon gir oss mulighet for å tolerere miljøgifter, nakotika og alkohol. Nyrene gir mulighet å kontrollere blodtrykk, musklene gir mulighet for økt styrke og utholdenhet. Immunforsvaret med sin evne til å motstå og tilpasse seg infeksjoner, hjernen sin evne til økt hukommelse og kognitive funksjoner.
Alle organsystemer har sin egen reserve som responderer på kravene som miljøet rundt oss stiller.
Når vi blir eldre mister vi gradvis reservekapasiteten, det er ganske enkelt mindre inne på "tilpasningskontoen" vår. Graden av hvor fort vi mister denne tilpasningen blir vår biologiske alder, som kan avvike mye fra vår kronologiske alder. Vår biologiske alder blir således en markør for hvor utsatt vi er for kronisk sykdom uavhengig av hvor gamle vi egentlig er.
Dr. Fries hevdet videre at livsstilsfaktorer avgjorde den biologiske alderen, og at det utgjør det meste av forskjellen.
I motsetning til teorien om at genene var det som skapte sykdom blir det gradvis manglende tilpasningsevne til miljøet som er årsak.
Han fikk mye kritikk for sin hypotese, da det ikke fantes noen evidens for at den var korrekt. Men i 1998 fulgte han opp artikkelen med referat fra en studie som hadde pågått fra 1962 - 1986. Den besto av 1741 universitetsstudenter som ble fulgt på ulike parametre utfra biologisk alder og risikofaktorer de hadde i 1962 ved 43 års alder og neste sjekk i 1986. Resultatet var over 5 år i forskjell på når "alderssymptomer" inntraff i de ulike gruppene. Det gav et bevis på at miljø og livsstil spiller en betydelig rolle for utvikling av sykdom og når den inntreffer.
Den genetiske arven.
Vi har alle arvet et sett med gener som setter en ramme eller grense for hva som fysisk er mulig for oss. Men denne rammen er ikke en fast form der genene gir en uungåelig skjebne. Det anslås at i 98% av tilfellene bestemmes genuttrykket, altså hvilke gener som skal aktivere seg og hvilke som skal forbli deaktivert,
av miljø og livsstil. Faktorer vi selv kan bestemme over.
Svært få gener koder for kroniske sykdommer, men grupper av gener kan kode for disponeringer som kan aktiveres avhengig av hvordan vi lever. Eller forbli deaktivert livet ut.
Moderne medisin startet utvikle seg på midten av 1800 tallet. Et av temaene da var genenes påvirkning på sykdomsprossessen eller risikoen for å bli syk. De trodde livets tilfeldigheter bestemte sykdomsprosessen, altså hvilke gener du var så heldig å bli født med.
Fra den tid handlet medisinen mye om å hjelpe disse "uheldige" som ikke hadde genene på sin side. Det ble prøvd å produsere medisiner som kunne kompensere eller dempe effekten av genuttrykket, slik at symptomene kunne bedres.
I dag vet vi at det var en helt feil tankegang der årsaker ble utelatt
(siden det var tilfeldigheter!), og forståelsen for selve veien fram til kronisk sykdom ble neglisjert. Istedet kom fokuset på gode diagnoser (du har fått en sykdom) og kunnskap om hvilke legemidler kan dempe symptomene og gjøre livet litt bedre en periode.
Det vi i dag vet er også at sykdommer utvikler seg videre, symptomene blir sterkere, legemidlene blir flere, og etterhvert bivirkninger av medisiner som gir helt nye plager i tillegg til de gamle.
"Årsakene bak blir sjeldent adressert"
"The human genom project"
I 2003 var et helt spesielt prosjekt fullført, nemlig kartleggingen av alle menneskers gener. Forventningene til prosjektet var enorme. Det ble forventet at når vi fikk identifisert alle genene ville vi også finne hvilke gener som kodet for spesifikke sykdommer.
Det ble forventet at prosjeket ville vise at menneskearten hadde mange flere gener enn andre arter. Vi er jo tross alt mye mer komplekse. Det ble forventet likheter mellom individene, så hvis en genetisk variant var tilstede ved en sykdom skulle den være gjenkjennelig også i andre individer. Noe som ville ført til et gjennombrudd innen medisinen der en pille kunne rettes direkte mot en "gendefekt".
Vel, slik gikk det ikke.
Antallet gener var lang lavere enn forventet (ca 25000), ja faktisk lavere enn i enkelte plantearter. I tillegg har vi over 23000 gener felles med enkelte andre pattedyr. (nei vi er ikke SÅ unike).
Men det vi derimot har er millioner av varianter på hvordan disse genene skal uttrykke seg for det enkelte individ. Gener som responderer på miljøet rundt, og som enten aktiverer seg eller forblir deaktivert. Summen av dette gir seg uttrykk i ulike kroniske diagnoser som "plutselig" begynner å komme med alderen. Men der ubalansene har pågått i lang lang tid før det første symptomet kom.
Boka tar videre for seg de 7 kjerneprosessene som kan være i ubalanse og forårsake kroniske sykdommer om de ikke blir rettet opp og korrigert i tide.
Boka anbefales for alle som er opptatt av god helse, og spesielt til alle om jobber med klienter eller pasienter som har kroniske sykdommer eller plager.
Mer om Dr. Jeffrey S. Bland her
Dr. Bland var også grunnlegger av functional medicin i 1991, se mer her
Om Verkstedet Hadeland:
Klinikk Verkstedet skal hjelpe klienter til å bevege seg smertefritt, skape bedre helse og bidra til økt livskvalitet.
Måten vi
gjør det på er gjennom ulike verktøy innenfor bevegelsestrening,
funksjonell trening, kostholdsrådgivning, smerteundervisning,
coachingsamtaler for endring og stressmestring, samt pustetrening.
I tillegg
jobber vi strukturelt for å bedre leddbevegelser, skape smertedemping,
muskelavspenning/ balanse, samt oppretting av skjevheter og holdning. Vi
samarbeider med ledene aktører innenfor funksjonell medisin for å
avdekkke årsakene bak plagene dine, blant annet gjennom utvidet
laboratorietesting av mage/tarm, hormonubalanser og bakterieflora.
Vi har en
visjon om å hjelpe flest mulig mennesker til bedre helse gjennom en
transformativ prosess der klientene lærer å ta vare på seg selv gjennom
innsikt, kunnskap og ferdigheter.
